Sterk uenighet om fredsprisen: - Ikke overraskende 

Den 9. oktober kunngjorde Den norske Nobelkomite at Nobels fredspris for 2026 går til tidligere dommer i Den internasjonale straffedomstolen, Navi Pillay.

Valget av den sør-afrikanske tidligere advokaten, som nå er 85 år gammel, er et godt valg, synes Constance Jessen Holm, leder av Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

- Dette sender et tydelig signal i en tid hvor det blir stadig viktigere å stå opp for våre grunnleggende demokratiske institusjoner. At prisen kritiseres fra enkelte hold, vitner om at det er en viktig pris, og sender et signal om at fredsprisen ikke kan kjøpes for penger eller gjennom politisk press, sier hun, og utdyper:

- Fredsprisvinnerens syn på hendelsene i Gaza er ikke overraskende noe som deler publikum, slik konflikten i Midtøsten generelt gjør det. Det at Pillay har vært en tydelig stemme over mange år, og belønnes for det, gir håp til de som lever i krig og konflikt, og sender et signal om at folkeretten fortsatt er og skal være bindende, sier Holm.

- Har utvidet folkerettens nedslagsfelt

Nobelkomiteens leder, Jørgen Watne Frydnes, sa at årets fredsprisvinner har utvidet folkerettens nedslagsfelt da han kunngjorde vinneren fredag i forrige uke.

«Hun har vært høyesterettsdommer i Sør-Afrika, dommer ved Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda, og dommer ved Den internasjonale straffedomstolen. Hun har tjenestegjort som FNs høykommissær for menneskerettigheter og var inntil nylig leder av FNs uavhengige internasjonale granskningskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet. I dag er hun dommer i Den internasjonale domstolen, i saken der Myanmar står anklaget for folkemord.

Gjennom sitt virke i sentrale internasjonale rettsprosesser har hun vist hvordan juridiske instrumenter kan tas i bruk for å heve terskelen for krig og vold. Navi Pillay har også bidratt til å styrke folkerettens institusjoner. Hennes uavhengighet, kompetanse og prinsippfasthet har gjort henne til en av vår tids mest respekterte folkerettsjurister.»

- Det internasjonale rettssystemet er under sterkt press

Han påpekte også at i en tid preget av eksistensielle utfordringer, med flere kriger og konflikter enn på lenge, er internasjonal rett ikke lenger bare er et supplement til fred og sikkerhet, men snarere en uunværlig forutsetning.

«Likevel er det internasjonale rettssystemet under sterkt press og flere av dets institusjoner er under angrep. Vi ser en dramatisk dreining mot maktpolitikk, der rettslige rammer svekkes og respekten for lov og rett uthules. Når rett erstattes av makt, så undergraves forutsigbarhet, tillit og fredelig sameksistens.»

Med denne prisen ønsker komiteen å minne verden om at rettssystemet, både nasjonalt og internasjonalt, er selve ryggraden i et system som sikrer fred og ikke-voldelig konfliktløsning, fortsatte han.

- Svært verdig mottaker

Stortingsrepresentant Even H. Eriksen (Ap) nominerte selv Den internasjonale dommerforeningen og ICJ til Nobels fredspris.

Han er svært godt fornøyd med tildelingen, forteller han til Advokatbladet.

- Navi Pillay er en svært verdig mottaker av Nobels fredspris. Årets tildeling mener jeg er en viktig anerkjennelse av de institusjonene som hver eneste dag jobber for at konflikter kan løses gjennom rett fremfor makt og urett. Det var derfor jeg valgte å nominere Den Internasjonale Domstolen (ICJ) og Den Internasjonale Dommerforeningen. Vi trenger sterke institusjoner som kan bidra til å opprettholde den internasjonale rettsorden, sier Eriksen.

Han sier at han har respekt for at ikke alle er enig i tildelingen.

- Til kritikerne oppfordrer jeg likevel til å skille mellom politisk uenighet og respekten for internasjonale institusjoner. Folkeretten kan ikke bare være noe vi støtter når det passer inn i den politiske fortellingen, sier han.

I en tid der folkeretten utfordres fra flere kanter, mener han at det var både modig og riktig av komiteen å løfte frem en enkeltperson.

