Snøhettas Deloitte-bygg i Barcode-rekka i Bjørvika er spektakulært og isnende vakkert. For Deloitte betyr imidlertid flyttingen mer enn det som synes utenpå.
Deloitte-bygget er som en smeltende iskube med bladverk av vinduer som bryter i gjennom. Utsikten til Oslos fire himmelhjørner tar pusten fra deg, og selv byggene ved siden av og de som kommer foran bygget, er planlagt slik at det alltid skal være siktlinjer mot fjorden og Ekebergåsen. Bygget ligger som et organisk pusterom i Barcode-rekka, og som seg hør og bør for et Snøhettabygg har det allerede fått internasjonal anerkjennelse. For Deloitte betyr bygget en helt ny arbeidshverdag.
Vi møter Anne Helsingeng, Tore Paulshus, Heidi Opsahl og Ulrik Rafn i en av de aktive møtesonene. Her er det møterom i ulike størrelser, en egen kaffebar og kroker man kan gjemme seg litt bort i. Ideen er å gi de ansatte ulike lokaler for ulike formål. Skal man jobbe flere på et prosjekt, setter man seg på et prosjektrom der det er mulighet til å bruke tavler eller skjermer. Trenger man å studere dokumenter, går man til lesesalen. Skal man ha en mindre formell samtale om et saksforhold eller prosjekt, kan man like godt ta den i kaffebaren. Valgmulighetene er mange, men det er også det man har. Bare advokatene har egne plasser i egne etasjer. Resten av huset har «free seating», og et skap man kan låse inn det man må ha av dokumenter og private gjenstander. Men også hos advokatene er det «clean desk policy».
Deloitte har nærmere 700 ansatte i det 15 etasjers høye huset. 5. etasje leies ut til kontorhotell, ellers har Deloitte hele bygget, og i to av etasjene finner du Advokatfirmaets 120 ansatte. Fem år har det tatt siden man begynte med flytteprosessen. Allerede da var man bevisste på at dette skulle handle om mer enn større kontorlokaler. Man ville skape en ny dynamikk i arbeidshverdagen.
– Utgangspunktet vårt var hvordan vi skulle arbeide annerledes for å møte fremtidens teknologi, og hvordan vi skulle samhandle bedre til beste for klientene, både innad i advokatfirmaet og på tvers av forretningsområdene i Deloitte. Vi tilbyr kundene mange ulike tjenester, men vi ville at det skulle føles som ett firma. Da måtte vi finne møteplasser, kjenne hverandre bedre og jobbe bedre sammen, sier Anne Helsingeng.
Teknologien kom raskt på plass. Deloitte har nå alt man kan drømme om av AV-utstyr, inkludert flere Lyncrom der man kan ha videokonferanse, dele dokumenter og snakke med klienter og kolleger over hele verden. Selskapet flyttet før jul, og satte uoffisiell norgesrekord i flytting. De ansatte tok bare med seg lap-topen hjem på fredag og møtte på jobb på mandag i det nye bygget og alt det nye fungerte fra første stund! Nå gjenstår det bare å lære seg å ta i bruk alle de tekniske mulighetene – og de aktivitetsstyrte kontorene. Fullmektigene Heidi Opsahl og Ulrik Rafn er begeistret.
– Å sitte i åpent landskap gjør at vi får utnyttet kunnskapen i huset på tvers av hierarkiet. Jeg får fortalt partnere og andre hva jeg har av spisskompetanse, og terskelen for å spørre om råd er lav, sier Opsahl.
– Jeg satt i landskap i det gamle Deloitte-bygget, og merker at det er bedre dynamikk når flertallet sitter i landskap. Da er det kontorlogikken som styrer, sier Rafn.
Det finnes noen kontorer, men det har ikke vært noen selvfølge at det var partnerne som skulle ha disse – snarere tvert i mot. I stedet har man heller sett hen til om det er noen med spesielle behov som heller bør sitte her Også ledelsen sitter i åpent landskap. Dette gjelder også Aase Lundgaard som er daglig leder for hele Deloitte.
– Vi spekulerte mye i hvem som skulle få kontorene. Dersom partnerne fikk dem, ville det sende signaler om at åpent landskap bare var noe for advokatene og fullmektigene. Nå er det nesten ingen partnere som sitter på kontor. De fleste sitter midt i det åpne landskapet. Noen av de som har fått tildelt kontor, har dessuten bedt om å få flytte over i det åpne landskapet, sier Helsingeng.
Tore Paulshus var en av de som var skeptisk til «clean desk»-policy. Han bestemte seg for å øve på dette i flere måneder før han flyttet.
– Jeg måtte jo gå foran med et godt eksempel, men i begynnelsen var jeg helt handlingslammet av den tomme kontorpulten. Etter hvert ble jeg vant til det. Nå tror jeg at det blir en mer rasjonell hverdag med «clean desk». Professorkontorene er ikke noen rasjonell måte å jobbe på, sier Paulshus.
– Dette er første gang jeg sitter i landskap, og jeg er positivt overrasket. Folk synes faktisk det er for stille her, sier Helsingeng.
– Stillheten kan jo virke hemmende på dynamikken. Det er en læringsprosess for oss dette. Noen må nok flytte på seg til steder der det er mindre støy, andre til steder der det er mer støy. Dette tror jeg vi får til ved hjelp av dialog, sier Paulshus.
– Jeg tror ikke landskap fungerer for alle, men i Deloitte er det en flat struktur, og alle snakker med hverandre på en allright måte. Jeg føler at jeg kan si i fra til Anne dersom hun snakker for høyt i telefonen, sier Opsahl.
– Tidligere jobbet advokatene for seg selv, med sin klient og på mange ulike måter. Nå er det spesialisering, og du er avhengig av å jobbe sammen med andre på tvers av kompetanse. Da er du avhengig av dynamikk, og den tradisjonelle kontorinndelingen er en ulempe. Landskap er en dårlig form dersom man jobber på den samme måten som man gjorde tidligere. Man må bruke de forskjellige områdene aktivt, understreker Paulshus.
Miljøfyrtårn
Deloitte har lagt ekstra penger i potten for å få oppgradert bygget til å bli et miljøhus. Nå mener de at de har fått et bygg som er så miljøvennlig som det er mulig å få det. Samtidig ligger leiekostnadene per arbeidsplass under kostnadene til de andre Deloitte-kontorene i landet.
– Fordi vi sitter langt mer effektivt og rasjonelt enn hva man sitter i et gammelt bygg, sier Paulshus.
Foran Barcode skal det komme en bred gate med plass til både buss og trikk. Parkeringsplasser er nesten ikke-eksisterende, og Deloitte skal investere i en elbil-pool i kjelleren som skal brukes til kundemøter. I tillegg legges det opp til at folk skal sykle. Bygget har blant annet et enormt dusjområde med garderober, skap og tørkeområde.
– Det har vært et vesentlig løft i forhold til hvordan det var i det gamle bygget, sier Rafn som sykler til jobb og benytter seg flittig av akkurat det tilbudet.
- Vi spekulerte mye i hvem som skulle få kontorene. Dersom partnerne fikk dem, ville det sende signaler om at åpent landskap bare var noe for advokatene og fullmektigene.
