Norges Lover 1687-2018 blir den aller siste utgaven av lovsamlingen. Foto: Monika Kvaale
Norges Lover 1687-2018 blir den aller siste utgaven av lovsamlingen. Foto: Monika Kvaale

At Norges Lover i papirformat straks blir historie er helt ok for advokatene

I forrige uke ble det kjent at tiden snart er over for den symboltunge lovsamlingen i røde permer og at årets utgave blir den aller siste. - Det er litt vemodig, men ikke uventet, konkluderer advokatene selv.

Published

- Det er en fordel at den digitale utgaven alltid er oppdatert. Oppdatering av lovsamlingen manuelt, som vi gjorde tidligere, tok mye tid, sier den tidligere lederen av Advokatforeningen og partner i Hjort, Erik Keiserud.

Salget av hovedutgaven har gått ned til under 1500 eksemplarer i året, og nå som jusstudentenes eksamener heldigitaliseres, faller også studentutgavene bort. Dermed vil utgivelsen av Norges Lover i framtiden bli et tapsprosjekt for Det juridiske fakultets lovsamlingsfond, ifølge Rett24.

Advokatbladet har spurt en rekke advokater om hva de mener nå som lovsamling skal bli elektronisk. Konklusjonen er klar: Det er litt trist, men på tide.

- Jeg vil savne den

Symbolverdien er noe av det som har satt dypest spor i Mette Yvonne Larsen fra advokatfellesskapet Mette Yvonne Larsen & Co.

- Jeg syns det er vemodig og rart, men ikke overraskende. Jeg mener noen bør ta på seg å videreføre arbeidet. En så tykk bok med med så tynne blader vil bli et stort dokument å manøvrere i elektronisk. Så ja, jeg kjenner at jeg vil savne den, sier hun.

- Jeg har alltid hatt et litt ambivalent forhold til den. Jeg var veldig stolt da jeg som nyklekket jusstudent kunne vandre rundt med selveste symbolet på at man var en fullverdig student - under armen. Men samtidig var den en krevende venn som i eksamensperiodene stirret på meg med litt strengt blikk hvis jeg ikke satt bøyd over den hele tiden, fortsetter Larsen.

Keiserud mener Norges Lover er et uunnværlig hjelpemiddel for enhver jurist.

- I dag bruker jeg gamle utgaver for på en enkel måte få avklart hvordan en lovbestemmelse lød eksempelvis i 2009. Jeg synes ikke den digitale utgaven eller Lovdata er helt gode her, sier han.

- Er det greit at lovsamlingsfondet nå dropper de røde permene? 

- Det er en naturlig utvikling at lovsamlingen kun blir utgitt digitalt. Ingen savner vel Norsk Lovtidend eller Norsk Retstidende i papirformat, svarer Keiserud.

<html><head></head><body> Det manglende overraskelsesmomentet til tross, vil Erik Keiserud og Mette Yvonne Larsen savne lovsamlingen i papirformat. Foto: Henrik Evertsson</body></html>
Det manglende overraskelsesmomentet til tross, vil Erik Keiserud og Mette Yvonne Larsen savne lovsamlingen i papirformat. Foto: Henrik Evertsson

Ikke blitt brukt på ti år

Også Kjersti Tøgard Trøbråten, leder av Advokatforeningens lovutvalg for bank, finansiering og valuta og partner i Wiersholm, mener det er greit at den store røde nå parkeres i hylla med 1687-2018 som siste utgave.

- Man må skille mellom behovet og symbolverdien. Det er noen år siden jeg sluttet å bruke den, det må jeg innrømme, men det er jo nesten et slags bevis på at man har tilbakelagt et stadium som har vart veldig lenge. Lovsamlingen er og har vært et symbol for advokater og jurister. Samtidig er det jo ikke et format som blir brukt veldig mye lenger, sier hun.

For Trøbråten var det under studietiden at mastodonten virkelig hadde stor betydning.

-  Den utgjorde nesten et slags tankekart når man innarbeidet lovsamlingen ordentlig, hvor en lovtekst fungerte som en assosiasjonsnøkkel og jeg brukte mye tid på å innarbeide den. Den var viktigst i den perioden jeg studerte, men i selve jobben blir den for altomfattende. Det er jo ikke sånn at jeg ikke bruker noen skriftlige kilder, men lovsamlingen som sådan inneholder mye mer enn det man har bruk for i det daglige og blir derfor et veldig stort dokument. Symbolet for jurister og jussen forsvinner, men som et praktisk arbeidsverktøy er den på vei ut.

