Etterlyser klarere retningslinjer for salærfastsettelse

IllustrasjonsfotoIllustrasjonsfoto/alfexe

Er den skjønnsmessige fastsettelsen av advokatsalæret til hinder for at de økonomisk vanskeligstilte i samfunnet kan benytte seg av advokatbistand, spør Jussformidlingen.

Du kjenner gjerne til at enkelte advokater tar godt betalt per time. Timepris eller totalpris er bare noen av måtene å beregne advokatsalæret på. I de tilfeller der det ikke er mulig å få fastsatt prisen på forhånd på grunn av sakens kompleksitet, må det foretas en skjønnsmessig vurdering for å avgjøre størrelsen på salæret.

Hvordan skal man da som klient kunne forutse sine utgifter ved bruk av advokatbistand?

Henriette Wilberg. Foto

Henriette Wilberg, saksbehandler, Jussformidlingen

I regler for god advokatskikk punkt 3.3.1 fremgår det at «[k]lienten har krav på å få opplyst hvordan advokaten har beregnet sitt salær. Salæret skal stå i rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten».

I denne vurderingen vil det være ulike momenter som skal tillegges vekt for å avgjøre om oppdraget totalt sett anses som overfakturert.

Momenter av betydning er sakstype, økonomisk omfang, tidsbruk, vanskelighetshetsgrad, klientens betalingsevne og kvaliteten på arbeidet. Det må altså foretas en skjønnsmessig vurdering fra advokaten sin side. Dette på sin side kan gjøre det vanskelig for klienten å vurdere om salæret er beregnet på en forsvarlig måte.

Det blir med andre ord opp til hver enkelt advokat å sette prisen på et oppdrag, noe som ikke alltid er like heldig.

I en artikkel som nylig ble publisert i Advokatbladet uttaler advokaten Cato Schiøtz seg om at det i advokatbransjen foreligger et faktureringspress som kan bidra til overfakturering av klienter. Her blir det påpekt at advokater i verste fall jukser med timene for å tilfredsstille det store inntjeningskravet.

Dette eksempelet illustrerer hvordan den skjønnsmessige vurderingen kan åpne for utnyttelse av klienter som har liten innsikt i advokatbransjen.

Det finnes flere tilfeller der enkelte advokater har satt salæret så høyt at det regnes som et brudd på regler for god advokatskikk. I en undersøkelse foretatt av Advokatbladet i perioden 2013 til 2017 ble det stadfestet 87 tilfeller der advokater har brutt punkt 3.3.1 om hvordan salæret beregnes.

Dette viser at noen brudd blir oppdaget, men det viser også at det ikke er uvanlig at enkelte advokater bryter med god advokatskikk på dette punktet. Jussformidlingen mener at reglen, slik den står i dag, i for stor grad åpner for at advokater selv kan vurdere verdien av sitt arbeid uten at klienten har grunnlag for å etterprøve dette.

Når privatpersoner tar kontakt med en advokat er det nettopp fordi de ikke har kompetanse eller erfaring nok til å vurdere saken selv. De har derfor også liten eller ingen mulighet til å vurdere om prisen er rimelig ut fra sakstypen, det økonomiske omfanget, tidsbruk, vanskelighetsgrad eller kvaliteten på arbeidet.

Klienten er gjerne også i en presset situasjon og har ofte en begrenset mulighet til å undersøke forholdene nærmere. Videre mangler klienten i mange tilfeller et sammenligningsgrunnlag, da advokatbistand er noe man ikke har behov for så ofte.

Det oppstår derfor et skjevt maktforhold mellom partene, og klienten kan risikere å bli utnyttet av enkelte advokater som er opptatt av å tilfredsstille egne inntjeningskrav.

Vi i Jussformidlingen mener det må komme klarere retningslinjer for hvordan salæret skal fastsettes ved bistand til privatpersoner. Selv om det kan være svært vanskelig å vite hvordan en sak vil utvikle seg, er vi av den oppfatning at det er viktig at man som advokat har et bevisst forhold til salærets størrelse og vurderingen som ligger til grunn for denne.

Det er også viktig at en privatperson skal kunne ha mulighet til å etterprøve vurderingen, samt anslå risikoen sin på forhånd. Et alternativ kan være å sette en prosentbegrensning for hvor mye høyere faktureringen kan bli enn prisoverslaget. Dette er en ordning man har lagt til grunn i for eksempel håndverkerbransjen. På den måten er det advokaten, som i utgangspunktet er den sterke part, som må bære risikoen av sine vurderinger, og ikke klient.

Jussformidlingen ser at det kan være flere løsninger her, men etterlyser klarere retningslinjer som medfører at klientene har en lavere økonomisk risiko når de oppsøker en advokat.

Les også: Faktureringspress fører til overfakturering