Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, er uenig med dommerne i Borgarting lagmannsrett og mener rettssikkerheten har blitt bedre.
Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, er uenig med dommerne i Borgarting lagmannsrett og mener rettssikkerheten har blitt bedre.

Mener Borgarting lagmannsrett utfordrer prinsippet om at
folket skal ha en avgjørende stemme i retten

Norges største ankedomstol vil snu 5+2-reformen og mener den svekker rettssikkerheten. Det er Forsvarergruppen fullstendig uenig i.

Publisert   Sist oppdatert

I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet forteller dommerne i Borgarting lagmannsrett om det de beskriver som som dramatiske endringer internt i Norges domstoler etter at juryordningen ble overlatt til historiebøkene i fjor.

- Vi er virkelig bekymret over det som skjer. Siden vi er den største lagmannsretten, har vi et ansvar for å si fra, sier lederen for Borgarting lagmannsrett, førstelagmann Marianne Vollan til Aftenposten.

Nå ber de om at departementet snur og endrer loven til tre fagdommere og fire meddommere.

Mener reduksjonen av fagdommere er «meget uheldig»

I 2015 ble det klart at flertallet på Stortinget ville avvikle juryordningen til fordel for meddomsretten. Argumentene var styrket rettsikkerhet, og sikring av en begrunnelse for hvorfor man blir dømt eller frikjent.

I de alvorligste straffesakene er juryen nå erstattet med to fagdommere og fem meddommere. I bevisanker i saker med lavere strafferamme enn seks år, er den tidligere ordningen med tre fagdommere og fire meddommere redusert til to fagdommere og fem meddommere.

Dommerne mener reduksjonen av antall fagdommere er «meget uheldig».

«I saker som er mer krevende, langvarige, kompliserte eller komplekse, og der det oppstår spørsmål underveis som gjør det nødvendig med vurderinger og avgjørelser fra retten, er det en ulempe og en svekkelse av retten at det bare er to fagdommere», heter det i brevet.

«Ny gruppedynamikk»

I brevet fortelles det om uheldige grupperinger, oppmerksomhetstyver, svekket kompetanse, «ny gruppedynamikk» og meddommere som «mentalt trekker seg tilbake».

Borgarting lagmannsrett mener dynamikken i domskonferansen har endret seg, og at det har blitt et tydeligere skille mellom fagdommerne og meddommerne. Dette blir spesielt synlig når fagdommerne er uenig.

«Det er åpenbart ingen heldig situasjon at hver av fagdommerne må «prosedere» sitt syn for meddommerne som både mangler kunnskap og til tider nødvendig referanseramme til å kunne ta stilling», står det i brevet.

Advarer mot «oppmerksomhetstyver»

Videre kan man lese om at engasjementet blant meddommerne har dalt etter at de ble flere.

«Enkelte fagdommere har også erfart at det i større grad danner seg uheldige grupperinger innenfor lekdommerne nå enn da de var fire».

– Dette er erfaringer som dommerne har gjort seg i noen tilfeller, hvor enkeltpersoner kan bli mer markante og det danner seg grupper. Hele ideen med dommerkollegiet er at vi ikke skal ha ulike grupper underveis. Uenighet og dissens i selve saken, er derimot helt naturlig, utdyper Vollan overfor Aftenposten.

Dommerne mener også at det har blitt mindre tid til dialog mellom meddommerne og fagdommerne underveis, og advarer mot dommernes ulike «oppmerksomhetstyver».

«Det er svært viktig at dommerne kan konsentrere seg om dommerrollen, herunder å følge nøye med under bevisførselen og å ta presise notater til bruk i domskonferansen og ved domsskrivingen».

– Jeg har aldri før hørt noe lignende

Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, har ved flere anledninger tatt til ordet for at lekmannsprinsippet må fortsette å stå sterkt i strafferettspleien.

Han er helt uenig i dommernes opplevelse av det de beskriver som «en svekkelse både av tiltaltes rettssikkerhet og fornærmedes rettsvern».

– Det har vært et grunnleggende rettsprinsipp i Norge i over hundre år at det skal være et betydelig innslag av vanlige mennesker i strafferettspleien. Skal vanlige folk ha en avgjørende stemme, er det svært viktig at det er flere lekdommere enn fagdommere, sier Dietrichson til Aftenposten og er forbauset over fagdommernes beskrivelser av den nye gruppedynamikken.

– Jeg har aldri før hørt noe lignende, hvor fagdommere klager over uheldig gruppedynamikk blant meddommere. Dette bygger på en uriktig oppfatning av at fagdommernes stemme er mer fornuftig og skal telle mer enn vanlige folk, sier Dietrichson.