Den mongolske advokatforeningen ble stiftet så sent som i september 2013, og er med det trolig verdens yngste i sitt slag. Foreningen trekker frem Den norske advokatforeningen som et forbilde, og har svært lyst til å besøke Norge for å lære.
I november 2013 reiste jeg med Den transsibirske/transmongolske jernbanen fra Moskva til Beijing, og stoppet da noen dager i Mongolias hovedstad Ulan Bator for å klatre i fjellene øst for byen. På vei tilbake til togstasjonen fikk jeg en melding fra Marit Aschehoug i Advokatbladet. Marit hadde fått nyss om at jeg var i området, og lurte på om det var mulig å besøke vår mongolske søsterorganisasjon for å finne ut litt mer om dem. Det hørtes ut som en spennende utfordring, tenkte jeg! Gjennom Den statlige mongolske nummeropplysningen fikk jeg organisert et møte og skaffet en tolk, og noen minutter senere drakk jeg kaffe i “Juristenes hus” i Ulan Bator med president Batsukh Dorjsuren og generalsekretær Enkh-Amgalan i Den mongolske advokatforeningen.
Ønsket uavhengig forening
-Før vi stiftet foreningen hadde ikke Mongolia noen egen advokatforening. De ulike typene advokater var i stedet tilsluttet hver sine bransjeorganisasjoner, og disse bransjeorganisasjonene var i stor grad kontrollert av myndighetene. Manglende samordning og for tette bånd til staten var et problem. Å sikre advokatenes uavhengighet var og er en meget viktig sak for oss. Nå er vi mer uavhengige i vår virksomhet, sier president Batsukh Dorjsuren gjennom den mongolske tolken.
Stiftelsesmøtet fant sted 6. – 8. september 2013, i regjeringsbygget i Ulan Bator. Batsukh Dorjsuren ble valgt som president med 51,05 prosent av stemmene, for en periode på to år. 490 personer var til stede ved stiftelsen. Av disse var 196 privatpraktiserende advokater, 98 fra påtalemyndigheten, 98 dommere og 98 andre typer tjenestemenn. Medlemskontigenten ble fastsatt til 20 000 tugrik per måned, noe som tilsvarer ca. 70 norske kroner. Til sammenlikning er månedslønnen for en mongolsk dommer 2 millioner tugrik, eller ca. 7000 norske kroner.
De mongolske myndighetene anerkjenner foreningen, og har gitt den en rekke ansvarsområder. Foreningen skal selv få bestemme om en person skal få praktisere som advokat, ved at alle advokater må bestå en egen advokateksamen i regi av foreningen. I tillegg skal foreningen blant annet tilby etterutdanning til alle medlemmene, utarbeide retningslinjer for utøvelse av advokatvirksomhet og arbeide for å styrke advokaters rammevilkår.
-Totalt har foreningen 4568 medlemmer. Av disse er ca. 2000 privatpraktiserende advokater, opplyser president Batsukh Dorjsuren. Til tross for at Mongolia er verdens 19. største land målt i areal holder bare 400 av medlemmene som er privatpraktiserende advokater til utenfor hovedstaden Ulan Bator. Dette henger kanskje sammen med at over en tredjedel av landets befolkning bor i hovedstaden, og at en betydelig del av befolkningen utenfor hovedstaden fortsatt lever som nomader.
Norge er et forbilde
-Den mongolske advokatforeningen er helt nyetablert, og det er mye som må på plass før vi kan komme skikkelig i gang, sier president Batsukh Dorjsuren med en alvorlig tone. Akkurat nå er vi midt oppi en større flytteprosess. Den største bransjeorganisasjonen for mongolske advokater var tidligere samlokalisert med Mongolias høyesterett, men nå har foreningen fått egne lokaler i “Juristenes hus” i Ulan Bator. Foreløpig mangler vi det meste. Vi har verken logo, hjemmeside, e-postadresse, telefonnummer eller faksnummer. Vi er fulle av pågangsmot og ideer, men innser at vi trenger hjelp til å spisse og gjennomføre dem.
-Norge er et land vi ser opp til, forteller han videre. Båndene mellom mongolske og norske advokater er sterke, og i 2003 var en delegasjon med mongolske advokater på besøk til Norge. Den norske advokatforening og Utenriksdepartementet bidro også med økonomisk støtte til etableringen av et juridisk bibliotek i Ulan Bator, noe vi er meget takknemlige for (se egen sak nedenfor). Vi har mye å lære av vår søsterorganisasjon i Norge, og har svært lyst til å besøke dere. Inviter oss gjerne. Vi er takknemlige for all hjelp vi kan få!
