Advokater krever å få vite hvorfor de er overvåket

STAVANGER: – Overvåkingen er særdeles problematisk fordi den er knyttet til at advokatkontoret har bistått en klient som er siktet for en kriminell handling. Det er ikke opplysninger om min person som er av særlig interesse for PST. Nå er vi nødt til gå til domstolen for å få oppklart hva som har skjedd, sier Bent Endresen.

– Vi håndterer sensitiv informasjon fra klienter hver eneste dag. Det er helt uakseptabelt at denne type informasjon skal komme andre for øre. Det betyr at klienter vil være forsiktige, og kanskje ikke bruke oss fordi det er fare for at informasjon kan komme på avveie, sier Endresen.

Hemmelig etterforskning

Han mener at overvåkningen kan knyttes til at to av hans kolleger, advokatene Kjell Brygfjeld og Erik Torall i Advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall (EBT) i Stavanger, har representert henholdsvis norsk-palestineren Loai Deeb (42) og organisasjonen han ledet, Global Network for Rights and Development (GNRD). Begge er siktet for hvitvasking av penger.

Endresen og Brygfjeld mener at norsk politi etterforsker norsk-palestineren Deeb og GNRD – som fikk store økonomiske bidrag fra De forente arabiske emiratene -  i hemmelighet, og at saken har sterke politiske overtoner.

– Vi har havnet midt oppe i en Midt-Østen-konflikt, sier Brygfjeld og Endresen til Advokatbladet.

10 mill. på nett-spilling

Økokrim har siktet Deeb for hvitvasking av mellom 50 og 100 millioner kroner, samt for å ha underslått drøye ti millioner kroner fra GNRD og brukt pengene på pengespill på internett.

– Dette til tross for at myndighetene var varslet av Deeb om at det ville bli overført midler fra Emiratene til Norge, at overføringene er gått gjennom banksystemet, at det er ført regnskap over midlene, og at midler til Deeb personlig er innrapportert til skattemyndighetene og betalt skatt for, forteller de.

De to Stavanger-advokatene tror derfor at det er helt andre ting enn mistanke om hvitvasking og underslag som var årsaken til at politiet i mai 2015 arresterte Deeb og foretok en razzia i organisasjonens lokaler – og til overvåkningen: De tror at saken, som har forgreininger til Qatar og De forente arabiske emirater, dreier seg om mistanke om spionasje eller liknende forhold (se egen sak).

Brygfjeld og Endresen bestrider at de på noen måte har engasjert seg i kriminelle aktiviteter.

– Vi legger til grunn at overvåkingen av oss er et ledd i overvåkingen av klienten – og det er helt uakseptabelt sett fra enhver synsvinkel.

Lovlig overvåket?

Advokatene ved Stavanger-kontoret er av den oppfatningen at tre av partnerne ved kontoret er blitt overvåket, men at advokat Brygfjeld og Torall er blitt «lovlig» overvåket, og at den ulovlige overvåkningen av Endresen – som ikke har hatt noe med Deeb og GNRD-saken å gjøre – skjedde ved en glipp.

– Flere av oss ved kontoret har opplevd rare ting med telefonen, og fått en del informasjon fra forskjellig hold som tilsier at vi er overvåket. Vi mistenker at det foreligger en kjennelse på meg, og at jeg er lovlig overvåket. Men vi får i realiteten ingen informasjon om hva som har foregått, sier Brygfjeld.

Ved iverksettelse av lovlig overvåkning, må det først avsies en kjennelse av særskilte dommere som gir tillatelse til overvåkningen. Slike kjennelser er hemmelige.

– Overvåkning av advokatkontorer er helt utenkelig i europeisk sammenheng. Vi tror det fortsatt foregår overvåkning av enkelte her på kontoret, men det har vi ikke dokumentasjon på. Vi har vel blitt litt paranoide, sier Brygfjeld.

