Advokatbladet opplyser: Innlegget nedenfor er oversatt fra engelsk til norsk av den tyrkiske ambassaden. Vi publiserer også innlegget i originalversjon på engelsk lenger ned på siden.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er et mysterium for meg hvorfor Mr. Servet Yildiz føler at han trenger å motarbeide ambassaden eller ambassadøren i spørsmål av politisk karakter. Han blander kanskje aktivistrollen med advokatrollen.
En advokat representerer hovedsakelig en tiltalt i en rettssak ved en domstol. En advokat kan avgi offentlige uttalelser dersom en sak han/hun representerer blir et tema for offentlig debatt, eller om en offentlig uttalelse vil tjene klientens sak positivt.
Men i hans siste valg om å aktivt oppsøke pressen mot Tyrkia, er vi forvirret over å se at ingen av de overnevnte motivene er til stede.
- Merkelig
Mr. Yildiz forsøkte tidligere å offentliggjøre sin deltakelse i en demonstrasjon foran ambassaden av Advokatforeningens medlemmer som kritiserte Tyrkia i en generell sak. Han tok med et kriminell medlem av FETÖ til demonstrasjonen og prøvde å annonsere sin «aktivisme» ved å prøve å få medieoppmerksomhet, noe som er merkelig, ettersom de fleste av advokatene utfører sine oppgaver i domstolene på en diskret måte.
Det ville være irrelevant om han er en av advokatene som deltar i en protestdemonstrasjon hvis han ikke viste spesiell innsats for å stille seg som forsvarer av en bestemt aktivistposisjon mot ambassaden eller landet.
-Jeg står for det jeg sa
Fazlı Corman
Fazli Corman (59) har vært Tyrkias ambassadør i Norge siden 2018. Han er utdannet ved METU Faculty of Economics and Administrative Sciences.
Jeg delte en kommentar som svar på en lang diskusjon om denne saken i Facebook-gruppen «Venner av Türkiye», som jeg er medlem av, i likhet med mange andre grupper i sosiale medier som er relevante for i min jobb og stilling. I den gruppen ble denne spesifikke «advokaten» sterkt kritisert av medlemmene for nyhetene han dukket opp i, og jeg prøvde å gi en forklaring på hvordan jeg ser på saken.
Ettersom jeg ser at Mr. Yildiz bruker enhver anledning til å snakke stygt om Tyrkia, kalte jeg handlingene hans en «svertekampanje,» og jeg står bak Facebook-kommentaren min.
Men hvorfor en kommentar i sosiale medier kan kalles et «angrep» er utenfor min befatning. Igjen, hvorfor og hvordan den mangfoldige vennegruppen til Tyrkia på Facebook kan stemples som et «møtested for Erdoğans støttespillere i Norge», vet jeg ikke. Dette er imidlertid en sak som medlemmer og administratorer av denne gruppen bør håndtere, ikke jeg.
Yildizs seneste medieopptreden
La oss komme tilbake til den seneste medieopptredenen til den prisvinnende advokaten» Yildiz, som er Nettavisen-artikkel om Eylem Güler.
Güler er tyrkisk statsborger og hennes eventuelle norske statsborgerskap er ikke registrert i det tyrkiske sivilregisteret, noe som sannsynligvis skyldes at hun ikke har informert ambassaden eller noen annen tyrkisk myndighet om dette. Derfor har ikke ambassaden noe med hennes norske statsborgerskap å gjøre, dersom hun innehar det.
Som et spørsmål om allmennpraksis i samsvar med Den europeiske konvensjonen om gjensidig bistand i straffesaker, hvis en person er dømt og/eller etterlyst på nasjonal basis, blir landet der han/hun er bosatt varslet og bedt om å fortsette med juridiske tiltak som angår ham/henne, inkludert å gi en uttalelse.
Denne typen prosedyre er basert på den ovennevnte konvensjonen fra Europarådet, som både Tyrkia og Norge er parter i, og er en del av den daglige virksomheten for bilaterale forbindelser. Norske eller tyrkiske myndigheter har ikke mye valg i selve sakene, da dette er «rettslige» saker som stammer fra domstoler i respektive land.
Ettersom ingen domstol har jurisdiksjon i saker som tas opp av en domstol i et annet land, kjører det bilaterale, multilaterale rettslige samarbeidet på slike internasjonale mekanismer, ikke ved fjernvurderinger om begrunnelsen for hver enkelt rettssak.
Ambassaden har dessuten ikke nylig (de siste fire årene ble kontrollert) oversikt over transaksjoner vedrørende Eylem Güler, derfor trengs det å utlede årsaken til at denne saken nå dukket opp i mediene.
Ambassaden vil bistå
Ambassaden kan ikke diskutere konsulære anliggender for tyrkiske statsborgere eller bilateralt rettslig samarbeid med Norge offentlig (i media), likevel, siden Güler har valgt å offentliggjøre saken sin til avisene – gjennom sin advokat – må vi spørre om hun har samarbeidet med norske myndigheter eller den tyrkiske ambassaden for å rette opp eventuelt lovbrudd begått av henne. Ambassaden er klar til å bistå henne med hjelp om hun har spørsmål angående rettsprosessen hun klager på, dersom hun søker.
