Det største problemet for finansieringen av domstolene er manglende politisk interesse for virkelig å satse penger på domstolene, mener Bård Tønder, styreleder i Domstoladministrasjonen. Foto: Monica Kvaale

Vil ha ny finansieringsform for domstolene

Domstoladministrasjonen (DA) er lei av politikernes honnørord, og ønsker seg radikale endringer i måten domstolene finansieres på. – Domstolkommisjonen er vårt håp, sier styreleder Bård Tønder.

Bård Tønder, nylig avgått høyesterettsdommer og styreleder i Domstoladministrasjonen, trakk frem to ønsker for fremtidens domstoler da han holdt tale under Advokatforeningens årstalemiddag på Grand hotell i Oslo den 15.november.

Domstoladministrasjonen setter sin lit til den nye domstolkommisjonen, som ble oppnevnt av regjeringen i august 2017, og som skal legge frem en utredning om domstolenes organisering innen 11.august 2020.

– Det skjedde veldig mye etter den forrige domstolkommisjonen. Nå må nye, radikale endringer til, sa Tønder, og trakk frem to punkter Domstoladministrasjonen ønsker seg.

– Det ene er et nytt system for finansieringen av den tredje statsmakt. Vi må ha et system som gir større forutsigbarhet, og få på plass en ordning der vi ikke hele tiden skal skvises mellom andre og mer dagsaktuelle justispolitiske og partipolitiske hensyn. Det er en stor utfordring å finne en slik finansieringsform, men det må vi. For slik det er nå, så taper domstolene år etter år i konkurransen.

LES OGSÅ: Advokatforeningen foreslår milliardsatsning på domstolene i årstalen

Fullstendig utdatert struktur

Hans andre punkt handlet om domstolenes struktur.

– Vi må få en vesentlig endring av strukturen. Dagens domstolstruktur er fullstendig utdatert. På dette punktet har vi store forventninger til Domstolkommisjonen, men vi har også store forventninger til våre politikere – at de tar de tak som er nødvendig for å løfte domstolen inn i fremtiden, sa Tønder.

Domstolenes største problem i dag er ikke avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen, den såkalte ABE-reformen, fremholdt han.

– Det største problemet er manglende politisk interesse for virkelig å satse penger på domstolene. Honnørordene, dem er det mange av. Og selv om vi er på rett vei, går det altfor trått! Et eksempel er Dommerforeningen og Domstoladministrasjonens langvarige kamp for å få innført lyd- og bildeopptak i retten. Da jeg selv var med i Dommerforeningens styre fra 2006 til 2010 hadde vi flere møter både med Justiskomiteen og med Justisdepartementet. Alle var enige om hvor viktig det er med lyd- og bildeopptak, men pengene kom ikke, sa Tønder.

Kvaliteten svekkes

Domstolens budsjettsituasjon blir stadig vanskeligere å håndtere, sa Tønder, som roste Advokatforeningen for å støtte domstolene i en vanskelig situasjon.

– Faresignalene er der, og de er alvorlige. Effektiviseringsgevinsten knyttet til digitalisering tas i det vesentlige ut i form av sparte lønnskostnader. Men denne gevinsten skal blant annet dekke økte kostnader som følge av digitaliseringen, så som utskiftning av maskiner, sikring, og drift. Alt dette koster adskillig penger.

– På toppen av dette skal vi realisere ABE-reformen, men problemet er at den må realiseres gjennom nedbemanning, vi har ikke noe annet alternativ. Dette betyr i praksis at vi må gi avkall på ansatte som vi trenger. Da snakker vi ikke lenger om en effektivisering, men om en reduksjon i domstolenes leveranse, med andre ord en reduksjon i kvalitet i form av lengre saksbehandlingstid, sa Tønder.

De store blør mest

Det er særlig de største domstolene som må bære byrden, fortalte han.

– Det er de store domstolene som har de fleste sakene, de store sakene, og ofte de viktigste sakene. De små – og dem er det mange av i Norge – har jo så liten bemanning å ta av, at de langt på vei er beskyttet mot ABE-reformen.