Vil endre rettstilstanden

Rettstilstanden omkring innsyn i denne type saker er definert av den såkalte Peder Martin Lysestøl-saken, forteller Brygfjeld.

Lysestøl, en tidligere AKP-er, gikk til sak fordi han ville vite hvorfor han ble overvåket av politiet, men tapte både i Høyesterett (1983) og i EMK.

– Vi forbereder nå et søksmål mot den norske staten. Isolert sett er det et poeng å få endret på rettstilstanden. Høyesterett la til grunn i Lysestøl-saken at staten ikke er pliktig til å opplyse hva som hadde foregått. Hvis det er slik at advokater blir overvåket, lovlig eller ulovlig, men i første rekke ulovlig, så er det viktig å få endret denne praksisen, slik at den som er blitt overvåket, kan få ut informasjon om hvorfor overvåkningen har skjedd, og omfanget av den. Vi ønsker rett å slett å pålegge staten å gi de opplysningene som er nødvendige for å få konstatert omfanget av overvåkningen, innholdet i den, og omstendighetene rundt, sier Brygfjeld.

De to synes det er uakseptabelt at staten ikke skal være nødt til å opplyse om dette.

– Vi må få vite når overvåkningen begynte og sluttet, hva de fant, og hva det uriktige grunnlaget var. Nå sier de bare at opplysningene er slettet. Departementet kan gi innsyn hvis de vil, sier Brygfjeld.

Etterlyser sivilt mot

– Mitt håp er at det finnes folk med sivilt mot som er villig til å fortelle hva som har skjedd, sier Kjell Brygfjeld.

De to håper nå også at flere advokater, og Advokatforeningen, vil engasjere seg i saken, og protestere, både lokalt og nasjonalt.

LES OGSÅ:

Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort: Forstår PST hva de setter på spill?

110 millioner fra Midt-Østen til Stavanger

Ifølge boinnberetningen ble det i løpet av tre år kanalisert over 110 millioner kroner fra banker i Midt-Østen til menneskerettighetsorganisasjonen GNRD på Hillevåg i Stavanger.

Etterforskningen av Loai Deeb og organisasjonen GNRD har pågått i flere år, og siktelsen ble utarbeidet den 13.mai 2015. Men først sommeren 2016 fikk advokatkontoret EBT tilgang på hovedtyngden av dokumentene i saken.

– Fortsatt avklausuleres dokumentasjonen i saken gradvis, forteller Brygfjeld.

– Frem til nylig har politiet hemmeligholdt den internasjonale delen av etterforskningen. Økokrim melder nå at de håper at påtalespørsmålet skal avgjøres i nær fremtid. Men status er at etterforskningen fra sommeren 2015 og frem til i dag ikke har bragt frem noe som helst som styrker siktelsen. I mellomtiden har GNRD gått konkurs. Det tenker vi faktisk var hele målet med politiaksjonen, sier Bent Endresen.

Både norske og utenlandske medier har skrevet mye om Deeb-saken, og særlig i Midt-Østen er interessen stor.

GNRD ble etablert i Norge i 2008, og finansiert via Emiratene, og hevdet å være en nøytral menneskerettighetsorganisasjon. Den ble anerkjent av både EU og FN.

Førti ansatte i Norge

«Boinnberetningen som nå er lagt frem for Stavanger tingrett kaster likevel noe lys over forholdene politiet etterforsker. Blant annet fremgår det at GNRD i 2013 mottok drøyt 13,5 millioner kroner fra sponsorer i emiratene. Året etter vokste beløpet nesten 40,2 millioner kroner, før det i 2015 ble overført mer enn 57 millioner kroner fra banker i Midt-Østens finansmekka Dubai til kontoen til menneskerettighetsorganisasjonen i Hillevåg», skriver Stavanger Aftenblad.

Da politiet slo til mot GNRD i 2015, hadde organisasjonen over førti ansatte på hovedkontoret i Hillevåg, og kontorer i Genevé, Belgia, Spania, Jordan og i Emiratene.

