I en ny avgjørelse kommer Høyesterett til at et tilfelle av underslag på et sykehus skal anses som grovt med grunnlag i straffeloven § 325 - selv om verdien av underslaget var beskjedent (HR-2026-2215-A).
Bakgrunnen er at en sykepleier i lang tid hadde underslått narkotikaplastre brukt til smertelindring av pasienter på et sykehjem.
Annonse
Plastrene hadde hun brukt til å dekke sin egen avhengighet - en avhengighet som skyldtes at hun selv hadde fått smertestillende medisiner under et sykehusopphold, kombinert med fødselsdepresjon og andre psykisk belastende forhold.
DISSE VAR I RETTEN
Påtalemyndigheten ved statsadvokat Torstein Lindquister
Prosessfullmektig for sykepleieren ved advokat John Christian Elden
Dommere: Aage Thor Falkanger, Henrik Bull, Cecilie Østensen Berglund, Are Stenvik og Thomas Horn
Grovt underslag til tross, slipper kvinnen unna med samfunnsstraff.
- Det er en viktig avgjørelse som åpner for samfunnsstraff også ved grove underslag. Her forelå en klar rehabilitering samt en trist bakgrunn for hvorfor hun begynte å ta narkotiske plastre fra sykehuset hun arbeidet på, og Høyesterett tok humanitære hensyn og brukte den humane rettsoppfatning det snakkes om i festtaler. Det er en merkbar – og tilstrekkelig – reaksjon for denne tiltalte, sier kvinnens forsvarer, John Christian Elden.
Fjernet smerteplaster fra pasient
Ved to tilfeller i november 2023 fjernet kvinnen smerteplaster fra en pasient før den foreskrevne tiden. I det ene tilfellet erstattet hun pasientens plaster med et brukt plaster, men kvitterte for å ha satt på et nytt.
I det andre tilfellet erstattet hun plasteret med et brukt plaster som hun påførte uriktig dato. Dermed unnlot hun å gi forsvarlig og omsorgsfull hjelp, oppsummerer Høyesteretts flertall. Med unntak av disse to forholdene hadde underslagene ikke gått ut over pasientens smertelindring.
Flertallet: Sterk tvil
Grensen for grovt underslag er passert selv om den økonomiske verdien var begrenset. Dette på grunn av det langvarige underslaget av smerteplastre, i strid med regelverk og medisinske rutiner, sammenholdt med de to tilfellene der fremgangsmåten medførte at en pasient ikke fikk den foreskrevne medisinske smertelindringen.
Ved grovt underslag er den helt klare hovedregelen ubetinget fengsel. Likevel fant flertallet at det var tale om et «særlig tilfelle» der det var grunnlag for samfunnsstraff.
«Også i vår sak har underslaget sin bakgrunn i psykiske vansker. Som påpekt i HR-2019-1935-A avsnitt 32 er dette ikke alene tilstrekkelig for å begrunne samfunnsstraff. Det følger imidlertid av Rt-2007-1043 at bakgrunnen for den vanskelige psykiske situasjonen ikke er uten betydning for vurderingen. Som lagmannsretten legger jeg derfor en viss vekt på bakgrunnen for As rusmisbruk – at hun etter brudd i ryggen ble medisinert med vanedannende smertestillende medikamenter samtidig som hun var utsatt for fødselsdepresjon og andre psykiske belastninger».
Direkte konsekvenser for svak gruppe
Dommer Cecilie Østensen Berglund tok ut dissens, og mente at forholdet burde straffes med ubetinget fengsel ut fra allmennpreventive hensyn:
«Slik jeg ser det, tilsier allmennpreventive hensyn at det forholdet som A har gjort seg skyldig i, skal straffes med ubetinget fengsel. Gjennom to år har hun jevnlig brutt den tilliten som hun som sykepleier var gitt til å håndtere narkotiske preparater. Det er særlig graverende at underslaget fikk direkte medisinske konsekvenser for en svak pasientgruppe ved demensavdelingen, der en pasient ved to anledninger ikke fikk den smertelindringen som det var behov for».
