Torpedo-samtale ikke straffbar?

Advokat Amir Mirmotahari har vedgått å ha diskutert med en torpedo muligheten for å kidnappe et voldtektsoffer for å holde henne unna rettssalen.

Hans forsvarer, advokat Anders Brosveet, har overfor VG påpekt at det Mirmotahari er siktet for, ikke er straffbart, «fordi det ikke har kommet til forsøk. Det er ikke straffbart før du har konkludert og gitt en klar bestilling», sa han.

Les VGs artikkelserie om advokat-avsløringen her

Gråsone

Lovgiver har etterlatt en gråsone i lovverket, påpeker politiadvokat Henriksbø i Oslo politidistrikt, seksjon for vold- og seksualforbrytelser.

– Da lovgiver vedtok den nye straffeloven, ble samtidig en bestemmelse i domstolloven fjernet som gjorde det straffbart for advokater å begå grov uforstand i tjenesten. En del av de handlingene som Mirmotahari har erkjent å ha gjort, og som er svært uetiske og svært kritikkverdige, som for eksempel denne samtalen med torpedoen, er ikke lenger omfattet av straffebestemmelsene. Det er et stort spørsmål om det i det hele tatt er straffbart å ha denne type samtaler, sier han.

– Hva var lovgivers intensjon med denne endringen?

– I forarbeidene skriver man at en advokats uetiske handlinger er bedre egnet for advokatenes egne disiplinærsystemer, men jeg tror ikke lovgiver hadde sett for seg denne type sak som vi har å gjøre med her, hvor man ser et mer gjennomført kriminelt forsett, sier Henriksbø.

Strengere

Han mener at politikerne «helt klart» må vurdere loven på nytt, og se på de utilsiktede konsekvensene, og at den nye advokatloven, når den kommer, må ha et disiplinærsystem som «tar høyde for at det finnes advokater som Mirmotahari der ute».

– Reglene må gjøres strengere, og det bør gjøres mulig å frata advokater bevillingen for godt, dersom de har begått alvorlige nok handlinger. Det kan ikke være slik at de bare kan få tilbake bevillingen etter to, tre år, slik hovedregelen er i dag, sier Henriksbø.

Husker ikke

Høyesterettsdommer Bergljot Webster, leder i Advokatlovutvalget, sier at en rekke omstendigheter kan lede til at en advokat mister bevillingen, uansett om det overtrampet advokaten har begått, er straffbart eller ikke.

– Jeg kan ikke huske at utvalget har vurdert hvorvidt Straffeloven av 2005 medfører at det ikke lenger er straffbart for advokater å begå grov uforstand i tjenesten, sier Webster.

Hun presiserer at hun uttaler seg generelt, og ikke om Mirmotahari-saken.

Problematisk

Jens Johan Hjort, leder i Advokatforeningen, er positiv til utspillet fra politiadvokat Henriksbø, og mener det er problematisk dersom det er riktig at denne typen handlinger ikke er straffbare.

Han er også positiv til å vurdere om Advokatbevillingsnemnden skal kunne ta bevillingen for godt.

– I de aller groveste tilfellene er det nødvendig å sette et eksempel, både av individualpreventive og allmennpreventive hensyn. Man skal vite at man har et ansvar som advokat, og hvis man ikke forvalter dette på en god måte, bør det være mulig å miste bevillingen permanent, sier han.

Han legger til at en slik prosess må være svært grundig.

Han er rystet over menneskesynet som kommer frem i telefonsamtalen mellom Mirmotahari og torpedoen.

– De viste ingen tegn på at de anså jenta som et menneske, men beskrev henne som en gjenstand som kunne behandles på den aller verst tenkelige måte. Når du vet hva disse jentene er utsatt for, og hva de har lidd, så er det helt forstemmende.

– Dette er utslag av total mangel på empati og moral, sier Hjort.

Justiskomiteen: Viktig tema

– Den gamle bestemmelsen i domstolloven er, slik jeg ser det, på mange måter ivaretatt gjennom straffelovens bestemmelse om motarbeidelse av rettsvesenet, sier nestleder i Stortingets justiskomite, Anders B. Werp (H).

– Spørsmålet i denne saken er hvorvidt vedkommende har overtrådt grensen for de straffrie forberedelseshandlinger i relasjon til denne bestemmelsen. Dette er det opp til domstolen å vurdere, dersom etterforskningen fører til tiltale, sier han.

– Hvorvidt det kan hevdes at det ville vært enklere å få vedkommende dømt etter bestemmelsen i domstolloven, er likevel et interessant spørsmål som det kan være aktuelt å se nærmere på, sier Werp.

– Dersom dagens lovverk ikke gjør det mulig, får vi se hva som må til av eventuelle endringer. Først må saken avgjøres i domstolen, sier Werp.

Vurdere på ny

Kjell Ingolf Ropstad (KrF), andre nestleder i Justiskomiteen, sier at dette er en sak han gjerne vil følge opp.

– Jeg er beredt til å vurdere loven på nytt dersom dette medfører riktighet. Advokater nyter stor tillit, og det er viktig at det slås hardt ned på grove brudd på denne tilliten, sier Ropstad.

Jenny Klinge (Sp), også hun i komiteen, kaller innspillet til Henriksbø «aktuelt og velbegrunnet».

– Nå har nylig loven blitt endret. Det er ikke ideelt stadig å forandre lover, men det er viktig at vi har denne konkrete diskusjonen. Tilliten folk har til advokatene er nært knyttet til den tilliten de har til rettssystemet og rettsstaten, sier Klinge.

Undersak

Behandlet i nemnden

Mirmotahari meldte selv opphør av sin advokatvirksomhet den 20.juni, men Tilsynsrådet har likevel innberettet ham til Advokatbevillingsnemnden med forslag om tilbakekall av hans bevilling, forteller assisterende direktør Dag Eriksen i Tilsynsrådet.

Advokatbevillingsnemndens beslutningen var ikke tilgjengelig da Advokatbladet gikk i trykken.

– Et eventuelt tilbakekall vil være tidsubestemt, og det er heller ingen karantenetid, slik regelverket er utformet i dag. Den som får tilbakekalt sin bevilling, kan når som helst søke om ny bevilling etter tilbakekallet. Hvorvidt en slik søknad vil bli innvilget er et annet spørsmål, og avhenger av at lovens vilkår for å gi ny bevilling er oppfylt, herunder krav til hederlig vandel, skikkethet og tillit, sier Eriksen.