Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) sier Justis- og beredskapsdepartementet er åpne for å diskutere forslag om mulig hasteinnføring av deler av straffeprosessloven.
Statssekretær: - Betydelig rom for omprioriteringer av rettshjelp
Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Justis- og beredskaps-departementet forteller at advokatenes negative reaksjoner på fjorårets null-økning i salærsatsen, gjorde inntrykk. Nå setter han ned et eget rettshjelpsutvalg.
Regjeringen foreslår å øke advokatenes salærsats med tjue kroner fra 2019 til 1040 kroner pr. time.
- Det er kjekt å høre at Advokatforeningens leder er fornøyd med at økningen i salærsatsen, sier Rotevatn.
Til Advokatbladet sier Jens Johan Hjort at en økning på 20 kroner timen er bra, og at "det er hyggelig at vi nå er tilbake i det spor at man stort sett følger lønns- og prisutviklingen i samfunnet".
- Da Venstre trådde inn i regjering i januar, signaliserte vi en tettere dialog med Advokatforeningen, og det har vi hatt. Vi kommer til å ta initiativ til et møte med Advokatforeningen før vi begynner på arbeidet med neste års budsjett, det arbeidet begynner faktisk ganske snart. Vi skal ha dialog med foreningen i god tid før vi begynner arbeidet med 2020-budsjettet, sier Rotevatn.
Innenfor justissektoren er han spesielt fornøyd med domstolbudsjettet.
- Domstolene har hatt noen krevende år med avbyråkratisering- og effektiviseringsreformen ABE. I budsjettet for neste år får domstolene større satsninger; mer penger enn det ABE-kuttet tilsvarer. Dette bør gi litt større handlingsrom, det tror jeg blir bra. Til neste år kommer Domstolkommisjonen med sin delinnstilling om struktur i domstolene, det blir spennende å se hva den bringer, sier Rotevatn.
Nytt rettshjelpsutvalg
- Svært snart setter vi ned et rettshjelpsutvalg som får i oppdrag å se på rettshjelpsordningene under ett, og komme med forslag til forbedringer. Det er et betydelig rom for omprioriteringer og tilpasninger av rettshjelpsmodellen. Vi trenger gode råd for hva som er viktigst å satse på, og hva som er de viktigste rettighetene. Dette blir et veldig viktig utvalg, sier Rotevatn.
Ifølge budsjettforslaget, gikk utgiftene til rettshjelp litt ned i 2017, noe den mener skyldes nedgangen i antall asylankomster.
Fordi inntektsgrensene for å få fri rettshjelp har vært uendret siden 2009, er det stadig færre personer som oppfyller de økonomiske vilkårene for å få fri rettshjelp. Saker uten behovsprøving, derimot, øker, og er upåvirket av de uendrede inntektsgrensene.
"Dette inneber at ein stadig større del av dei totale utgiftene til rettshjelp går til saker utan behovsprøving. Barnevernssaker og nokre typar utlendingssaker er eksempel på saker i denne kategorien. Rettshjelp i barnevernssaker, som blir gitt uavhengig av inntekt og formue, er den største utgiftsposten", heter det i budsjettet, som i motsetning til i fjor, er skrevet på nynorsk.
Innenfor fri rettshjelpsområdet videreføres dagens satsninger, forteller Rotevatn.
- Jussbuss, Jurk og andre rettshjelpstiltak får enten det samme eller mer.
- Satt preg på budsjettet
Rotevatn synes at Venstre har satt et sterkt og synlig preg på budsjettet.
- Jeg tenker at budsjettet på mange måter viser forskjellen på en Høyre- og Frp-regjering, og en regjering der Venstre er med, i den forstand at vi ikke kutter i rettshjelpen, vi styrker sosiale programmer, og åpner for flere kvoteflyktninger, for å nevne noe. Det er et bra budsjett som jeg håper Krf vil støtte, det ville vært bra for landet. Venstre har enda større innflytelse når vi sitter i regjering, det er noe Krf kanskje kan ta lærdom av, sier statssekretær Rotevatn.
Advokatforeningen: - Sparer penger på de som har minst
Advokatforeningen skriver på sine nettsider at staten sparer store beløp på ikke å justere inntektsgrensen. Inntektsgrensen for å få fri rettshjelp, er på 246.000 kroner for enslige, og 369.000 kroner for par. Grensen har vært uendret siden 2009.
- Når inntektsgrensen ikke følger lønn- og prisveksten, er det færre personer som har så lav inntekt at de får tilgang til fri rettshjelp. Staten sparer 90 millioner kroner på å ikke regulere grensen, sier Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith.
Vil ikke instruere domstolene
Dagens regjering mener at domstolene selv skal bestemme hvordan de skal prioritere mellom ulike sakstyper, kommer det frem i statsbudsjettet.
I budsjettets oversikt over hvordan vedtak fra Stortinger er fulgt opp, heter det i tilknytning til at Stortinget har bedt regjeringen om å styrke arbeidet med barnesaker, at "regjeringa ønskjer ikkje å instruere domstolane i korleis dei skal prioritere mellom ulike sakstypar. Regjeringa er oppteken av at domstolane skal ha tilstrekkeleg kapasitet slik at Domstoladministrasjonen har rom til å prioritere barnesaker."
Utvalg skal vurdere partnerdrap
Innen utgangen av året skal regjeringen også sette ned et offentlig utvalg som skal "greie ut spørsmål knytte til partnardrap". Utvalget skal utrede "forhold som er regnet som viktige for å forebygge slike drap bedre, blant annet ved å kartlegge om offentlige myndigheter kunne ha gjort mer, medregnet å identifisere risikofaktorer og håndtere disse".
Styrker rettshjelpstiltaktene
Regjeringen foreslår å gi totalt 56,4 millioner kroner til ulike rettshjelpstiltak. Pengene skal i hovedsak gå til rettssikkerhetsarbeid, rettshjelpsvirksomheter og rettspolitisk arbeid.
