Plattformen har vært ute til høring i alle Advokatforeningens nitten kretser og i lovutvalgene. Mange endringsforslag kom inn, det mest omfattende fra Forsvarergruppen. Foto: Monica Kvaale
Plattformen har vært ute til høring i alle Advokatforeningens nitten kretser og i lovutvalgene. Mange endringsforslag kom inn, det mest omfattende fra Forsvarergruppen. Foto: Monica Kvaale

Advokatforeningens "grunnlov" vedtatt

For første gang i sin 108-årige historie har Advokatforeningen vedtatt en rettspolitisk plattform som skal danne grunnlag for foreningens rettspolitiske engasjement.

Plattformen er en tre siders tekst som fra nå av kan betraktes som «Advokatforeningens grunnlov».  Plattformen ble vedtatt på Representantskapets vårmøte i mai.

Mens noen mente at enkeltformuleringer i forslaget var «tannløse» og ønsket å spisse dem, mente andre at enkelte uttalelser – som setningen «Bruken av straff bør også begrenses» - er skjønnsmessige, og derfor vanskelig å få alle foreningens medlemmer til å stå bak.

"Advokatforeningen skal aktivt arbeide for at menneskerettighetene, slik disse nå også er kommet til uttrykk i Grunnloven, respekteres", heter det i plattformen.
"Advokatforeningen skal aktivt arbeide for at menneskerettighetene, slik disse nå også er kommet til uttrykk i Grunnloven, respekteres", heter det i plattformen.

Advokatlovutvalgets forslag om å begrense foreningens rettspolitiske engasjement aktualiserte arbeidet med plattformen, fortalte Wiersholm-advokat og avtroppende hovedstyremedlem Erling Lind, som har ledet arbeidsgruppen som har jobbet frem utkastet til plattform.

– Norges grunnlov lister opp tre hovedpilarer: Demokrati, menneskerettigheter og rettsstaten. Vi lette med lys og lykte for å finne en autorativ definisjon av rettsstaten, men fant ingen. Vi har derfor fokusert på å fremme rettsstaten og rettsstatlige ideer. Av de tre pilarene, er det rettsstaten som står oss nærmest, sa Lind.

– Vi må ikke se på formuleringene i plattformen som noe endelig, men som et utgangspunkt for det vi skal mene, sa Lind.

«Advokater får gjennom sitt daglige virke innsikt i urett og urettferdighet som rammer borgerne, særlig svake og utsatte grupper. En viktig del av Advokatforeningens samfunnsoppdrag er derfor å være talsperson for dem som selv står uten talspersoner», heter det i plattformens innledning.

Til dette avsnittet innvendte Per Forsberg fra Oslo krets:

– Det er da ikke bare svake, utsatte, utslåtte grupper uten talsmenn som kan ha rettssikkerhetsproblemer? Kroneksempelet i nyere tid er Sverre Koch. Han er ikke uten ressurser, hverken intellektuelt eller økonomisk, likevel ble han ganske liten opp mot staten. Jeg tror det ville være en fordel å ha et mer generelt perspektiv her, sa Forsberg.

– Plattformen skal ikke favne all advokatvirksomhet, eller alt Advokatforeningen engasjerer seg i. Å skulle si noe om advokaters tjenesteyting til private aktører, vil etter mitt syn falle utenfor, kommenterte Frode Sulland.

Advokat Brynjar Østgård, også han fra Oslo krets, påpekte at utkastet til plattform ikke sa noe om viktigheten av et velfungerende sivilsamfunn.

– I enkelte stater ser vi hvordan fraværet av et autonomt sivilsamfunn påvirker utviklingen. Russland er for eksempel et autoritært, autokratisk samfunn som er veldig fjernt fra oss. Og det vil kanskje aldri bli noe annet, fordi det aldri har vært et velfungerende, autonomt sivilsamfunn i Russland, slik det har vært i vestlige land. Dette er et grunnlag vi tar for gitt. Det aspektet synes jeg vi skal prøve å få inn.

Møtet var enig med Østgård, og i den endelige versjonen heter det følgende:

«Advokatforeningen ser seg selv som en nødvendig del av et velfungerende sivilsamfunn. Advokatforeningen ser det videre det som sin fremste rettspolitiske oppgave å forsvare og styrke de prinsipper og institusjoner som til sammen danner grunnlaget for rettsstaten.»

Kaare M. Risung. Foto: Nina Schmidt
Kaare M. Risung. Foto: Nina Schmidt

[caption id="attachment_7802" align="alignright" width="252"] Kaare M. Risung. Foto: Nina Schmidt[/caption]

Schjødt-advokat Kaare M. Risung, Oslo krets, sa at han var skeptisk til «skjønnsutøvelsen i de rettspolitiske spørsmålene».

– For eksempel setningen om at «bruken av straff bør begrenses». Det vil alltids være ulike oppfatninger om en mening som dette. Og jeg spør meg om hvilke prosess vi har hatt, for vi skal ha åtte tusen medlemmer i ryggen når foreningen skal mene noe om et slikt spørsmål. Selv vil jeg være skeptisk til at man på dette møtet nå skal legge konkret vekt på at det ene hensynet skal telle mer enn andre, sa Risung.

– Det er mange meninger innad i foreningen, for eksempel hos representanter fra bistandsadvokatene. Å gå ut i mediene og si at Advokatforeningen mener at vi skal ha lavere straffer, er uheldig. Jeg synes vi heller bør vektlegge at alle stemmer høres, at prosessene er betryggende, og at kriminalitetsbekjempelse og personvern er viktig, sa Risung til Advokatbladet i en pause.

Frode Sulland avviste problemstillingen.

– Formuleringen har bakgrunn i vår leders høyt verdsatte årstale om bruken av straff, kommenterte han.

Også Erik Keiserud synes formuleringen var uproblematisk.

Etter til dels omfattende endringer i utkastet, formulert av en hurtigarbeidende redaksjonskomité, ble plattformen vedtatt. Formuleringen om straff består.

Se Advokatforeningens rettspolitiske plattform her.