- Advokatrollen er trening i å håndtere uenighet

Marit Berger Røsland satt i bilen og var på vei til barnebursdag på Leos Lekeland den tirsdagen tekstmeldingen fra Erna Solberg tikket inn. Statsministeren ba om et møte, og senere den sammen dagen, på et kontor på Stortinget, fikk hun spørsmålet: Vil du bli den nye EU- og EØS-ministeren?

Røsland svarte ja uten å ta betenkningstid.

– Det var en tillitserklæring å få spørsmålet, og det sier man ja til, konstaterer hun.

Det har gått en knapp måned siden hun ble utnevnt til minister av Kongen i statsråd. Det romslige kontoret hennes i Utenriksdepartementets tredje etasje er innredet med møtebord og stoler, blå velursofa og en velorganisert kontorpult. Uken har vært travel så langt, forteller hun, og skjenker kaffe i hvite porselenskopper dekorert med det norske riksvåpenet.

– Mandag var jeg i Bulgaria, tirsdag i Brüssel, jeg holdt to taler i går og i dag skal jeg på regjeringskonferanse. Det går ganske i ett.

Fremover skal Røsland særlig jobbe med utfordringene som følger i kjølvannet av Brexit. Et betydelig antall nye avtaler skal inngås med Storbritannia. Den ferske statsråden, som er utdannet jurist og som frem til 2014 jobbet som forretningsadvokat i Wiersholm, var godt kjent i UDs korridorer og i Høyres partiorganisasjon før hun fikk jobben som statsråd.

Hun har vært politisk rådgiver i Utenriksdepartementet og statssekretær for både Erna Solberg, Sylvi Listhaug og senest for Børge Brende.

Uenighet gir spenning

– Hvordan får du brukt advokaten i deg i dag?

– Som advokat er jeg vant til å forholde meg til en utrolig stor mengde informasjon, og til å måtte finne de avgjørende argumentene, de avgjørende fakta. Så jeg er nok god på å komme til essensen, og til å prøve å fokusere på det som virkelig betyr noe. I tillegg er advokatrollen en trening i å håndtere uenighet på en profesjonell og ordentlig måte. Det er jo konfliktløsning i organisert form, så jeg er ikke redd for å ta en diskusjon og være uenig.

– Du skyr ikke konflikter?

– Nei, det er nesten det motsatte. Jeg er vant til at man skal bryne standpunkter mot hverandre. Jeg synes møter er mer spennende hvis det er noe vi faktisk kan være uenige om og eventuelt løse. Men det er klart, i UD er det jo de diplomatiske termene som ofte gjelder, som er annerledes enn et forhandlingsmøte i en advokatverden, forklarer hun.

Tent av EU-saken

At hun etter videregående søkte seg til jusstudiet på Universitetet i Oslo, var ikke tilfeldig.

– Jus er jo et håndverk, du lærer deg juridisk metode og du vet hvilken yrkeskarriere du utdanner deg til. Jeg likte at jussen var så konkret, sier hun.

Røsland vokste opp på familiegården Nordre Skjelver utenfor Fetsund i Akershus. De to storebrødrene dro til Trondheim og ble ingeniører, mens Røsland valgte bort de tyngste realfagene på videregående og engasjerte seg i politikk og samfunnsspørsmål. Politikk ble gjerne diskutert rundt middagsbordet hjemme på gården. I nabolaget var det mye Senterparti-støtte.

– Det var særlig EU-valgkampen i 1994 som gjorde meg engasjert i politikk. Både verdimessig og økonomisk mente jeg vi hørte hjemme i EU, og det mener jeg fortsatt, sier hun.

Røsland var med å gjenetablere Fet Unge Høyre, ble senere med i Akershus Unge Høyre, valgt inn på Fylkestinget i Akershus, før hun ble nestleder i Unge Høyre sentralt. Hun tror samfunnsengasjement og erfaringene fra politikken, var med på å gjøre henne til en bedre advokat.

– Det å forstå hvorfor en lov har blitt som den har blitt, å forstå de politiske valgene som ligger bak, gjør at du forstår lovgivningen bedre. Og du skal jo bruke et skjønn på toppen av den juridiske metoden, sier hun.

Korrupsjon ødelegger

– Jeg har alltid vært bevisst på at politikk gir fantastiske muligheter og en spennende mulighet for å påvirke, men det har vært viktig å ha en plattform i tillegg.

