Kroppen sa nei midt i klientmøtet

BODØ:

– Det var akkurat som om jeg mistet bevisstheten. Det er vanskelig å forklare, fordi jeg har aldri opplevd det før. Jeg tenkte helt oppriktig – dør jeg? Jeg satt i møte med to sårbare klienter, så jeg prøvde så godt jeg kunne ikke å la det påvirke, sier Kristin F. Hammervik.

Da møtet var over, skyndte hun seg det lille strekket bort til fastlegen i sentrum.

– Ordene kom ikke ut av munnen. Resepsjonisten tok meg med på et bakrom, men jeg tenkte umiddelbart at jeg ikke ville legge meg ned fordi jeg var redd for at jeg ikke ville klare å reise meg opp igjen, fortsetter hun.

Det var under et møte i fjor høst at advokat og Åsted Norge-ekspert Kristin F. Hammervik opplevde noe hun aldri hadde opplevd før. En slags frysstilstand hvor kroppen ikke responderte på signalene fra hjernen.

Toppet seg over tid

Den folkekjære bodøværingen har hatt en timeplan som har vært fylt til randen. Arbeid under press har vært den foretrukne arbeidsrytmen.

Rollene hennes kan i korte trekk oppsummeres slik: Advokat og partner i Advokatfirmaet Aga AS i Bodø, inntil i fjor leder av Bistandsadvokatutvalget, medlem i Advokatforeningens hovedstyre, medlem i kontrollkomiteen i Bodø/ Glimt og jussekspert i TV2s Åsted Norge.

På toppen av det hele flyttet barna ut, og katten måtte avlives. Det var kombinasjonen av mange ting som over tid gjorde totalbelastningen for stor.

Koster mye å være partner

– Vi har to jenter som har mange venner og det har alltid vært livlig hjemme hos oss. Plutselig var alle borte, og det etterlot et tomrom for oss begge, sier Hammervik.

På grunn av pendling til Oslo, innebar rollen i Åsted Norge i praksis to mindre jobbdager i Bodø. De øvrige dagene i uka gikk gjerne med til reiser, rettsmøter eller avhør, i Bodø eller andre steder i landet.

Hun forteller at dårlig samvittighet overfor både klienter og kollegaene snek seg inn:

– Det koster jo tross alt mye penger å være partner – skal jeg jobbe i Advokatfirmaet Aga i Bodø uten å være her, måtte jeg spørre meg selv. På et tidspunkt fikk jeg en forespørsel om partnerskap i et Oslofirma. Det var veldig fristende, men det føltes helt feil å skulle forlate flokken min.

Puste litt mindre

Hos fastlegen ble alle mulige prøver tatt, uten at diagnose kunne stilles. Samtidig var årsaken bak hendelsen klar: Hun hadde fått for mye oksygen og for lite CO₂, og hadde pustet feil over lang tid.

– Det som skjedde var egentlig det samme som et panikkanfall. Pusten gjør at det kjennes ut som at du kommer til å besvime. Selv om jeg ikke hadde underliggende angst, så hadde jeg stresspustet over tid, og det var det som gjorde at jeg endte der jeg gjorde.

Advokat-profilen var alltid skeptisk til at det egentlig gikk an å bli så utladet som hun kjente seg.

– Jeg har alltid tenkt at det aldri kommer til å skje med meg, og at det er noe som det er mulig å bestemme seg for, fordi jeg elsker jo det jeg gjør. Da går det helt fint med mye jobb, også i ferier.

Det skulle likevel vise seg at kroppen satte grenser helt uavhengig av egen vilje.

– Jeg har dessuten aldri trodd at jeg stresser særlig mye. Legen fortalte at jeg hadde hyperventilert, men jeg vet jo godt hva hyperventilering er. Og det hadde jeg ikke gjort, tenkte jeg. Men så forteller han meg at det over tid er mulig å puste for lite med magen, og for mye fra halsen og opp.

– Dette kalles stresspust, fortsetter hun:

– Dersom man gjør det for mye over tid, får man en stressreaksjon. Jeg gikk inn på Norsk Helseinformatikks sider og fikk det bekreftet. Løsningen er å puste rolig ned i magen, heller enn med brystet. Man må rett og slett puste litt mindre.

Deretter ble det en snarvisitt til Clas Ohlson:

– Legen rådet meg til å gjøre som jeg kanskje hadde rådet klientene mine om tidligere: Puste i en papirpose. Da dro mannen min og jeg til Clas Ohlson og kjøpte noen brune papirposer før lunsj. Jeg følte meg umiddelbart bedre fordi jeg visste hva det var. Så la jeg meg og dro på jobb dagen etterpå og det var borte. Det var så rart, forteller hun.

Sykemelding

Vi spoler tre uker frem i tid. Så slår det inn på nytt, en morgen på badet. Det blir en ny tur til legen, og derfra blir hun henvist til øre-nese-hals-lege. Krystallsyken ble raskt utelukket, en sykdom som hun hadde mistenkt.

– Jeg ble diagnostisert med PPPD (persisterende postural-perseptuell svimmelhet). Dette er en sykdom som tar minst fire måneder å bli frisk fra, forteller Hammervik.

– Jeg klarte verken å lese på skjerm eller i avis. For å bli frisk må man daglig gjøre mange øvelser og lykkes man ikke selv igjennom øvelser, tilbys man sykehusinnleggelse for å bli frisk. Hammervik lyktes heldigvis på egen hånd.

– Jeg er så stolt av kollegaene mine som brettet opp ermene og tok over mine klienter over natta, for de hadde fulle porteføljer selv. Mine klienter kom jo på toppen av det de ellers skulle gjøre, sier hun.

