Justiskomiteen sier nei til en øvre grense for statens erstatsningsansvar etter straffeorfølgning

Tirsdag ble det klart at regjeringens forslag om å innføre en begrensning på statens erstatningsansvar etter urettmessig straffeorfølgning ikke får flertall i Justiskomiteen. 

Det var allerede kjent at Høyre, Frp og KrF kom til å stemme imot. Det samme gjorde også MDG. 

«Flertallet mener at prinsippet om at det er samfunnet og ikke den som uskyldig er utsatt for strafforfølgning som skal bære det tap som oppstår som følge av forfølgningen, må gjelde generelt. Flertallet kan ikke se at regjeringen i proposisjonen påviser noen prinsipielt holdbar begrunnelse for å fravike de prinsippene som lå til grunn for lovrevisjonen i 2003», heter det i komiteens innstilling.

- Vi er svært fornøyd med behadlingen saken har fått, kommenterer Elden-partner og leder for Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess, Bernt Heiberg. 

- Fremstod som et svært lite gjennomtenkt forslag

Ifølge Heiberg illustrerer dette hvordan fagkunnskap bidrar til bedre lovprosesser. 

- Komiteens flertallet har tilnærmet seg spørsmålet åpent, hørt på motargumentene og landet på det som, etter min mening, er det eneste riktige resultatet, sier han. 

- Lovutvalget mener flertallet fortjener ros for å ha stanset det som fremstod som et svært lite gjennomtenkt forslag til lovendring fra regjeringen. Vi mener det er åpenbart at der staten, gjennom urettmessig bruk av sitt voldsmonopol, forårsaker skade, er det staten som må dekke kostnadene. Slike kostnader kan ikke veltes over på uskyldige enkeltindivider, konstaterer han.

Foreslår grense på 22 millioner

Det var i fjor sommer at regjeringen la frem forslag om å innføre en beløpsgrense for erstatning av inntektstap etter strafforfølgning. 

I høringsnotatet viser departementet til at det har vært flere saker i løpet av de siste årene hvor det er fremmet stadig større erstatningskrav etter ordningen til dekning av nettopp høye inntektstap, slik som i Transocean-saken.

Den foreslåtte beløpsgrensen er på inntil 160 G, noe som tilsvarer 21,8 millioner kroner i skrivende stund. 

- Det foreslås også å avgrense ordningen mot juridiske personer. Krav om erstatning etter straffeforfølgning utover beløpsgrensen og fra juridiske personer må etter forslaget eventuelt bygges på andre erstatningsregler, kommenterte justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen den gang. 

Viser til at høy inntekt gir god evne til å bære tap selv

Ifølge departementet kan det også oppleves som støtende dersom staten skal holdes ansvarlig for inntektstap som ligger langt over det som er nødvendig for en høy levestandard.

«Etter departementet si vurdering kan det setjast spørsmålsteikn ved om det er rimeleg at staten, ut frå eit reint objektivt ansvar, skal haldast ansvarleg for inntektstap på eksempelvis 100 mill. kroner for ei strafforfølging som har føregått over relativt kort tid», heter det i høringsnotatet. 

«Departementet meiner at det kan heller ikkje utelukkast at eit objektivt ansvar for så store beløp kan medføre at politiet og påtalemakta blir meir varsame med å strafforfølgje denne typen kriminalitet samanlikna med annan kriminalitet. Det vil vere svært uheldig. Behovet for å pulverisere tapet som ein driftskostnad over statsbudsjettet er heller ikkje like stort som ellers, då personar med svært høg inntekt ofte vil ha god evne til å bere tapet sjølve.»

Kritisk på flere punkter

Advokatforeningen var kritisk i sitt høringssvar, og tydelige på at erstatningsordningen heller bør utvides fremfor innskrenkes. 

Ifølge foreningen tar regjeringens forslag i for liten grad utgangspunkt i hensynene som ligger til grunn for dagens regler. 

- Det var det viktigste for oss å få frem, at dette bryter med den prinsipielle grunntanken som reglene for erstatning alltid har fulgt. Selv om det er i samfunnets interesse å etterforske potensielle straffbare forhold, er det også i samfunnets interesse at staten bærer kostnadene når dette skjer ubegrunnet. Man skal kompenseres dersom man blir strafforfulgt uten å ha gjort noe gærent, understreker Bernt Heiberg.