Overvåker nasjonal aktivitet

– Det var en voldsom internasjonal interesse knyttet til saksforholdet rundt GNRD, forteller Brygfjeld.

– Saken er full av etterretning og politikk, og det har blant annet lekket ut dokumenter fra Qatar som viser et heftig samarbeid mellom norsk etterretning og etterretning i Qatar. I et brev som er blitt offentliggjort i egyptiske medier, og som angivelig stammer fra Qatars ambassadør i Stockholm, heter det at ambassadøren har hatt et møte med norske etterretningsoffiserer, og at de er blitt enige om å sette en stopper for organisasjonen fordi den angivelig skadet begge lands sikkerhet, sier han.

I brevet, som Advokatbladet har fått tilgang til, heter det at GNRD «overvåker aktiviteter innen den nasjonale sikkerheten til fordel for andre land». Brygfjeld har ikke klart å verifisere om brevet er ekte eller ikke, men har fått det oversatt til norsk av en statsautorisert translatør.

Tvilsomt rettslig lys

Advokat og styreleder i Den internasjonale juristkommisjon i Norge, Jon Wessel-Aas, mener det er svært problematisk at den som urettmessig overvåkes, ikke får innsyn i egen sak.

At sikkerhetspolitiet i en rettsstat overvåker, eller på annen fordekt måte samler inn og registrerer opplysninger om en advokat, er selvsagt kontroversielt, når advokaten selv ikke er mistenkt for noe lovstridig, men bare har opptrådt som advokat, understreker han.

– Advokatrollen nyter særskilt vern etter Grunnloven og menneskerettighetene mot slike inngrep i sin uavhengighet. Det er særlig problematisk, når det, som i denne saken, ikke gis nærmere opplysninger om årsaken til og innholdet i PSTs ulovlige inngrep. Her har myndighetene begått et inngrep i advokatens grunnlovbeskyttede rettigheter, men han settes ikke reelt sett i stand til å forfølge det, fordi de samme myndighetene holder tilbake informasjon om sitt eget lovbrudd, sier Wessel-Aas.

Ordningen står i seg selv i et tvilsomt rettslig lys etter Grunnloven og menneskerettighetene, mener Wessel-Aas.

«Omtalet ved en inkurie»

Den ulovlige overvåkningen av Bent Endresen ble bekreftet av Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) i mars i år. Utvalgsleder Eldbjørg Løwer bekreftet i et brev til Endresen at utvalget hadde «avdekket forhold som har gitt grunn til å rette kritikk mot PST», og at «PST uttaler at du ble omtalt ved en inkurie».

Men Endresen fikk ingen ytterligere opplysninger, og har i et brev til justisminister Per-Willy Amundsen krevd innsyn i egen sak.

«Jeg krever med dette at staten gir meg fullt innsyn i hvilke opplysninger som er blitt innhentet om meg, i hvilken sammenheng opplysningene er innhentet og begrunnelse for at dette er gjort», skriver Endresen i brevet.

Han har fått tvert avslag på anmodningen om innsyn.

Benekter

EOS-utvalgets leder, Eldbjørg Løwer, nekter for at Bent Endresen har blitt overvåket.

«Personen har ikke blitt overvåket. Det er registrert og behandlet personopplysninger om ham, og de er slettet etter vår behandling av klagen», sier Løwer til NRK.

«Når Endresen-saken blåses bort som en «inkurie» og det ellers understrekes at det ikke handler om overvåking, er det en teknisk lek med ord», skriver Stavanger Aftenblad på lederplass, og kaller saken «veldig stygg».

- Ingen kommentar

Advokatbladet har kontaket E-tjeneste om brevet som angivelig skal være fra Qatars ambassadør i Stockholm og som omhandler norske etterretningsoffiserer.

- E-tjenesten ønsker ikke å gi noen kommentarer til denne saken. Vi kommenterer av prinsipp ikke enkeltsaker, sier kommunikasjonssjef Kim Gulbrandsen i Etterretningstjenesten.