Fra 2005 til 2014 jobbet hun først med arbeidsrett og senere med granskning, anti-korrupsjon og compliance i Wiersholm. Å avdekke og forebygge korrupsjon for norsk næringsliv i utlandet var en av sakene advokathjertet hennes brant for.

– Dette er et viktig spørsmål av mange grunner. Korrupsjon forhindrer utvikling av stabile og demokratiske samfunn. Og for norske aktører som ikke klarer å holde seg på riktig side av loven får det alvorlige konsekvenser, sier hun.

Faglige forbindelser

Hun omtaler de tidligere kollegene Jan Fougner og Eli Aasheim i Wiersholm som faglige forbilder.

– Det er de jeg har lært desidert mest av. De var viktige for meg i mine første år som advokat, og jeg vil alltid være takknemlig for den støtten de ga meg, og de muligheter jeg fikk.

– Din tidligere kollega, Jan Fougner, har kalt deg en stjerne i din generasjon. Hva tenker du om det?

– Ja…Nei..

Røsland blir tydelig brydd, kikker bort på presserådgiveren sin og leter etter ord.

– Det er jo hyggelig å få den type beskrivelser, men det er jo litt vanskelig å svare på. Å skryte av meg selv er ikke noe jeg er så glad i.

– Hva har gjort deg til en dyktig advokat, da?

– Jeg har alltid vært opptatt av å ta ansvar for det jeg får på pulten. Det finnes ulike måter å forholde seg til en jobb på. Å kjenne på ansvarsfølelse, å gjøre noe ut av det, det tror jeg er viktige kriterier for å lykkes. Klienter overlater viktige spørsmål til deg, det må du føle at du tar på deg. Det er det samme med politikk.

Røsland innrømmer at hun har vært opptatt av å prestere i mange sammenhenger, men legger til at hun er dårlig på lange prosesser og detaljfokus.

Kan ikke ofre alt

Marit møtte sin mann, tidligere byrådsleder Stian Berger Røsland, da de begge var aktive i Unge Høyre. Paret giftet seg i 2005 og har i dag to barn på seks og ni år. Også ektemannen er advokat og jobber i dag i Selmer. Å ha en partner som forstår det politiske landskapet og utfordringene hun møter på jobb, er verdifullt, opplever hun. Røsland er opptatt av likestilling på hjemmebane.

– Da Stian skulle bli byrådsleder, sa jeg: Det synes jeg er fint, det synes jeg du skal gjøre, men du må også kunne hente i barnehagen. Det har han gjort og det samme gjør jeg i dag. Det kan ikke være sånn at en ofrer alt for at den andre skal kunne være på jobben hele tiden. Det må være en balanse der.

De to bruker søndagskveldene til å planlegge den kommende uken og logistikken som må gå i hop.

– Det er sjelden at Stian og jeg er sammen hjemme på ettermiddagene, det er ofte en som må komme seg hjem. Vi har heldigvis litt ekstra hjelp å trekke på, vi har besteforeldre som stiller opp og så har vi hatt au pair i noen år. Vi får mat levert på døren, vi er gode på planlegging, er fleksible med hverandre og har ekstra ressurser å gå på, i forhold til besteforeldre og naboer. Så gjelder det å være kynisk på at når det ikke trengs at man fysisk er på kontoret, så må man bare dra, oppsummerer hun.

Likestilling hjemme viktig

Hun tror det må en holdningsendring til for at likestillingen skal bli like god i advokatverden som i politikken.

– Det handler om å endre holdninger og at firmaene ønsker å forbedre seg. Kvinnelige talenter må oppmuntres, og det må være en tydelig kommunikasjon internt om hva som skal til for å få opprykk til neste nivå. Så må kjærestene til alle de flinke advokatdamene ta sin del av jobben på hjemmebane. Reell likestilling er på sikt den beste måten å få kvinner til å ta på seg ansvarsfulle jobber. Også mannlige advokater må noen ganger være hjemme med sykt barn. Småbarnsfasen er krevende for både mammaer og pappaer, mener hun.

Selv har hun og familien funnet sitt fristed på Synnfjell, midt mellom Fagernes og Lillehammer. Så ofte de kan, i ferier og helger, drar familien til fjells.

– Dit drar vi og har familietid. Da spiller vi monopol, går turer, drikker kakao og baker boller. Det er veldig lavt tempo der.

Jobbsnakk, verken politikk eller jus, blir det ifølge statsråden lite av på hjemmebane i hverdagen.