Hagen: Budsjettet bør fastsettes av Stortinget

Partiveteran Carl I. Hagen (Frp) er medlem av Domstolkommisjonen og har tidligere sittet åtte år i DAs styre. Han sier til Advokatbladet at han lenge har vært opptatt av domstolenes budsjettbehandling.

– Jeg har tidligere tatt til orde for at Domstoladministrasjonens budsjett – som inneholder budsjettet for alle domstolene – burde gå til Presidentskapet i Stortinget. Presidentskapet kunne da møte styret i DA og ha med seg noen fra Justiskomiteen, og så fastsetter Stortinget rammene for domstolene som den tredje statsmakt, og gir så bare beskjed til finansministeren om hva budsjettet skal være, foreslår Hagen.

– Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og EOS-utvalget har en slik budsjettbehandling. De er underlagt Stortinget, og jeg synes at den tredje statsmakts kontakt med de andre statsmaktene bør gå via Stortinget, og ikke Regjeringen og Justisdepartementet, sier Carl I. Hagen.

Hagen forteller at han er veldig fornøyd med Advokatforeningens årstale.

– Jeg har bedt om å få en kopi av talen, så jeg kan ha den når vi i Domstolkommisjonen skal jobbe med flere av punktene som talen reiste. Jeg synes talen kom med mange gode forslag til hva som kan gjøres for å effektivisere domstolene, her var det mange gode poenger og tips, sier Hagen.

LES OGSÅ:

Berit Reiss-Andersen om Advokatforeningens årstale: En kraftfull påminnelse om hvor viktig en domstolsatsning er

Se Advokatbladets bilder fra årstalen og middagen!

Domstoladministrasjonens budsjett bør fastsettes av Stortinget, på lik linje med blant annet Sivilombudsmannens budsjett, mener Carl I. Hagen. Foto: Monica Kvaale

DOMSTOLKOMMISJONEN

Oppnevnt i august 2017, skal levere sin utredning innen 11.august 2020.

Fra mandatet:

Utvalget skal på et prinsipielt nivå vurdere hvilke oppgaver, både av dømmende og forvaltningsmessig art, som bør utføres av de alminnelige domstolene og jordskifterettene.

Utvalget skal også vurdere om domstolene kan utføre sine oppgaver på måter som gir økt effektivitet, kvalitet og tilgjengelighet for publikum, både når det gjelder organisering av saksbehandlingen og avviklingen av den enkelte sak.

Utvalget skal vurdere om adgangen til å få saker behandlet av en overordnet instans bør begrenses.

Utvalget skal foreslå overordnete kriterier for rettskretsinndeling og lokalisering på første- og anneninstansnivå.

Utvalget skal utrede hvilke krav til uavhengighet for dommere og domstolene som statsmakt som følger av konstitusjonelle og internasjonale normer.

Utvalget skal vurdere om det bør gjøres endringer i dagens system for styring av domstolene, herunder hvilket forhold det bør være mellom Stortinget og regjeringen på den ene siden, og domstolene som statsmakt og Domstoladministrasjonen på den andre.

Utvalget skal videre vurdere forholdet mellom Domstoladministrasjonen og den enkelte domstol og hvilke krav som kan stilles til domstolledere og administrative ledere.

Kommisjonen ledes av sorenskriver Yngve Svendsen, Oslo.

Øvrige medlemmer er høyesterettsdommer Inger-Cecilie Østensen Berglund, Oslo, lagdommer Nils Asbjørn Engstad, Tromsø, jordskifterettsleder Vidar Otterstad, Førde, direktør i DA Sven Marius Urke, Trondheim, førstestatsadvokat Anne Margrete Katteland, Drammen, advokat Inger Marie Sunde, Stavanger, professor Ragna Aarli, Bergen, førsteamanuensis Jostein Rosfjord Askim, forskningssjef Erling Røed Larsen, Oslo, samfunnsøkonom Steinar Juel, Sandvika, professor Arne Krokan, Nittedal, administrerende direktør Inger-Marie Sperre, Ålesund, tidligere stortingsrepresentant Carl I. Hagen, Oslo, varaordfører Bjørg Tysdal Moe, Stavanger, og sorenskriver Kirsti Høegh Bjørneset, Ålesund.

Powered by Labrador CMS