Dette skal til behandling i Høyesterett denne uken

I 2023 ble en 53 år gammel mann siktet for seksuell omgang med et barn under 14 år ved én anledning i perioden mellom 2013 og 2016, og for å ha skaffet seg tilgang til bilder og filmer som viste overgrep mot barn. 

I tingretten ble mannen domfelt for begge forholdene, og dømt til fire års fengsel.

I likhet med tingretten kom også lagmannsretten til at tiltalte var skyldig i seksuell omgang, samt å besitte fremstilling av seksuelle overgrep mot barn. 

Straffen ble i likhet med tingretten utmålt til fire år. I tillegg idømte retten inndragning av hans telefon og PC, og fornærmede ble tilkjent oppreisningserstatning på 250.000 kroner. Tiltalte ble derimot frifunnet for kravet om kontaktforbud.

Mente det forelå tvil

Lagmannsretten mente at det samlet sett ikke var tvil om at tiltalte hadde hatt seksuell omgang med jenta, og at dette var forsettlig.

Mannens daværende forsvarer anførte at det forelå tvil rundt hvorvidt overgrepet hadde skjedd. Forsvareren viste blant annet til at det ikke forelå bevis i form av «DNA, vitner, bilder eller video og fordi overgrepet ikke kan tidfestes».

Retten mente at dette ikke var avgjørende, og pekte på at det sjelden finnes slike bevis i saker som kommer opp lang tid etter at hendelsen har funnet sted.

Videre anførte forsvareren at gjennomføringen og innholdet i det tilrettelagte avhøret av jenta i seg selv var egnet til å svekke jentas forklaring. Heller ikke dette var lagmannsretten enig i.

Hvilket beviskrav skal stilles 

På vegne av mannen anket advokat John Christian Elden saken til Høyesterett. 

Til Advokatbladet sier Elden at kjernen i saken for Høyesterett er beviskravet.

– Spørsmålet er hvilket beviskrav som skal stilles der en forklaring i et tilrettelagt avhør er hovedbeviset. Dette omfatter spørsmål om troverdighet og pålitelighet av et slikt avhør.

Lagmannsrettens dom (LG-2025-2356) kan leses her.