Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort slo et slag for domstolene i foreningens årstale i november 2018. Foto: Monica Kvaale
Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort slo et slag for domstolene i foreningens årstale i november 2018. Foto: Monica Kvaale

Årstalen 2018: Vil ha milliardsatsning på domstolene

Advokatforeningen foreslår å doble domstolens budsjett til om lag fem milliarder kroner, og at det opprettes et eget innovasjonsmiljø for å utvikle teknologi som kan løse tvister.

Published

- Rettsstaten opplever farlige tider. Den globale oppblomstringen av populisme og autoritær nasjonalisme utgjør en eksistensiell trussel mot rettsstaten, demokratiet og vår humanistiske kulturarv.

Slik åpnet Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, årstalen for 2018 foran rundt 170 gjester i rococo-salen på Grand hotell.

- Jo større oppmerksomhet et samfunn gir til ideer som frihet, rettsikkerhet og rettferdighet, desto mer vil myndighetene føle seg forpliktet til å respektere og investere i hvert enkelt individ.

I sin tale etterlyste Hjort politisk kreativitet for å styrke domstolen og verne rettsstaten. Han pekte blant annet på at flere titalls millioner kroner kuttes bare i år, og at flere dommere må gå for at budsjettet skal gå opp.

- Det gir grunn til alvorlig bekymring når vi vet at nesten hele budsjettet til domstolene går til lønn og lokaler. Det skal altså kuttes i årsverk. Det skal kuttes i dommere, sa Hjort.

SE OGSÅ: Berit Reiss-Andersen om Advokatforeningens årstale: – En kraftfull påminnelse på hvor viktig en domstolsatsning er

El-biler får mer

For å sette midlene til domstolen i perspektiv, sammenliknet Hjort budsjettet med statens sponsing av el-biler, og med kostnaden på en fregatt. Nå ber Advokatforeningen om at også domstolen skal få vel så mange kroner.

- Domstolenes post i statsbudsjettet er på 2,6 milliarder kroner. Det er litt under to promille av statsbudsjettet. Det er ganske stusslig for en statsmakt. Ifølge Dagbladet, sponser vi el-biler med fem ganger så mye årlig. Eller som vi har lærte for en uke siden, det er prisen på en halv fregatt, sa Jens Johan Hjort.

Hjort tror utfordringen er at mange politikere ikke se hva vi får for pengene.

- Hver dom som avsies i rettsvesenet har avgjørende betydning for partene, men for samfunnet ligger velfungerende domstolers verdi et helt annet sted. Og denne verdien kan være vanskelig å oppdage – for den handler gjerne om begivenheter og utviklingstrekk som ikke inntreffer. Hvordan regner man på verdien av alle de feilkonstruerte, brannfarlige eller giftige produktene som aldri blir lagd eller solgt, fordi potensielle produsenter og selgere vet at de vil bli stanset og dømt?

- Rettsstaten er et sivilisasjonsprosjekt. Et velfungerende rettsvesen gjør at ulykker ikke oppstår, ukultur ikke utvikles og krenkelser ikke utføres, sa han.

Hjort fortsatte med en klar oppfordring til politikerne:

- Gi mer penger, ikke mindre, til domstolene.

Årets årstale har overskriften "Verdien av god tvisteløsning", et tema som er mye bredere enn den enkelte konflikt, understrekte han.

Høyden på tujahekken

Ifølge Hjort er tvisteløsning avhengig av kulturen som formes av den enkelte borger.

- Det handler om hvilken tid og hvilket samfunn vi lever i, om hvem vi er. Det handler om kultur. Tvistene som domstolen får på bordet kan dreie seg om det meste, om ethvert spesialområde: Mangler ved oljeproduksjonsskip, spørsmål om samværsrett eller høyden på tujahekken. Vi har alle rett til å bringe tvister inn for domstolene, sa han.

Samtidig rettes det i mediene fokus mot hvor dyrt det er å gå til domstolene, og hvor lang saksbehandlingstiden er, påpekte foreningslederen.

- Det er i dette søkelyset denne talen henter sitt tema, sa Hjort, og foreslo en rekke konkrete tiltak for å effektivisere tvisteløsningsprosessen, samt gjøre den rimeligere.

LES OGSÅ: Se bildene fra Advokatforeningens årstale 2018!

Teknologi som tvisteløser

Hjort trakk frem Direktoratet for e-helse som en fremtidsrettet satsning fra politikernes side.

- En slik offensiv og visjonær politisk tenkning er nettopp hva også rettsvesenet behøver, for også her står vi overfor en situasjon der ny teknologi kan skape nye muligheter. Jeg ber ikke om et direktorat for e-dømming. Men domstolen må gis nødvendige ressurser til å lede utviklingen av nye teknologiske løsninger, i tett samarbeid med private aktører. På sikt vil dette avlaste domstolen – og gjøre viktige rettigheter og tvisteløsning tilgjengelig for flere, sa Hjort.

Han understreket at domstolene foreløpig må se langt etter en slik satsing.

- Tvert imot pålegges den store innsparinger. Førstelagmann i Gulating, Magni Elsheim gjestet Forsvarergruppens høstseminar for noen uker siden. Der sa hun at det man nå gjør, er å «strupe økonomien til domstolene». Jeg er enig i den beskrivelsen. Man struper økonomien til regjeringens kontrollør, og det er udemokratisk. I lys av hva som skjer rundt oss på vårt eget kontinent, burde vi sett den helt motsatte utviklingen.

