- Hersketeknikker bør ikke være avgjørende

– Frivillighet er en kjerneverdi ved mekling, sa Solfrid Mykland Fjell, faglig ansvarlig for opplæringen av rettsmeklere i Norges domstolerm, under årets meklingskonferanse.

Siden 2022 har hun ledet Kompetanseløpet for rettsmeklere, hvor totalt 130 dommere har fullført en spesialisert mekleropplæring over ett år.  

Temaet for årets meklingskonferanse var «Makt og mekling - er rettssikkerheten i fare»? Konferansen blir avholdt i samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Norsk Mekling, Meklingsforeningen, Advokatforeningen og Juristenes Utdanningssenter.

Ny bestemmelse skal tilrettelegge for mekling

Ifølge Solfrid Mykland Fjell utgjorde såkalte «tvangsmeklinger» anslagsvis fem prosent av meklingssakene i 2025. Det tilsvarer cirka 150 av 3000 saker som havner på domstolenes rettsmeklingsbord. 

I 2023 ble ordlyden i tvisteloven § 8-3 endret fra at retten «kan» beslutte rettsmekling til at retten «skal» beslutte rettsmekling. Det er likevel viktig at saken egner seg for rettsmekling, presiserer Fjell.

– Vurderingen skal gjøres ut fra det som står i andre ledd i bestemmelsen: Det skal legges vekt på partenes holdning til rettsmekling og mulighetene for forlik. Det legges også vekt på ulikt styrkeforhold, kostnadene, tidligere meklingsforsøk eller andre forhold som gjør rettsmekling betenkelig.

Beslutningen kan ankes, understreker Fjell, og viser til rettspraksis som tydeliggjør at det skal gjøres en konkret vurdering av om saken egner seg for rettsmekling før en slik beslutning tas.

Mange saker har meklingspotensial

Ellensen opplever at partene har godt av å bli litt utfordret til å møtes ved meklingsbordet. Mange saker har potensial til å bli løst før de når domstolene, mener hun.

– I sin enkleste forstand handler jo mekling om å få parter til å snakke sammen, og for å få det til må de selv ha en motivasjon for dette. Vår oppfatning er imidlertid at bare det faktum at hjemmelen finnes, dytter i retning av mekling fordi det ikke holder å bare si nei. En avvisning av tilbudet om rettsmekling fra domstolen krever en begrunnelse fra advokatene.

Ellensen forteller at de har gjort en intern undersøkelse av dommeres erfaringer med rettsmeklinger besluttet mot partenes vilje. I cirka 50 prosent av sakene sa meklerne at forliksprosenten i tvangsmeklinger er lik som andre meklinger, mens den andre halvparten sa at forliksprosenten er lavere. 

– Totalt sett ser vi en noe lavere forliksprosent og noe mer krevende meklingsprosesser i de såkalte tvangsmeklingene.

Hun understreker at mekling må gjøres med varsomhet.

– Tvangshjemmelen kan være en ressurs fordi det ofte er et bedre alternativ for partene enn full hovedforhandling. Samtidig kan det skade legitimiteten til rettsmeklingsinstituttet hvis det brukes for mye. Det er viktig at det alltid gjøres konkrete vurderinger og at det ikke blir noen automatikk i at rettsmekling skal gjennomføres, sa hun, og minnet om at formålet med mekling er at partene skal finne en løsning som er i tråd med deres interesser. 

For å oppnå dette er det avgjørende med det som kan kalles meklingsgarantier:

– I rettsmekling vil ikke de vanlige rettssikkerhetsgarantiene gjelde, siden det er partene som inngår en frivillig avtale, som da for eksempel ikke kan ankes. Viktige meklingsgarantier skal sikre at rettsmekling blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Hun trekker frem kompetanse om meklingsfaget og har god kunnskap om interessenes betydning i konfliktløsning som den viktigste garantien.

– Øvrige garantier for gode prosesser er at er at det blir tilbudt mekling i rimelig tid, at det utvises nøytralitet og at partene forstår meklingsprosessen. Det er ikke nødvendigvis så stor forståelse blant mannen på gata hva mekling er, derfor er det også viktig at domstolene kan gi god informasjon om hva fordelene med mekling er.

Triks, press og hersketeknikker

Professor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Sverre Blandhol la frem en verktøykasse for hvordan håndtere typisk bølleoppførsel i mekling. Slik oppførsel kategoriserte han i tre grupper: Triks, press og hersketeknikker. 

