Justisminister Anders Anundsen og Norges første kvinnelige justitiarius, Toril Marie Øie. Foto: Henrik Skjevestad
Justisminister Anders Anundsen og Norges første kvinnelige justitiarius, Toril Marie Øie. Foto: Henrik Skjevestad

Toril Øie ny justitiarius

Favoritten Toril Marie Øie (55) ble i dag utnevnt til ny justitiarius i Høyesterett. Øie er den første kvinnen som leder Norges øverste domstol.

Published

Utnevnelsen har vært imøtesett med stor spenning, og kom senere enn ventet - Tore Schei går av i en høytidelig seremoni allerede om halvannen uke - og samme dag som Schei feires med et festskrift i Høyesterett.

Øie blir med utnevnelsen formelt landets fjerde mektigste, etter Kongen, stortingspresidenten og statsministeren .

Øie sier at hun er takknemlig og stolt over utnevnelsen, og sa at hun er klar til å ta over arven etter Tore Schei.

– Etter 11,5 år i Høyesterett, er jeg blitt veldig glad i Høyesterett som institusjon. Som justitiarius vil jeg få særlig mulighet til å påvirke Høyesterett. Høyesterett ligger på tillitstoppen både nasjonalt og internasjonalt, og har meget dyktige medarbeidere, sa Øie.

Hun sa at hun ikke har en forhåndsmålsetting om å drive "lite eller mye rettsutvikling".

Til spørsmålet om hennes linje i forhold til Høyesteretts politiske rolle, sa hun at hun hadde et "kort og et langt svar, og dere vil sikkert ha det korte":

– Mitt klare utgangspunkt er at jeg går til sakene med et åpent sinn, og ser på rettskildesituasjonen; Hvordan lover er formulert, stortingsdokumenter og internasjonale forpliktelser. Noen ganger vil det være rom for rettsutvikling, andre ganger ikke. Det er ingen tvil om at Høyesterett har en rolle i å drive rettsutvikling, det har regjeringen og Stortinget slått fast mange ganger. Hvor stort rommet er for rettsutvikling vil variere fra sak til sak, og fra område til område. Som sagt går jeg til sakene med et åpent sinn, sa Øie på en pressekonferansen i Justisdepartementet.

Justisminister Anders Anundsen sa at han var svært fornøyd med valget av Øie, og sa at han ikke hadde vært mer opptatt av kandidatenes rettspolitiske ståsted enn av "andre ting".

– Høyesteretts utvikling og hvordan kandidaten ser for seg Høyesteretts rolle i fremtiden i forhold til Stortinget og hvordan kandidaten tenker om utviklingen som sådan, var helt naturlig å ta opp, etter mitt syn, sa Anundsen.

På spørsmål fra Advokatbladet om justitiarius-embetet i debatten om åpenhet er blitt tillagt for stor makt i forhold til rettsutviklingen og Høyesteretts rolle, svarte Øie at det selvsagt er dommerne i den enkelte sak som avgjør.

- Men justitiarius har innvirkning ved at det er justitiarius som bestemmer om en sak skal gå i plenum, for eksempel, eller storkammer, og utover det er det jo alltid slik at justitiarius alltid vil være rettsformann. Men justitiarius har ingen dobbeltstemme, det er hver enkelt dommer som selvstendig avgjør saken ut fra sitt skjønn, sa Øie.

- Hvordan føles det å være den første kvinnen som er justititarius i Norge?

- Jeg synes at kjønn er underordnet i denne situasjonen, men det er alltid hyggelig å være først ute på et område.

Det var en blid Toril Oie som møtte pressen etter at utnevnelsen av henne ble offentlig fredag. Foto: Henrik Skjevestad
Det var en blid Toril Oie som møtte pressen etter at utnevnelsen av henne ble offentlig fredag. Foto: Henrik Skjevestad

Hvem som skulle velges til leder av landets mektigeste domstol har vært mye debattert, og Justisdepartementet er blitt kritisert for hemmelighold rundt utnevnelsen. Norsk Redaktørforening, VG og flere andre medier krevde innsyn i rapporten fra utvalget som ble nedsatt for å vurdere de seks aktuelle søkerne.

Utvalget, som  bestod av Anne K. Herse, assisterende departementsråd i Justis- og beredskapsdepartementet, sorenskriver Yngve Svendsen i Kristiansand, samt Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen, har intervjuet de seks søkerne, innhentet referanser, og avgitt en vurdering av de ulike kandidatene til justisminister Anders Anundsen.