La oss komme tilbake til det spesifikke spørsmålet fra Mr. Yildiz:
Mener ambassadør Fazlı Corman at norske myndigheter også driver en svertekampanje ved å advare sine egne borgere? Eller er denne anklagen forbeholdt en norsk advokat med kurdisk opprinnelse og alevi-tilhørighet?
Jeg undrer meg over hvordan dette spørsmålet er ladet med så mange fordommer, som er uventet fra en student av jussen. For det første har det norske utenriksdepartementet mandat til å gi advarsler til norske borgere gjennom reiseråd, men jeg vet ikke at et slikt mandat ble gitt til Yildiz, i egenskap advokat for Güler.
Jeg som ambassadør for Tyrkia hadde av og til problemer med hvordan det kongelige departementet formulerte reiserådenes språk, men jeg tok naturligvis spørsmålet opp med mine kolleger i departementet, ikke offentlig. Jeg har en annonsert policy om å først ta opp problemer med mine kolleger privat, og kun ty til offentlig handling når alle disse veiene ikke gir noen resultater.
Reiserådene som advokaten viser til gjelder i hovedsak borgere med dobbelt statsborgerskap. Setningen på Regjeringenes nettside før den Mr. Yildiz refererer til, viser dette. Etter min mening er UDs råd ikke perfekt formulert, men jeg vil ikke kalle det som en «svertekampanje», siden de ikke hoppet fra avis til avis med saftige saker i et forsøk på å skade turismen til Tyrkia.
Ja, Mr. Yildiz driver en svertekampanje
Derimot er denne handlingen utført av advokat Yildiz, og det er nettopp derfor jeg anklager ham for å ha gjennomført – snarere forsøkt på å gjennomføre – en «svertekampanje» mot Tyrkia. Han er imidlertid irrelevant med hensyn til rettssakene i Tyrkia, da han ikke har noen juridisk status som juridisk rådgiver i landet.
Jeg lurer på hva godt som kommer fra hans juridiske rådgiving i Norge angående rettssak om en tyrkisk statsborger i Tyrkia, hvor han ikke kan praktisere advokatvirksomhet, bortsett fra avishistorier med det formål å offentliggjøre seg selv.
Timingen holder heller ikke. Saken Eylem Gülers oppfordring til å gi en uttalelse ser ut til å ha blitt gitt før 2018, selv om det ikke er klart nøyaktig når. Da ambassaden ikke kunne finne noen oversikt over dette, kan jeg ikke være sikker på hva slags rettslig handling det var, men jeg lurer virkelig på hvorfor denne historien dukker opp nå sommeren 2022.
Mester i hykleri
Når det kommer til uttrykket «den såkalte advokaten» Mr. Yildiz bruker i spørsmålet sitt: «en norsk advokat med kurdisk og alevitisk tilhørighet», vil jeg gratulere ham for med å være en mester i hykleri, som offentliggjør hvordan han beskriver seg selv i etniske og sekteriske termer, men det er totalt irrelevant og verdiløst for oss, ettersom Republikken Tyrkia ikke kategoriserer sine borgere basert på etnisitet eller trosretning.
Hvis Mr. Yildiz har et problem med bakgrunnen sin, er det hans problem, men for meg er alle borgere av Tyrkia, med hvilke som helst røtter, like i sine statsborgerskapsrettigheter. Det som gjør en forskjell for meg er deres handlinger og beslutninger. Derfor mistet Mr. Yildiz sin troverdighet overfor oss da han forgjeves forsøkte å sette seg inn som relevant for tyrkiske anliggender i Norge.
Mr. Yildiz er en mislykket sak og det er bare én følelse jeg beholder for ham, medlidenhet. Han har ikke mye hell som er relevant for det tyrkisk-norske miljøet, men han kan slutte seg til karavanen av anti-tyrkiske propagandisttapere i Norge, ettersom det ser ut som et levedyktig karrierevalg for noen mennesker, selv om det er motbydelig.
Les innlegget til Servet Yildiz Stêrk her.
Les innlegget i originalversjon på engelsk:
It is a mystery for me why Mr. Servet Yildiz feels that he needs to counter the Embassy or Ambassador on issues of political nature. He might be mixing a role of an activist with one of a lawyer. A lawyer mainly represents a defendant in a case of law at a Court. A lawyer may make public statements if a case he/she represents becomes an issue of public debate or a public statement would serve positively the case of the client. But in his latest choices to actively outreach to the press against Türkiye, we are perplexed to see none of the above motives being present.
He previously tried to publicize his participation in a demonstration in front of the Embassy by the Bar Association members criticizing Türkiye on a general matter. He brought a criminal member of FETÖ to that demonstration and tried to advertise his “activism” by vigorously trying to get media attention, which is strange as most of the lawyers perform their duties in courts in a discreet way. It would be irrelevant if he is one of the lawyers attending a protest demonstration if he was not especially showing an effort to pose himself as a defender of a specific activist position against the Embassy or the Country.
