Straffutmåling ved ulovlig bygging og terrenginngrep i strandsonen

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Høyesteretts enstemmige dom 26. juni 2020 - HR-2020-1353-A - er den første dommen fra Høyesterett som gjelder anvendelsen av og straffutmålingen etter plan- og bygningsloven § 32-9.

Men dommen i Rt-2011-10 avsnitt 17 og 22, som gjaldt overtredelse av § 110 i den tidligere plan- og bygningsloven, hadde betydning. Se også Rt-2011-631 (overtredelse av vannressursloven § 63 tredje ledd) og HR-2017-1298-A (brudd på kulturminneloven).

Den nye dommen gir god veiledning for anvendelsen av § 32-9 og for straffutmålingen.

Saken gjaldt ulovlig bygging og terrenginngrep i strandsonen i 100-metersbeltet langs sjøen.

«Eieren av en eiendom i 100-metersbeltet langs sjøen hadde fått godkjent bygging av ny hytte med kjeller. Uten ytterligere godkjennelse eller søknad ble det sprengt og gravd ut større kjeller, utført omfattende arbeider i terrenget og anlagt tennisbane», heter det i dommen.

Eieren (tiltakshaver) og daglig leder hos entreprenøren ble dømt til fengsel i 45 dager. Dommen klargjør også underentreprenørens strafferettslige ansvar.

Tosporet system

Plan- og bygningsloven oppstiller et tosporet system for sanksjoner mot ulovligheter. I § 32-8 er det hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr. For vesentlige overtredelser kan straff - bøter eller fengsel inntil 1 år - anvendes, jf. § 32-9 første ledd.

Ved vurderingen av om overtredelsen er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld.

I Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) side 181, og i spesialmotivene på side 357, er det nærmere redegjort for hvilke momenter som skal tas i betraktning. Blant annet når det gjelder vurderingen av omfanget, kan det ses hen til om det foreligger flere overtredelser som skal sanksjoneres under ett.

Fortjenesten som er oppnådd er relevant. Det samme gjelder om motivet for handlingen var egen fordel, og om overtredelsen var planmessig. Virkningen av overtredelsen kan knytte seg til faren for liv og helse, samt lovbruddets samfunnsmessige skadepotensial.

Allmennpreventive hensyn vil veie tungt ved straffutmålingen, jf. også Grunnloven § 112 hvor betydningen av å beskytte miljøet gjenspeiles.

Etter § 32-9 tredje ledd er strafferammen forhøyet til fengsel i inntil to år ved grove overtredelser. For å anvende den høyere strafferammen må det kreves at grovheten i overtredelsene går utover det som er tilstrekkelig for å oppfylle vesentlighetskravet.

NB! Prosessuelt: Spørsmålet om handlingen er grov etter § 32-9 tredje ledd hører til straffespørsmålet (avsnitt 49 og 88). Se også HR-2020-955-A avsnitt 54 flg. med videre henvisninger.

Dommere: Arne Ringnes, Ragnhild Noer, Henrik Bull, Wenche Elisabeth Arntzen og Erik Møse.