150 år med juridiske doktorgrader digitalisert

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen har publisert en oversikt  over norske juridiske doktorgrader på sine nettsider. Avhandlingene er ført opp kronologisk etter disputasår og mange av disse kan leses i sin helhet. 

– Doktorgrader er en skattekiste av kilder med høyeste kvalitet som både advokater og domstoler kan bruke mye mer,  sier professor Johan Giertsen ved UiB til Advokatbladet.

Oversikten bygger på en tidligere utgave i Det juridiske fakultetsbiblioteks skriftserie, ved Hanne E. Strømø og Hilde Westbye. Giertsen og Vilde Lind Norvik har oppdatert den i år, med bistand fra de juridiske fakultetene i Bergen, Oslo og Tromsø.

Nærmer seg seks hundre

Per 13. oktober er det registrert 592 avhandlinger.

Den første kvinnen i oversikten, Agnete Weis Bentzon, disputerte i Oslo i 1969, 93 år etter Oscar Platou. Siden 2010 har kvinner tatt flertallet av gradene, 170 av 323.

Ph.d.-graden er ikke fagspesifikk slik dr. juris var. Oversikten tar derfor med alle ph.d.-grader som rapporteres fra en norsk juridisk institusjon.

Mange kjente navn

Frem til år 2000 er avhandlingene kategorisert i 25-årsperioder, deretter i femårsperioder.

I perioden 1950 til 1975 finner du blant annet arbeidene til Anders Bradtholm, Carl August Fleischer og Thor Falkanger, for å nevne et lite utvalg.

I perioden 1975 til 2000 kan du finne avhandlingene til for eksempel Mads Henry Andenæs, Fredrik Zimmer, Jan Fridthjof Bernt, Eivind Smith, Erik Boe, Lucy Smith, Jon Bing, Ole Gjems-Onstad, Hans Petter Graver, Magnus Matningsdal, Hanne Sophie Greve, Bjørn Stordrange, Jens Edvin Skoghøy og Geir Woxholth, samt en lang rekke andre kjente jurister.

Ferskt fra disputasene

Flere av årets avhandlinger tar opp spørsmål advokater møter i praksis.

Torkell Sætervadet disputerte ved UiO i april med en avhandling om trygdeskandalen og faren for rettsanvendelsesfeil på EØS-rettens område. Han finner at slike feil også oppstår på områder med ressurssterke aktører, som luftfartsretten, og konkluderer med at potensialet for lignende feil er betydelig.

Stine Winger Minde tok graden ved UiO i mars med «Selskapsinteressen i norsk aksjeselskapsrett». Begrepet brukes om styrets plikter, om grensene for aksjonærenes beslutninger og i ansvarsvurderinger, men er ikke definert i loven. Minde gir en samlet fremstilling av hva det vil si å handle i selskapets interesse.

- Uskrevet omgåelsesprinsipp

I Bergen forsvarte Vilde Vrålid i september avhandlingen «Omgåelse av tvingende lovgivning i norsk formuerett». Hun påviser et uskrevet omgåelsesprinsipp, der disposisjoner med omgåelsesformål kan settes til side på nærmere vilkår. Hun argumenterer også for at den objektive proformaregelen bør forstås som et utslag av dette prinsippet.

Blant de aller ferskeste gradene er Karsten Grimstads avhandling om ekteskapet som begrensning av den enkelte parts råderett (UiB, 25. september) og Torleif Eilert Aarres «Straffelovens vern av straffeprosessen» (UiB, 1. oktober).