- Hun har viet sitt liv til rettferdighet, ansvarliggjøring og menneskerettigheter. Dersom de negative reaksjonene skyldes at prisvinneren har stått opp for folkeretten også i de mest krevende og politisk betente sakene, så understreker det egentlig bare hvorfor dette arbeidet er så viktig, sier Eriksen.

Trump: Uutslettelig flekk på Norge

USAs president Donald Trump har reagert sterkt på tildelingen. Han uttaler at han ville ha vært en mer verdig mottager.

På sitt eget sosiale medium Truth Social sa han at beslutningen setter en uutslettelig flekk på Norge.

«Jeg avsluttet åtte kriger, er nær ved å avslutte eller avgjøre to til, fikk tilbake alle de israelske gislene – inkludert de siste 28, både levende og døde – sørget for at hundrevis av gisler fra land over hele verden ble løslatt og sendt hjem, vant en krig i Venezuela og pågrep den brutale diktatoren som styrte landet på en så grusom måte, og hindret verdens fremste statlige terrorstøttespiller – Den islamske republikken Iran – i å skaffe seg atomvåpen – OG MYE MER! Likevel fikk verken jeg eller USA Nobels fredspris. WOW!», skrev Trump, ifølge The Independent.

Tildelingen møter også sterk kritikk fra Israel.

– Nå som Nobelkomiteen har belønnet den største løgnen i det 21. århundre, applauderer garantert Joseph Goebbels fra helvete, skriver Israels utenriksdepartement på X etter at Navi Pillay ble tildelt Nobels fredspris, skriver NRK.

- Hard debatt vil prege dekningen av fredsprisen

Statsviter og tidligere statssekretær Janne Haaland Matlary skriver i DN i dag at hun mener det er legitime grunner til USAs reaksjon.

Hun skriver om regelen i Romatraktaten som sier at bare de som kommer fra land utenfor et fungerende rettsvesen, kan ende som en sak i ICJ.

«Dertil kommer det andre meget kontroversielle temaet ved denne tildelingen, nemlig Pillays rolle som sjef for FN-kommisjonen som undersøkte folkemordanklagen mot Israel og konkluderte med et ja. Denne konklusjonen er et av de mest polariserende og omstridte temaene internasjonalt, for folkeretten er ingen oppslagsbok, men beror på tolkning. Den harde debatten om dette vil prege dekningen av fredsprisen. Politisert jus, skriver Wall Street Journal», kommenterer Matlary.

Hellestveit: - Smart tildeling

Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit debatterer tildelingen på sin Facebook-profil.

«Pillay har arbeidet med menneskerettigheter og internasjonal strafferett. Mange med den disiplinære orienteringen vil tolke folkemordkonvensjonen i et annet lys enn humanitærrett / krigens folkerettsjurister (mine egne fagfeller). I tillegg til skillet mellom ulike stater her (USA, Israel mm som ønsker snever tolkning av hva som utgjør folkemord under konvensjonen, og afrikanske samt latinamerikanske land (som ønsker lavere terskel), og europeiske land i en mellomposisjon, er det ofte tydelige forskjeller mellom jurister som arbeider med regler for krigføring og de som arbeider med regler som ikke har to like parter (Pillay)», skriver hun.

Og fortsetter:

«I Pillays tilfelle er min vurdering at det er juridisk/folkerettslig snarere enn politisk. Jeg mener derfor at det er en smart tildeling.»

Hun skriver videre:

«Krigens folkerett vil alltid være omgitt av krigspolitikk. Det er sløggerpolitikk på speed, om du vil. Denne fredsprisen handler ikke om det, slik jeg (og mange i utlandet) leser den. Det er en støtte til Pillays virke i hele det folkerettslige maskineriet. Hun er stor nok (og gammel nok) til å tåle det. Og en sør-afrikaner med asiatisk opphav. Det gjør at prisen blir veldig tydelig (folkerett) og (individet) men ikke institusjonell. Det virker åpenbart som et stikk til USA.

Det er også en støtte til de domstolene som behandler Israel-Palestina konflikten. Pillay sitter som settedommer i Myanmar-saken. Hennes tolkning av konvensjonen tilsier en lav terskel. Personlig mener jeg at en noe høyere terskel er mer forsvarlig. Det er helt irrelevant for prisen (men ikke for Israel).»