Jusstudent fikk økonomiske midler til å starte et gratis ledelsesprogram for unge kvinner

Helt siden barne- og ungdomsskoleårene har jusstudenten Sophie Glenne Sermenghi (22) hatt et sterkt samfunnsengasjement. Lysten til å gjøre en forskjell for andre mennesker oppsto da hun som 13-åring ble med i Amnesty.

Sammen med to jevnaldrende kvinner grunnla hun i 2022 Women2Women Norway – et ledelsesprogram for kvinnelige videregåendeelever som ønsker å opparbeide seg et nettverk med ambisiøse kvinner fra hele landet.

Både den amerikanske ambassaden i Oslo og Erasmus + Ungdom, som er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, har stilt med økonomiske midler for å gjøre tilbudet gratis, slik at den enkeltes økonomiske bakgrunn ikke skal stå i veien for deltakelse.

I begynnelsen av mars ble den første konferansen for tjue utvalgte deltakere mellom 16 og 19 år arrangert.

En arena for ungt engasjement

På programmet sto workshops og foredrag, blant annet om økonomi og investering, cybersikkerhet, ledelse og entreprenørskap, «public speaking» og personlig utvikling.

– Deltakerne er i en alder som er veldig formende, der en rekke viktige veivalg skal tas. Mange på dette stadiet i livet har nok en tendens til å tvile på seg selv og sitt eget potensial – vi har jo alle vært der og vet hvordan det er. 

– Med W2W ønsker vi å gi dem en arena hvor de kan engasjere seg i saker som er viktige for dem, og gi dem verktøyene, relasjonene og mulighetene som kreves for å bli trygge i seg selv og for å bli gode ledere i fremtiden, forteller Sermenghi.

I årene som kommer vil deltakerne bli invitert til årlige «alumni-møter», i tillegg til at de vil bli inkludert i et nettverk med alle de unge lederspirene som har vært gjennom programmet.

Langt igjen til likestilling

Det var tilbake i 2019 at Sermenghi fikk inspirasjon til å starte et eget ledelsesprogram.

Dette året var hun nemlig én av et fåtall norske ungdommer som ble håndplukket av den amerikanske ambassaden for å delta på «Women2Women International Leadership Program» i Boston i USA. Ti dager ble tilbragt sammen med over hundre unge kvinner mellom 15 og 19 år fra mer enn tretti forskjellige land – alle med lederambisjoner og med formål om nettverksbygging.

– Et tilsvarende ledelsesprogram fantes ikke i Norge, sier Sermenghi.

Derimot er behovet så absolutt til stede – både i det norske samfunnet generelt, i næringslivet og ikke minst i advokatbransjen, mener hun.

– Mange snakker om at vi har kommet så langt i Norge og at det er lite å klage på når det kommer til likestilling. Det er jeg uenig i, for på mange områder har vi fortsatt en lang vei å gå. For eksempel ser vi jo en majoritet av kvinner på jusstudiet, men samtidig er vi underrepresentert både innen forretningsjussen, i styrer og ledergrupper.

– Styrevalg basert på utseende

Samtidig kan ren statistikk heller ikke forklare hvordan likestillingen er i realiteten, og hvordan mange kvinner opplever at holdningene i denne bransjen påvirker dem, mener Sermenghi.

– Førsteåret på jussen ble jeg valgt inn i en aksje- og forretningsjussgruppe, hvor flesteparten av medlemmene var menn. Jeg kunne ikke mye om aksjer fra før, men jeg var veldig lærevillig og motivert for å dyrke interessen min for faget. Senere fikk jeg høre at jeg ble valgt på grunn av utseendet mitt – rett og slett fordi de mannlige medlemmende syntes at jeg var pen. Sånt setter spor.

Like fullt er dette nok et symptom på en bransje som fremdeles fokuserer på utseendet til kvinner, men ferdighetene til menn, påpeker hun.

– Andre typiske eksempler er at en kvinne kan komme med sine refleksjoner i en forsamling, men at disse først blir lyttet til når en mann senere har gjentatt det samme. Det er heller ikke uvanlig at kvinner ofte opplever at de må være ekstra forberedt og kunne svaret på alt for å bli tatt seriøst, mens menn i mindre grad er redde for å bli dømt av andre for det de sier høyt.

– Oppfattes som sure

I tillegg er det mye viktig holdningsarbeid som gjenstår når det kommer til kjønnsroller, mener Sermenghi.

– Jeg har hatt flere lederverv, og jeg mener selv at jeg er en bestemt og handlekraftig leder. Dette er jo viktige egenskaper i en slik rolle, men innimellom har jeg fått høre at jeg fremstår som krass. 

Dette er ikke uvanlig for kvinnelige ledere, forklarer hun.

– Mens trygge og tydelige kvinner typisk blir oppfattet som kalde eller sure, blir menn med de samme egenskapene oppfattet som stødige og selvsikre. Der menn er korte og konsise i svarene sine på e-post, føler kvinner ofte at de må slenge på en smiley for ikke å virke sure.

– Disse eksemplene er selvsagt generaliserende, men de er nok illustrerende for situasjonen både i advokatbransjen og i samfunnet ellers. Slike handlinger og oppfatninger er ofte ubevisste, men de vitner like fullt om et kjønnsrolleproblem. Som kvinne ønsker jeg ikke å dempe stemmen min i frykt for å fremstå krass eller sur.

Kan være både varm og bestemt

Ifølge Sermenghi er det også viktig at kvinner ikke føler at de må vise mindre empati og ydmykhet for å bli tatt seriøst.

– For meg er det kjempeviktig at de jeg jobber med trives, og opplever at de kan snakke med meg. Dette mener jeg er gode lederegenskaper som man ikke skal undervurdere verdien av. 

– Man kan helt fint være en bestemt, tydelig og ambisiøs leder, men samtidig være varm, følsom og medmenneskelig overfor sine ansatte. I W2W står dette sentralt, og det er så viktig at det skapes bevissthet om det – uavhengig av kjønn.