- Når rettsstatsverdier er truet i Europa, burde vi ikke svekke domstolenes mulighet til å gjøre et solid og ordentlig håndverk. Vi burde tvert imot gjøre det vi kan for å styrke domstolene. For å øke tilgjengeligheten og folks tillit til de demokratiske institusjonene.

Foreslår å fravike muntlighetsprinsippet

Å fravike muntlighetsprinsippet og bevisumiddelbarhetsprinsippet, samt å innføre maks lengde på saker, var blant de konkrete forslagene i talen.

- Vil det ikke være forsvarlig å fravike muntlighetsprinsippet i små saker? Og kunne vi fraveket bevisumiddelbarhetsprinsippet? Kunne vitnene ha svart skriftlig på spørsmål og forsikret at svarene var sanne? Og så kunne vitnene, hvis noe var uklart, blitt krysseksaminert som i Storbritannia? Kunne ikke dette vært ganske fint? Å gå rett til sakens kjerne, spurte Hjort fra talerstolen.

<html><head></head><body> Leder i Advokatforeningen Jens Johan Hjort og generalsekretær Merete Smith ønsket velkommen på Grand Hotel. Foto: Thea N. Dahl</body></html>
Leder i Advokatforeningen Jens Johan Hjort og generalsekretær Merete Smith ønsket velkommen på Grand Hotel. Foto: Thea N. Dahl

Samtidig foreslår foreningen å begrense lengden på muntlig hovedforhandling i sivilprosessen til to uker.

- I saker som er større – og som bør ha muntlig hovedforhandling – kunne man der hatt hovedregler om maksimal varighet på rettsmøtet slik det i dag er i småkravsprosessen? Hvorfor ikke ha en begrensning på en halv dag i stedet for en hel dag under småkravsprosessen – og to dager i medium-sakene – la oss si tvister med tvistesum opp til en million kroner? Og at det som hovedregel ikke er adgang til å ha hovedforhandlinger som strekker seg utover to uker, undret Hjort.

Vil kategorisere tvister etter størrelse

Forslag til endringer i tvisteloven vil snart komme, men også eksisterende tvistelov gir mange muligheter til å skjære til sakene og gjøre dem smalere, kortere og ikke så omfattende. Men disse mulighetene for å tilpasse saken etter forholdene, brukes i veldig liten grad, ifølge Advokatforeningen.

- I bunnen av vår sivilprosess ligger det et proporsjonalitetsprinsipp. Dette må løftes frem. Vi bør få en prosess som bedre sørger for at tidsbruken, og dermed kostnadene, står i forhold til saken. Kortere prosesser gir lavere kostnader, sa Hjort, og pekte på at domstolsbehandling i dag i stor grad er lagt opp etter en "one size fits all"-tankegang.

Advokatforeningen foreslår at det etableres ulike og mer faste størrelsesmaler.

- Domstolene bør kanskje tilby tvisteløsning i «small», «medium» og «large», spurte han, og la til at også småkravsprosesser - som er obligatorisk der tvistesummen er under 125.000 kroner - kanskje kunne gjøres enda enklere.

- Er det ikke plass til en extra small, spurte han.

Ifølge Hjort kan en tvisteløsning i størrelse "large" være et godt alternativ til voldgift.

- Mens den økonomiske risikoen ved saksanlegg begrunner de forenklede prosessformene, er det ofte andre forhold som tilsier mer omfangsrik behandling. Kunne man innføre en «large» – en storkravsprosess, et attraktivt alternativ til voldgift?

Opptak må brukes i tvisteløsning

Å spille av opptak i lagmannsretten i ankerunden er omstridt i straffesaker. I sivile tvister bør derimot denne muligheten gripes, sa Hjort.

- Vi bør allerede nå ta konkrete grep. Opptak av bevisføringen i tingretten og avspilling i lagmannsretten, slik tvisteloven la opp til, må gjennomføres. Da kan faktum i saken låses, slik at man ikke trenger full bevisføring i ankerunden. Det er bra at ordningen endelig er under utprøving ved Nord-Troms tingrett. Vi gleder oss til å høre om erfaringene.

<html><head></head><body> Rundt 170 stykker var tilstede og hørte på Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, tale. Foto: Thea N. Dahl</body></html>
Rundt 170 stykker var tilstede og hørte på Advokatforeningens leder, Jens Johan Hjort, tale. Foto: Thea N. Dahl

Han fortsatte:

- Kan man – som et eksempel – kombinere dette med at partene i større grad legger frem skriftlige vitneforklaringer? Med utgangspunkt i disse kan man foreta mer spissede avhør i retten og spare vesentlig med tid. Antakeligvis blir det også morsommere.

- Handler man for sent, kan lekkasjen til nemnder og voldgift øke og befeste seg ytterligere. Det vil representere en privatisering av tvisteløsningen, på domstolens og rettsstatens bekostning, sa han.

Les hele årstalen her!

ÅRSTALEN I KORTE TREKK:

• Årstalens tittel: «Verdien av god tvisteløsning».

• Det må investeres i rettsstaten. Domstolens budsjett bør minst dobles til minst fem milliarder kroner.

• Det må sikres at tvistene gjennomføres i den størrelse som passer sakene best. Dersom kulturendringen som tvisteloven skulle skape ikke snart melder seg, må det ses på hvordan tvisteløsningen skal tilbys i «small», «medium» og «large».

• Mekling må etableres som en vanlig tvisteløsningsmetode. Her må det økonomiske incentiver til og advokater må brukes i rettsmekling.