Da departementet avslo søknaden om innsyn i utvalgets rapport, klagde Norsk Redaktørforening og VG avslaget inn for Sivilombudsmannen. Sistnevnte ga ikke klagerne medhold, men kritiserte departementet for manglende åpenhet.

«Etter mitt syn gir det liten mening at det er mindre åpenhet knyttet til utnevning av høyesterettsjustitiarius, sammenlignet med ordinære dommerstillinger», skrev setteombudsmann Øystein Hermansen i en uttalelse gjengitt i VG.

Aldri tidligere har så mange søkt på stillingen som justitiarius. To eksterne topp-jurister søkte embetet: Advokat Anders Ryssdal (født 1953), partner i Wiersholm og tidligere leder av Advokatforeningen, og sønn av tidligere justitiarius Rolv Ryssdal, samt jusprofessor Hans Petter Graver (født 1955), nylig avgått dekan fra Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Ifølge VG, som har brukt mye spalteplass på utnevnelsen, skal regjeringsadvokat Fredrik Sejersted ha drevet kampanje for å få Graver valgt, da professoren ble ansett som mindre opptatt av å skape ny rett. Sejersted har ikke bekreftet denne fremstillingen.

Hvilken retning Høyesterett skal gå videre, har vært et spørsmål som har opptatt mange.

VG har hevdet at kandidatenes rettspolitiske syn vektlegges i vurderingen fra rådgiverutvalget. Ifølge avisen kunne de to høyesterettsdommerne Arnfinn Bårdsen og Jens Edvin Skoghøy bli vraket fordi «de er for liberale i sitt syn på at menneskerettighetene skal gå foran norsk lovgivning», skrev VG.

Da Høyesterett arrangerte pressefrokost i januar, understreket justitiarius Tore Schei at menneskerettskonvensjonene skal ha forrang, dersom det blir en kollisjon med norske lover og regler, men at de skal tolkes og anvendes på lik linje med alle andre lover.

– Jeg føler at hver og en av dommerne utøver et skjønn som kan falle noe forskjellig ut. Men denne kategoriseringen som har skjedd av dommerne, synes jeg går veldig langt, sa Tore Schei til Advokatbladet.

<html><head></head><body> Det var stort presseoppbud da Toril Marie Øie ble presentert. Foto: Henrik Skjevestad</body></html>
Det var stort presseoppbud da Toril Marie Øie ble presentert. Foto: Henrik Skjevestad

I tillegg til Skoghøy og Bårdsen, som har henholdsvis atten og nærmere åtte års fartstid i Høyesterett, søkte også høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy (født 1955) på embetet. Han er den av dommerene på søkerlisten med lengst ansiennitet, og har vært dommer i Høyesterett i snart atten år.

Ifølge Aftenposten skal Karl Arne Utgård og Arnfinn Bårdsen  ikke ha vært med i finalerunden som ble intervjuet av Anundsen.

Toril Marie Øie (55) tok juridisk embetseksamen i 1986. Før hun tiltrådte som høyesterettsdommer 15. august 2004, arbeidet hun i Justisdepartementets lovavdeling, deriblant avdelingsdirektør og leder av Enhet for strafferett og prosess. Fra høsten 1988 til vinteren 1990 var hun dommerfullmektig ved Strømmen sorenskriverembede og var da i perioder konstituert som herredsdommer og sorenskriver.

Øie hadde også i en årrekke en bistilling ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo som førstelektor II. Hun har skrevet flere bøker, blant annet «Forbrytelse og straff», «Innføring i strafferett» med Svein Slettan og «Tvisteloven, Kommentarutgave i to bind» med Tore Schei m.fl.

I en undersøkelse utført av politiinspektør Jostein Bakke i Oslo, presentert i VG i mars 2015, er Øie en av de strengere dommerne i Høyesterett. Kun Magnus Matningsdal og Steinar Tjomsland gir ifølge undersøkelsen strengere straffer.

Øie blir regnet som faglig svært solid, og ifølge Klassekampen som en «ukontroversiell, faglig sterk, og samlende person».

 

#De seks siste

2002-2016: Tore Schei

1991-2002: Carsten Smith

1984-1991: Erling Sandene

1969-1984: Rolv Ryssdal

1958-1969: Terje Wold

1952-1958: Sverre Grette