Illustrasjonsfoto/iStock/Rost-9D
Illustrasjonsfoto/iStock/Rost-9D

Regjeringen forslår obligatorisk DNA-test for å hindre juks i familiegjenforening

Regjeringen vil forebygge at utlendinger jukser seg til oppholdstillatelse ved å innføre obligatorisk DNA-testing ved familiegjenforening. - En generell regel om DNA-test er hverken nødvendig eller godt nok begrunnet, mener advokat Arild Humlen.

Published

– Det er en utfordring at en del utlendinger forsøker å få oppholdstillatelse i Norge på uriktig grunnlag. Bruk av DNA-testing er et viktig tiltak for å motvirke dette. Vi må ha et slikt virkemiddel hvis det ikke er mulig å fastslå familierelasjonen på andre måter, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP) på regjeringens nettsider.

Ved å pålegge søker og referanseperson å ta en DNA-test, vil det bli enklere for utlendingsmyndighetene å fatte riktige vedtak, mener regjeringen, som tror det igjen er viktig for å bevare tilliten til ordningen for lovlig opphold i Norge. Forslaget er nå sendt på høring med frist 21. mars.

– Derfor foreslår vi at DNA-testing som hovedregel skal pålegges i familiegjenforeningssaker fra land hvor identitetsdokumentene har såkalt lav notoritet. En slik ordning vil bidra til å ivareta behovet for kontrollert og regulert migrasjon, sier statsråden.

Les hele høringsnotatet HER!

DNA-nekt vil sannsynligvis føre til avslag

Regjeringen presiserer at DNA-testene ikke skal gjennomføres ved bruk av tvang, og det skal heller ikke være straffbart å nekte seg testet. Likevel legger de ikke skjul på at en potensiell nektelse kan få betydning for avgjørelsen i den enkelte sak.

– Vi skal ikke tvinge noen til å avlegge DNA-test, men vi vil være helt tydelige på at i de fleste tilfeller vil søknaden avslås hvis man nekter å avlegge DNA-test, sier Wara på regjeringen.no.

Justis- og beredskapsdepartementet vil også at det i utlendingsforskriften skal presiseres at DNA-testing i hovedsak skal "pålegges i saker om familiegjenforening fra land med dokumenter med lav notoritet", slik som Afghanistan.

<html><head></head><body> Arild Humlen fikk Redd Barnas rettighetspris 2015. Her er han fotografert på sitt kontor. Foto: Nina Schmidt</body></html>
Arild Humlen fikk Redd Barnas rettighetspris 2015. Her er han fotografert på sitt kontor. Foto: Nina Schmidt

- Unødvendig mistenkeliggjøring

Arild Humlen har markert seg på utlendingsfeltet, blant annet som advokat i den mye omtalte Farida-saken. Han mener en innføring av obligatorisk DNA-test virker veldig omstendelig.

- Det er enkelte områder hvor folkeregistreringen i hjemlandet er så svak og lite strukturert at det kan være grunn til å forebygge uriktig innvandring med DNA-test. Jeg mener det bør gjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle med basis i hvilket land det gjelder, sier han til Advokatbladet.

Humlen mener de aller fleste land har rimelig gode folkeregistreringer som er tillitsvekkende og lette å kontrollere.

- Hvis man innfører DNA-testing som et utgangspunkt for alle saker om familiegjenforening, mener jeg det blir en generell mistenkeliggjøring av samtlige som søker, noe som hverken er nødvendig eller godt nok begrunnet.