- Etter fem sekunder kjente jeg at det begynte å prikke for øynene mine. Jeg fikk ikke puste, fortalte en norsk fengselsbetjent som testet spyttehette. Her fra et slikt forsøk.

- Vi må ikke tillate spyttehette

Rettsstaten Norge vant rettssikkerhetspris i 2020, nå står innføring av et potensielt dødelig tvangsmiddel i fengsel på trappene – men det er ikke for sent å snu, skriver jurist Isabelle Aarvik i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

12. januar skal justiskomiteen i muntlig høring på Stortinget ta stilling til hvorvidt det skal innføres en hjemmel for bruk av spyttehette i Straffegjennomføringsloven § 38. Bestemmelsen regulerer bruk av tvangsmidler i fengsel.

Jurist Isabelle Aarvik.

Flere tunge rettsaktører, herunder Advokatforeningen, Sivilombudsmannen og Norges institusjon for menneskerettigheter, ytret alle sterk bekymring og kritikk i den skriftlige høringsrunden.

Også fagmiljøet roper varsko, men for døve ører. Lovforslaget er faglig svært svakt. Manglende utredning av mulige helsefaglige skadevirkninger og forholdet til menneskerettighetene er påfallende.

Dette gjelder særlig forholdet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 2 om retten til liv.

- Svært inngripende tvangsmiddel

I Rett24 skriver jurist og høgskolelektor ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) Sven-Erik Skotte, at spyttehetten er et potensielt dødelig tvangsmiddel. Lovforslaget mangler imidlertid en vurdering av forholdet til EMK art. 2.

Videre dreier dette seg om innføring av et svært inngripende tvangsmiddel uten at det i tråd med EMK art. 8 er foretatt en tilfredsstillende vurdering av verken nødvendigheten eller forholdsmessigheten.

Karianne Hammer er høgskolelektor ved KRUS og tidligere fengselsbetjent. Hun skriver i Forskersonen at «Etter seksten år i lukket fengsel er jeg godt kjent med de ulike scenarioene enkelte mener at masken burde benyttes. Personlig har jeg til gode å høre ett eneste argument som beviser at masken er nødvendig. Ved planlagte transporteringer av innsatte mellom avdelinger eller fengsler, vil det være naturlig at ansatte selv bruker verneutstyr».

- Stor risiko

Både Skotte og Hammer fremhever at risikoen for alvorlige skadevirkninger, i ytterste konsekvens dødsfall, øker i lys av innsattes fysisk og psykiske helsetilstand.

Også Kriminalomsorgens hovedinstruktør i fysisk maktanvendelse ved KRUS er bekymret.

Kjetil Næstby har 15 års erfaring som fengselsbetjent ved ulike høysikkerhetsfengsler. Han vil ha ansvaret for eventuell opplæring i bruk av dette tvangsmiddelet og under en øvelse fikk han kjenne på kroppen hvordan det oppleves å bli påført spyttehette. «Etter fem sekunder kjente jeg at det begynte å prikke for øynene mine. Jeg fikk ikke puste. Jeg klarte ikke å si ifra og husker jeg ble veldig stresset. Heldigvis så den ene det, og avbrøt. Det ble en vekker for oss.» uttaler han i et intervju til Frifagbevegelse.

- Spørsmål om tid

Bruk av spyttehette innebærer med dette risiko for brudd på både EMK art. 2 og art. 3 om forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling.

I mai 2020 ble det inngått et rettsforlik om brudd på EMK art. 3 i sak om omfattende og kritikkverdig bruk av belteseng overfor en kvinnelig innsatt. Kort tid etter ble Norge dømt for brudd på samme bestemmelse i sak om rutinemessig og nedverdigende kroppsvisitasjon av en innsatt.

Bruk av tvangsmidler i fengsel er med dette for alvor på agendaen. Dersom spyttehetten innføres som nytt tvangsmiddel er det kun et spørsmål om tid før Norge på nytt risikerer å bli dømt for brudd på menneskerettighetene.

I St.meld. nr. 37 fremgår det at «Norge ønsker å være et foregangsland når det gjelder å ivareta menneskerettighetene». Videre heter det at «Regjeringen ønsker en kunnskapsbasert kriminalomsorg» og at «Nasjonal og internasjonal forskning har derfor stor betydning for regjeringens valg av tiltak.».

- Må lytte til fagmiljøene

En kunnskapsbasert kriminalomsorg forutsetter at man lytter til fagmiljøene og tar innover seg forskningen på området.

Et foregangsland hva gjelder ivaretakelse av menneskerettighetene lytter når tunge rettslige institusjoner påpeker manglende utredning av forholdet til menneskerettighetene og risiko for brudd på disse.

Året 2020 ble flere menneskerettighetsbrudd konstatert i norsk kriminalomsorg. 2020 var også året rettsstaten Norge vant rettssikkerhetsprisen. Jeg håper at vinneren viser seg denne prisen verdig ved å stoppe opp før det er for sent, og ikke innføre hjemmel for bruk av spyttehette i norske fengsler.

Powered by Labrador CMS