Mener forslaget til ny salærforskrift ikke oppfyller avtalen

Etter å ha streiket i nesten fire måneder, kom Advokatforeningen og staten i fjor sommer til slutt til enighet om en avtale knyttet til rettshjelpsordningen.

Ett av punktene i avtalen var at regjeringen forpliktet seg til å fastsette i forskrift at rettshjelpssatsene prisjusteres årlig. Det ble avtalt at dette skulle skje innen mai 2025.

I tråd med dette sendte Justis- og beredskapsdepartementet i mars et forslag til endring i salærforskriften på høring.

Forslaget fikk derimot en kjølig mottakelse fra Advokatforeningen, som mener det ikke oppfyller avtalen som ble inngått i 2024.  

- Advokatforeningen er ikke enig i utformingen av forskriften. Vi mener de foreslåtte formuleringene er så upresise at de ikke kan sies å oppfylle avtalens innhold og forutsetninger, skrev foreningen i høringssvaret.

Forventer rask tilbakemelding

Tirsdag møtte en delegasjon fra Advokatforeningen justisminister Astri Aas-Hansen for å diskutere saken. Til stede var blant annet generalsekretær Merete Smith, leder Siri Teigum og nestleder Kaare Shetelig.

Til tross for at Advokatforeningen og Justisdepartementet ikke kom frem til en endelig enighet, opplevde foreningen møtet som nyttig, forteller generalsekretær Merete Smith.

– Vi opplevde at møtet var konstruktivt. Vi fremla våre argumenter, og justisministeren var lyttende.

Smith forventer at foreningens innspill blir hørt, og at Justisdepartementet gir en rask tilbakemelding.

– Vi ble ikke enige om en endelig løsning, men vi forventer at Justisministeren gir oss en tilbakemelding før sommerferien.

- Ikke en etterlevelse av avtalen

Særlig departementets forslag om at timesatsene skal «justeres årlig i tråd med prisomregningen av de budsjettpostene hvor utgifter til salær belastes» fikk foreningen til å reagere i høringsrunden.

I høringsnotatet forklarte departementet at prisomregning er basert på «prognoser for prisutviklingen for ulike utgiftsposter det kommende året», og fastsettes av Finansdepartementet.

Advokatforeningen mener derimot at begrepet er for uklart og bygger på en intern definert praksis for prisjustering i Finansdepartementet, som ikke er mulig å kontrollere for utenforstående.

- Å forskriftsfeste at satsen skal justeres basert på en størrelse som ikke er offentlig tilgjengelig, og som det ikke er klart hvordan beregnes, er så lite transparent og etterprøvbart at det ikke vil innebære etterlevelse av den inngåtte avtalen, skriver de i høringsuttalelsen.

Foreslår å knytte prisjusteringen til KPI

Advokatforeningen mener at det er mer hensiktsmessig at den årlige prisjusteringen knyttes direkte opp mot konsumprisindeksen (KPI). 

I høringssvaret foreslår foreningen derfor å bruke Forskrift om beregning av lønnsveksten som referansepunkt. I forskriften legges forventet prisvekst i reguleringsåret justert for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk vekst året før reguleringsåret, til grunn for reguleringen.

Foreningen peker på at denne løsningen særlig har to fordeler:

«For det første gir den en klart definert justeringsfaktor, som er både offentlig tilgjengelig og forutsigbar. For det andre sikrer den en justering som tar hensyn til forskjellen mellom tidligere prognoser og den faktiske utviklingen.»