<html><head></head><body> Kjersti Tøgard Trøbråten, partner i Wiersholm, leder lovutvalget for bank, finansiering og valuta.</body></html>
Kjersti Tøgard Trøbråten, partner i Wiersholm, leder lovutvalget for bank, finansiering og valuta.

- Naturlig at den heldigitaliseres

At heldigitalisering er neste skritt også for Norges Lover kommer ikke overraskende på Kaare Andreas Shetelig, leder av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett og partner i Wikborg Rein.

- Heldigvis følger også vi jurister med i digitaliseringen. Både Rettens Gang og Retstidende har tidligere blitt lagt ned, og det er naturlig at det er lovsamlingen som nå står for tur.

Selv legger han ikke skjul på at det er lenge siden han brukte den som et aktivt arbeidsverktøy.

- Utover det nostalgiske i at lovsamlingen på mange måter definerer oss jurister, kan jeg for egen del innrømme at det er lenge siden jeg har slått opp i den papirbaserte lovsamlingen. Dette gjør jeg normalt direkte i Lovdata.

I motsetning til Larsen, føler ikke Shetelig et behov for at den store røde videreføres på papir.

- Jeg tenker det er greit at den blir heldigital. I den grad man har behov for å ha lover på papir eller i særtrykk, kan dette i dag ordnes enkelt med utskrift fra Lovdata eller andre databaser. Imidlertid bør vi jurister tenke oss om to ganger før vi printer ut, sier han.

<html><head></head><body> Mens Cato Schiøtz sørger over tapet av lovsamlingens papirformat, er Berit Reiss-Andersen glad for at tiden hvor den store røde måtte bæres under armen er forbi. Foto: Henrik Evertsson/Robert Eik</body></html>
Mens Cato Schiøtz sørger over tapet av lovsamlingens papirformat, er Berit Reiss-Andersen glad for at tiden hvor den store røde måtte bæres under armen er forbi. Foto: Henrik Evertsson/Robert Eik

Blir ingen gravøl

Det er ikke noe dramatisk at den trykte lovsamlingen forsvinner når ingen kjøper den, mener partner i DLA Piper, Berit Reiss-Andersen.

- Selv er jeg glad for at det ikke lenger er vanlig å slepe den tykke røde med seg i retten. Fremskrittet kan ingen kjempe imot. Jeg holder ikke gravøl når lovboka forsvinner, men jeg er veldig glad i særtrykk og håper at de fortsatt blir publisert.

Tungt hjerte til tross, konkluderer også lagdommer Per Racin Fosmark med at tiden for den trykte lovsamlingen er over.

- Den tar seg fint ut i bokhyllen, men i praksis bruker jeg – og de fleste av oss – ikke lovsamlingen lenger. Vi bruker Lovdata.

- Jeg kan ikke se at det er noe behov for at andre overtar arbeidet med den røde lovsamlingen. Det vil lett bli for dyrt. Husk at også papirutgaven av Retstidende og Rettens Gang har opphørt og blitt digitalisert, sier Fosmark.

For Glittertind-advokat Cato Schiøtz er lovsamlingens bortgang en sorg.

- Som det står i Skriften: Det er en tid for alt, men har det vært noen viktigere bok de siste 50 årene? Jeg bruker den ennå, formodentlig i likhet med de fleste av mine aktive kolleger over 70. At de røde permene blir heldigitale er ikke greit i det hele tatt, men jeg har med resignasjon og sorg kapitulert for den digitale kupping av min papirhverdag, sier Schiøtz.

<html><head></head><body> Jens Johan Hjort, leder av Advokatforeningen. Foto: Henrik Evertsson</body></html>
Jens Johan Hjort, leder av Advokatforeningen. Foto: Henrik Evertsson

- En grusom påminnelse om vår tilårskommenhet

Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, husker gamle rivaler fra studietiden når Advokatbladet spør om lovsamlingens betydning.

- Jeg minnes Lovstafetter der vi Oslostudenter gruset Bergensstudentene da vi løp den rykende ferske lovsamlingen fra hovedstaden til Hansabyen. Jeg brukte den aktivt under studiene, men har i de påfølgende tiår knapt tatt i en lovsamling.

- Hva håper du skjer videre?

- Det er greit at den blir heldigital. For oss som har levd en stund er lovsamlingen en grusom påminnelse om vår tilårskommenhet; du må stadig lenger bak i lovsamlingen for å finne de få lovene som er vedtatt før din fødsel, sier han.