I shared a comment responding to a long discussion about this case in Facebook group “Friends of Türkiye”, as I am a member, like many other groups in social media relevant to my job and position. In that group, this specific “lawyer” was being heavily criticised by its members for the news he appeared in and I tried to give an explanation to how I see the case. As I see that he jumps into any occasion to talk bad about Türkiye, I called his actions a “smear campaign” and I remain behind my Facebook comment. But why a comment in social media can be called as an “attack” is beyond my apprehension. Again, why and how the diverse group of friends of Türkiye on Facebook can be labelled as a “meeting place of Erdoğan's supporters in Norway”? However, this is an issue that members and Admins of this group should tackle, not me.
Let us come back to the latest media appearance of “award winning Lawyer” Yildiz, which is Nettavisen article about Eylem Güler. Ms. Güler is a Turkish citizen and her Norwegian citizenship, if any, is not registered in the Turkish Civil Registry, which is most probably due to the fact that she did not inform the Embassy or any other Turkish authority about it. Therefore, the Embassy has nothing to do with her Norwegian citizenship, if she holds it.
As matter of general practice in accordance with “The European Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters”, if a person is convicted and/or wanted on a national basis, the country where he/she is resident is notified and requested to proceed with the legal measures concerning him/her, including taking a statement. This kind of procedure is based on the above-mentioned convention of Council of Europe, which both Türkiye and Norway are parties to and is part of day-to-day business of bilateral relations. The Norwegian or Turkish authorities have not much choice on the matters themselves, as these are “judicial” matters stemming from Courts in respective countries. As no court have jurisdiction on matters taken up by a court in another country, the bilateral or multi-lateral judicial cooperation runs on such international mechanisms, not by remote judgements about the justifications of each legal case.
Furthermore, the Embassy do not have a recent (last four years were checked) record of any transactions regarding Eylem Güler, so it needs finding out the reason why this case was popped up now in media?
The Embassy cannot discuss consular affairs of Turkish citizens or bilateral judicial cooperation with Norway in public (media) but still, as Ms. Güler has chosen to publicise her case to newspapers –through her lawyer- we need to ask if she has cooperated with the Norwegian authorities or Turkish Embassy to straighten any mis-appropriated offence by her. The Embassy is ready to assist her if she has any question regarding the judicial process she complaints, if she applies. Your newspaper can be a witness to the whole process, if wishes so.
Let us come back to the specific question:
Does Ambassador Fazlı Corman believe that the Norwegian authorities are also conducting a smear campaign by warning their own citizens? Or is this accusation reserved for a Norwegian lawyer of Kurdish origin and alevi affiliation?
I am at a loss how this question is loaded with so much prejudice that is unexpected from a student of Law. First of all, the Norwegian Foreign Ministry has a mandate to issue warnings to Norwegian citizens through travel advisories but I do not know such a mandate was given to Mr. Yildiz, in his capacity as advocate of Ms. Güler. I as the Ambassador of Türkiye had, on occasion, issues with how the Royal Ministry formulated its travel advice’s language, but I naturally took the issue up with my counterparts in the Ministry, not in public. I have an announced policy of taking up issues first with my counterparts in private, and resorting to public action only when all these avenues do not produce any results.
The travel advice that the advocate refers to mainly applies to double citizens. The sentence in MFA webpage before the one he refers to makes this point. In my opinion Foreign Ministry’s advisory is not perfectly worded but I would not call it as “smear campaign” as they did not jump from newspaper to newspaper with juicy looking cases in an attempt to harm tourism to Türkiye. This is what was done by Advocate Yildiz, and that is exactly why I accuse him of conducting –rather trying to conduct- a “smear campaign” against Türkiye. He is irrelevant, though, with regards to the legal cases in Türkiye as he does not hold any legal status as a legal counsel in Türkiye. I wonder what good comes from his counsel in Norway regarding legal case of a Turkish citizen in Turkey, where he can’t practise law, apart from newspaper stories to publicize himself.
The timing does not hold also. The case of Ms. Eylem Güler’s call to give a statement seems to have taken before 2018, although it is not clear at the news exactly when. As the embassy could not find any record of this, I cannot be sure of what kind of legal action was that, but I really wonder why this story was popped up now in July 2022.
When it comes to the expression the so-called lawyer Yildiz uses in his question: “a Norwegian lawyer of Kurdish and Alevi affiliation”, I would like to congratulate him for a champion of hypocrisy, publicizing how he describes himself in ethnic and sectarian terms, but it is totally irrelevant and worthless for us, as Republic of Türkiye do not categorize its citizens by ethnicity or denomination. If he has an issue with his background, it is his problem, but for me all Turkish citizens of any roots are same in their citizenship rights, what makes a difference for me is their actions and choices. Therefore, he lost credibility vis-a vie us when he tried in vain to insert himself as someone relevant for Turkish affairs in Norway. He is a failed case and there is only one feeling that I keep for him, pity. He has not much luck relevant to Turkish-Norwegian community but he may join the caravan of anti-Turkish propagandist losers in Norway, as it looks like a viable career line for some people, even though it is disgusting.