– Det bør ikke være triks eller press som bestemmer prosess og resultat i en mekling. Hersketeknikker, som er en måte å gjøre makt gjeldende i en relasjon, kan også virke negativt inn på meklingsprosessen. Hvis du føler deg mindre, kan det hende at du tror at du har krav på mindre også. Slike irrasjonelle virkemidler bør mekler være oppmerksom på og bidra til å nøytralisere.

Blandhol trakk frem Trump som en frontfigur for bølleopptreden. Han mener mange blir en dårlig utgave av seg selv i møte med press.

– Trumps forhandlingsteknikker er veldig konkurransedrevne. I mange settinger er det å konkurrere helt legitimt. Men hvis man fokuserer overdrevent på posisjoner og å presse frem sine egne interesser, kan det føre til at den andre parten lukker seg, blir opptatt av sin posisjon og presser tilbake. Det skaper frustrasjon.

Hva kan vi gjøre istedenfor?, spurte han publikum i Gamle festsal på det juridiske fakultet. 

– Istedenfor å svare med samme mynt, kan man overse, omformulere eller sette navn på motpartens taktikk. Man kan også ta pauser, møtes i andre formater eller møte partene hver for seg. Det er ellers viktig å være forberedt, slik at man ikke blir tatt på senga. Dette handler både om våre egne og den andres emosjoner.

Det kan være effektivt å vise empati, supplerte Blandhol:

– Mange av de som oppfører seg som bøller, føler seg nok egentlig svake. En enkel ting man kan gjøre er å lytte uten å gi etter. Føler den andre seg forstått, blir det enklere å nå frem med eget budskap.

Håndtere krisesituasjoner

– Vi får ikke meklingskompetanse fra jussen, og heller ikke automatisk fordi vi blir dommere. Vi må tillegge oss kompetanse og planlegge gode meklingsmøter, enten det er rettsmekling eller mekling i saksforberedende møter. Man må være bevisst og mekle med respekt og kompetanse. Det handler om trening, refleksjon og det er å utsette seg selv for å bli evaluert, sier Bente LaForce. 

Hun er tingrettsdommer i Hedmarken og Østerdal tingrett og har lang erfaring som mekler i foreldretvister. Hun ønsker at det rettes fokus mot å heve kompetansen blant dommere som mekler i disse sakene, ikke bare de som rettsmekler. Hun eksemplifiserer slik: 

– Utgangspunktet er barnets beste - det styrer meklerne. Vi møter foreldre som opplever akutte kriser, og som verken kommuniserer eller lytter til hverandre. Midt i dette står det et barn som de ofte skal ta vare på samtidig. Det sier seg selv - det er krise. Mange foreldre tenker nok at mekling er noe de må gjennom fordi det er best for barnet. Men mange er der i livet at de ikke uten videre er klar for å mekle. Spørsmålet er hvordan vi forvalter rollen vår, når vi skal hjelpe dem til å se sine handlingsalternativ, uten å presse dem for mye.

LES OGSÅ

150 år med juridiske doktorgrader digitalisert

– Saker med samværsstopp er saker der det ofte haster med å få til bevegelse hos partene. Hensynet til barnet kan tale for å mekle fram i alle fall en midlertidig avtale, samtidig kan det være underliggende forhold som dommeren ikke får tak i med det første.

Hun påpeker at foreldrene ofte anklager hverandre for ulike former for omsorgssvikt. I dette har meklerne en autoritet som er både en ressurs og en risiko.

– I slike situasjoner bruker vi mange sider av oss selv, og vi skal vite noe om hva som er hensiktsmessig og hvordan vi oppfattes. Det er viktig å være klar over sin egen autoritet og påvirkning. Jeg er en tydelig dommer og mekler, og det er trolig både min styrke og min risiko.

LaForce understreker at meklere har makt til å bevege partene. Spørsmålet er: Hvordan bruker vi makten.

– Det er nok for mange forlik som har kommet på grunn av press fra dommere eller sakkyndig. Rettsmekling har blitt profesjonalisert i større grad enn mekling i foreldretvist. Uansett må vi oppøve oss meklingskompetanse, som blant annet omfatter det å forstå og ivareta maktubalanse mellom partene og evnen til å bygge tillit, sier hun.