Hadde råd til å være syk

Hammervik fikk erfare hvordan Advokatforeningens sykeavbruddsforsikring, som hun frem til nå ikke hadde benyttet seg av, plutselig ble et helt nødvendig sikkerhetsnett.

– Jeg anbefaler alle i denne bransjen til å tegne en slik forsikring. Opplevelsen med både NAV og forsikringsselskapet var for meg udelt positiv. Rask svartid og en opplevelse av oppriktig forståelse og et ønske om å hjelpe meg i en vanskelig livssituasjon, sier hun.

– Det passet meg veldig godt fordi cirka fem til ti prosent av min samlede normale ukentlige arbeidstid er det som i snitt går med til Åsted Norge-jobben. Sykeavbruddsforsikring gir deg inntil 5500 kroner ekstra utbetalt per dag.

–  Nivået på utbetalingen bestemmer du selv, og dette kommer i tillegg til den sykelønn man får fra NAV, som per i dag tilsvarer en årslønn på tett under 800.000 kroner, fortsetter hun.

Forsikringen gjorde at hun hadde råd til å være sykmeldt.

– Jeg hadde tjent bedre om jeg var i jobb, men all den tid jeg hadde denne forsikringen, hadde jeg råd til å være sykemeldt så lenge som kroppen krevde det, uten noen økonomiske bekymringer – verken for min del personlig, eller for mitt ansvar som partner.

– Klientmassen var ute av hodet mitt

Jobben som bistandsadvokat og forsvarsadvokat er ingen ni til fire-jobb. Man jobber når klienten trenger deg, understreker hun.

– Jeg var redd for at jeg kom til å bli mer stresset over ikke å ha kontroll. Men det skjedde ikke. Det gikk forbausende fort over. Derfor er dette litt skummelt å si: Etter en og en halv måned, var klientmassen ute av hodet mitt.

Mens Arbeidstilsynet fokuserer på fullmektigenes arbeidstidsvilkår i særlig de store advokatfirmaene, er det lite fokus på at arbeidspress og stressrelaterte plager i like stor grad kan ramme de etablerte advokatene, påpeker hun.

– Dette gjelder akkurat like mye blant oss voksne. Jeg tror at mange i bransjen tenker at dette er en livsstil og at man har nærmest uant kapasitet. Men nå har jeg erfart at det kan være en skummel mentalitet, sier hun, og maner om at mental og fysisk helse i bransjen må tas på alvor.

– Min innstilling var at det aldri ville komme til å skje. Men når det kan skje med meg, kan det skje med alle.

Pust, søvn og sauna

Selv om 57-åringen nå anerkjenner utbrenthet som en reell tilstand, og at det er ufint overfor de som har blitt utbrent å tenke at det er en tilstand som det går an å tenke seg bort fra, holder hun fast ved at det er et «dårlig» ord.

– Jeg foretrekker å si «utladet», sier hun, og forteller at dagene fremover skulle handle om nettopp det å lade seg opp igjen.

– Etter et yogaseminar slo jeg av alt av varsler. Dersom jeg skal se hva som skjer på sosiale medier, e-poster og SMS må jeg aktivt gå inn og sjekke. Det kan jeg anbefale. Varsler er en stressfaktor, og det er veldig deilig å kjenne at jeg faktisk ikke trenger det, sier hun.

Hun har sagt fra seg ledervervet i Advokatforeningens bistandsutvalg et år tidligere enn planlagt, og hadde sin siste sending med Åsted Norge i slutten av april.

– Det var hardt og brutalt, men helt nødvendig, sier hun.

– Hva gjør du når du skal lade opp igjen?

– Jeg er mest fornøyd med at jeg sover lenger og bedre. Jeg tenker at jeg bør ha åtte timer, men det hender at jeg har ni eller sju, sier hun og utdyper:

– Jeg tror mye handler om å være bevisst signalene fra kroppen og det jeg i retrospekt ser. Jeg ser jo at jeg hadde dårlig søvnkvalitet før, og at jeg sov mye mindre. Så fortsetter jeg å være bevisst på kostholdet, og unngår å spise mat som jeg vet er dårlig for meg.

Et annet tiltak for oppladning er et innkjøp av en av en portabel, infrarød badstue, forteller hun, og viser et bilde av et slags telt med hull på toppen til å stikke ut hodet.

– Det er helt fantastisk og kan kombineres med isbading. Jeg kjøpte den mens det sto på som verst og jeg har fortsatt å bruke den. Det er sånne ting som dette som minner en på at man må ta vare på seg selv.

Hadde kanskje byttet beite fullstendig

To dager før Advokatbladet møter Hammervik i Bodø, ble hun takket av i festlig lag sammen med TV2, Mastiff og Åsted Norge på Lorry i hovedstaden.

– Jeg hadde med meg både mannen min og den ene datteren min. Det var godt og vondt på en gang, men mest av alt kolossalt trivelig. Så nå er TV-jobbing foreløpig et lukket kapittel, sier hun.

Samtidig utelukker hun ikke vikaropptredener i Åsted Norge eller annen TV-jobbing dersom muligheten skulle by seg. Tiden i Åsted Norge ga henne smaken på samarbeidet i en redaksjon.

– Jeg har erfart at jeg liker veldig godt samspillet i en redaksjon og den tilliten man må ha til at alle gjør sin jobb. Ved det har jeg funnet ut at jeg er en lagspiller. Det er det jeg kommer til å savne mest. Det er lite lagspill med kollegaer i advokatyrket. Hadde jeg vært yngre hadde jeg kanskje skiftet beite fullstendig.