Eidsvollmannen som ikke ville bli høyesterettsjustitiarius

Eidsvollsmann: Hilmar Meincke Krohg  Etterkommer: Stephan L. Jervell, partner i Wiersholm

Stephan L. Jervell er mest imponert over at forfaren Hilmar Meincke Krohg takket nei til å bli høyesterettsjustitiarius i 1827. – Hadde han sagt ja ville han ha vært enda mer kjent, men det er en god historie at han sa nei, ler Jervell.

Jervell kommer fra en familie som har god innsikt i egen slektshistorie, og det er blitt snakket endel om Hilmar Krogh og hans virke. Men, ikke fremsnakket, poengterer Jervell. Han mistenker at Hilmar Krogh egentlig var bedre enn sitt rykte.

– Han hadde ryktet på seg for å være skeptisk til alt det nye, og jeg vet ikke hvor konstruktiv han faktisk var på Eidsvoll. Men, jeg tror likevel han var en geskjeftig type. Blant annet opprettet han en middelskole i Molde i 1831, og han jobbet hardt for at Ålesund skulle bli kjøpstad, noe den da også ble i 1848. Det rakk han akkurat å oppleve før han døde, sier Jervell imponert.

Viktig adjutant

Jervell har funnet frem en annen slektning som kanskje var vel så viktig for dramaet i 1814. På farssiden er Jervell i slekt med Ludvig Frederik Brock som var offiser og kammerherre hos prins Christian i 1814. På grunn av sitt nære forhold til prinsen kom han nemlig til å delta på et mer uoffisielt plan i begivenhetene i 1814. Så stor tillit til Brock hadde hos prinsen at han julen 1813 sendte ham til kong Frederik 6 med den viktige juledagsdepesjen, hvor prinsen la frem for kongen sine planer om å stille seg i spissen for en reisning i Norge. Den 7. februar 1814 var Brock tilbake i Trondheim med kongens svar.  Det skal også ha vært Brock som oppfordret Christian Frederik til å konferere med Georg Sverdrup på stormannsmøtet på Eidsvoll. I august 1814 ble han sendt til den svenske kronprinsen, Karl Johan, som hadde nektet å ratifisere konvensjonen i Moss før demarkasjonslinjen var trukket nærmere omkring hovedstaden. Også det besøket ble vellykket.

– Adjutanten var nok en friskere person enn Krogh, men han flyttet tilbake til Danmark og ble etter hvert blind, så han forsvant litt ut av historien, sier Jervell

Med jussen i blodet

Jervell har alltid vært klar over eidsvollsanene sine, og han kjenner sin plass i slekten. På farssiden heter de fleste Jacob Jervell, et navn Stephan også har gitt sin sønn. Også embetsmannsyrkene har gått i arv.

– Min familie er en familie med embetsmenn i mange ledd. Offiserer, jurister, prester, apotekere og forretningsmenn. Forretningsmennene flyttet forresten ut av Norge etter hvert. Jeg anser oss for å mer velstående på kulturell kapital enn på penger, sier Jervell.

– Har det betydd noe for ditt valg av yrke?

– Det er utvilsomt en sammenheng med det at jeg ble jurist, og at jeg kommer fra en slekt med jurister og embetsmenn, sier Jervell.

Stephan Jervell har alltid vært klar over sine eidsvollsaner og har vært inne i eidsvollsbygningen flere ganger. I familien har det blitt fortalt mange historier om forfedrenes innsats i 1814. – Mer anekdoter enn sannheter til tider, er jeg redd for, sier Jervell.

Faktaboks Hilmar Meincke Krohg

Hilmar Krohg (1776-1851) var en driftig embetsmann som startet sin karriere under eneveldet, men som fortsatte å gjøre godt arbeid i det selvstendige Norge. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann, og hans virke som amtmann fikk stor betydning for utviklingen i Finnmark og Møre og Romsdal.

Krohg tilhørte en av Norges fremste offisers- og embetsmannsslekter på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Både faren og onkelen var generalveimestere.  Tok juridisk eksamen i 1799. Etter å ha gjort tjeneste i kanselliet og som Fredrik Moltkes privatsekretær dro han i 1801 med tittel av kansellisekretær til Norge og levde på en eiendom ved Trondhjem, inntil han i 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmarken.  1811 ble han forflyttet til Nordre Bergenhus Amt og samme år til Romsdals Amt. Fra 1811 til 1814 var han konstituert stiftamtmann i Trondhjems stift. Som amtmann i Romsdal tok han avskjed i 1840 med tilkjennegivelse av Karl III Johans «naadigste Tilfredshed med hans lange og tro Tjeneste».

I 1814 møtte han på riksforsamlingen hvor han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han ble senere valgt til amtets første representant ved Stortingene 1814, 1818 (da han på grunn av sykdom ikke kunne møte), 1824 og 1830. Under stortingssamlingen 1814 var han medlem i den viktige komiteen som undersøkte landets tilstand, og 1824 ble han formann i kommisjonen for “Finmarkens opkomst”. Dette innebar bl.a. at han reiste i nærmere ett år i Finnmark (1826). Kommisjonen leverte hele 7 utkast til lover, bl.a. om inndeling av statens jord i Finnmark til gårdsbruk.

I 1826 reiste han i Finnmark som formann i den kongelige kommisjon som hadde som mandat å foreslå midler til amtets oppkomst. Da han tok avskjed ble det slått en medalje til minne om han samt opprettet et legat. Det ble også reist et minnesmerke på graven hans. Krohg døde på gården Nøjsomhed ved Molde 13. august 1851.

Krohg ble gift 31. mars 1803 med Cecilia Edel Sophie Stub. Han var far til Otto Theodor Krohg.

Krogh var innehaver av Dannebrogordenen, Nordstjerneordenen og Vasaordenen.

Kilde: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon

Powered by Labrador CMS