– Husk at politiforklaringen ikke er en fasit, så følg nøye med under aktors utspørring, råder Helene Haugland og Anne Kroken.
– Husk at politiforklaringen ikke er en fasit, så følg nøye med under aktors utspørring, råder Helene Haugland og Anne Kroken.

Risikerer å gå på en blemme: – Mange advokater forbereder ikke klienten godt nok, mener to erfarne forsvarere

– Den viktigste tabben vi som forsvarere kan gjøre, er at vi ikke bruker nok tid på å forberede bevisførselen i mindre saker. Det sa de to erfarne advokatene Helene Haugland og Anne Kroken da de innledet om eksaminasjonsteknikk på Forsvarergruppens høstseminar i slutten av oktober.

Published

– Ha en plan for utspørringen, og også en plan B. Kjenn dokumentene godt, og jobb med å forberede klienten på hva han eller hun vil møte i retten.

I eksaminasjonen må advokaten først definere målene med utspørringen, sa advokatene Helene Haugland og Anne Kroken.

Anne Kroken er partner i Torstrup advokatfirma og er fast forsvarer for Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett, og har mange års erfaring både som forsvarer, bistandsadvokat og er tidligere politijurist. Hun er nestleder i Forsvarergruppen. Helene Haugland er partner i Bull Årstad advokatfirma, og fast bistandsadvokat ved Stavanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

– Hva er viktig, og hva er ikke av betydning. Vi opplever ofte i klientmøter og i retten at klienten ønsker at vi skal spørre om det ene eller det andre, noen ganger ting vi vet ikke er viktige. Men her er det en balanse; det kan være svært viktig for klienten at spørsmålene faktisk blir stilt, fortsatte Kroken.

Viktig å forberede klienten

Å øve på eksaminasjonen med klienten på forhånd, er smart, mente de.

– Øv på hva dommeren vil spørre om, hva aktor vil spørre om, og oppfølgingsspørsmål. Gi klienten en tilbakemelding, det er god trening, og gir klienten en god forberedelse på hva som vil komme.

Straffeprosessloven har et utgangspunkt som man kan huske på når saken skal iretteføres, minnet Haugland og Kroken om.

– I straffeprosessloven § 92 heter det at avhøret skal foregå på en slik måte at man får en sammenhengende forklaring om saksforholdet. Og i § 136, annet ledd, stipuleres det at det i utgangspunktet er et forbud mot ledende spørsmål, sa de to.

Ingen sympati

Haugland og Kroken mener det er viktig å ha i mente at den tiltalte sjeldent møter noe sympati i retten.

– Vi opplever at dommere kan være ganske bøllete, om de går lei, eller om det kommer det de oppfatter som unødvendige spørsmål fra forsvarers side. Ha derfor en plan med eksaminasjonen.

For den interesserte anbefalte de å ta en titt i tidligere førstelagmann Nils Erik Lies bok "Parts- og vitneavhør" (Cappelen Damm, 2012) som har en «huskeliste» for hvordan spørsmål bør formuleres.

Unngå tvetydighet

Still ordentlig spørsmål, og unngå tvetydighet, anbefalte de to erfarne forsvarerne, som begge holder til i Stavanger til daglig.

– Å gjenta svaret kan være hensiktsmessig for å understreke et poeng. Men bruk fornuften. Når sakkyndige vitner skal eksamineres, er det en fordel å sette seg inn i det fagfeltet som den sakkyndige skal uttale seg om. Det er en fordel å vise at du er normalt godt orientert.

– Det går an å være pågående og ivrig uten å fremstå uhøflig eller utidig. Det tjener ikke klienten om vi er veldig aggressive, ufine eller usympatiske, sa Haugland.

Når de som forsvarere blir spurt om telefonavhør av vitner er greit, bør man ikke alltid være grei å si ja, mente de.

– Man skal ikke være redd for å motsette seg vitneavhør pr. telefon.