FAKTABOKS: Mongolia:
Mongolia ligger i Øst- og Sentral-Asia, og er verdens 19. største land målt i areal. Folketallet imidlertid er bare så vidt over 3 millioner. Landet har verdens laveste befolkningstetthet (1,7 personer pr. km²).
Landskapet i Mongolia domineres av stepper, men består også av en del ørken og fjell. Landets høyeste punkt ligger 4374 meter over havet, mens det laveste punktet ligger 560 meter over havet.
Ca. en tredjedel av Mongolias innbyggere er nomadiske eller semi-nomadiske. Hovedstaden er Ulan Bator. Byen huser over en tredjedel av landets befolkning, og er verdens kaldeste hovedstad med en årsmiddeltemperatur på -2,4°C.
Mongolias rettsvesen består av høyesterett, aimag-retter (provinsretter), sum-retter (distriktsretter), retter i bydistrikter og spesialdomstoler. Høyesterett er landets høyeste rettsinnstans, og kan på forespørsel vurdere alle avgjørelser fra lavere domstoler (unntatt spesialiserte rettsavgjørelser) og avgi offisielle tolkninger av alle lover, med unntak av grunnloven. Grunnloven kan bare tolkes av en egen forfatningsdomstol. Kilde: Wikipedia
Et land i vekst
Under den kalde krigen mottok Mongolia betydelige økonomiske overføringer fra Sovjetunionen, en periode så mye som en tredjedel av Mongolias bruttonasjonalprodukt. Overføringene stoppet da Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991, og Mongolia opplevde en sterk økonomisk tilbakegang. Senere har imidlertid sitasjonen bedret seg noe. Landet er rikt på mineralressurser, særlig kobber, kull, molybden, tinn, wolfram og gull. Etter hvert har en rekke utenlandske aktører vist interesse for landet, og i følge flere personer jeg snakket med på Den mongolske børsen i Ulan Bator peker pilene nå oppover. Dette skaper muligheter, men også utfordringer. En nomadefamilie jeg besøkte i fjellene øst for Ulan Bator var i utgangspunktet positive til veksten, men fryktet samtidig at den tradisjonelle mongolske nomadekulturen kunne bli skadelidende, og at verdiene skulle forsvinne ut av landet. Sikkert er det uansett at den mongolske advokatstanden vil spille en sentral rolle i den fasen landet nå beveger seg inn i.
Norske advokater bidro til bibliotek
Norge og Mongolia ligger langt unna hverandre, og tradisjonelt har det vært lite kontakt mellom de to landene. I 2003 ble det imidlertid knyttet sterke bånd mellom norske og mongolske advokater. Advokatene Grete Larsen og Pål Johnsrud var i Ulan Bator og åpnet biblioteket i 2003. Samme år var en delegasjon med mongolske advokater på besøk i Norge for å lære. President Batsukh Dorjsuren i Den mongolske advokatforeningen husker begge begivenhetene godt, og trekker særlig frem den første kontakten.
-Jeg husker vi syntes det var en stor ære å bli kontaktet av Norge, og på vegne av Den mongolske advokatforeningen vil jeg takke dere så mye for hjelpen vi fikk den gangen.
Selv var han ikke med i delegasjonen som besøkte Norge, men han kjenner de fleste som dro, og i ettertid har det vært snakket mye om norgesbesøket. Den mongolske delegasjonen var tydelig imponert over det de så.
Hvordan står det så til med biblioteket, ti år etter?
-Biblioteket lever i beste velgående, forteller president Batsukh Dorjsuren. Biblioteket brukes av flere advokater i Ulan Bator, men kanskje minst like mye i forbindelse med juridisk forskning. En utfordring er imidlertid at en stor del av den juridiske litteraturen er fremmedspråklig, tilføyer han. Tilfanget av mongolsk rettslitteratur er begrenset, og språkkunnskapene likeså.
For tiden er biblioteket fortsatt plassert i de gamle lokalene til den største bransjeorganisasjonen for mongolske advokater, i det samme huset som Mongolias høyesterett holder til. Det var derfor ikke mulig å få tatt et bilde av biblioteket denne gangen. På sikt er imidlertid planen å flytte bibioteket til de nye lokalene til Den mongolske advokatforeningen i “Juristenes hus” i Ulan Bator.
-Akkurat nå er det mange ting som må gjøres, så vi er nødt til å prioritere det mest grunnleggende, for eksempel å skaffe oss en logo og en hjemmeside. Flyttingen av biblioteket står imidlertid også høyt på listen, avslutter president Batsukh Dorjsuren.
