Advokatfullmektiger må ha lagmannsrettens tillatelse for å opptre som rettslig medhjelper

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

En advokat som ønsker å ha en advokatfullmektig som rettslig medhjelper under ankeforhandling i sivil sak for lagmannsretten, må søke om at fullmektigen gis tillatelse etter domstolloven § 223 første ledd tredje punktum.

Dette henger sammen med at en rettslig medhjelper for Høyesterett må ha møterett, da den som skal være rettslig medhjelper, må være kvalifisert til å kunne opptre alene for vedkommende domstol. Det tilsvarende må gjelde for lagmannsretten.

Tidligere lagmann Anders Bøhn skriver blant annet i sin merknad i Lovdata til tvisteloven § 3-7 at en advokat uten møterett eller en advokatfullmektig ikke benyttes kan benyttes som rettslig medhjelper i Høyesterett .

«Regelen er fulgt opp i HR-2016-1381-F og HR-2017-1080-F: Den som skal være rettslig medhjelper, må være kvalifisert til å kunne opptre alene for vedkommende domstol. Regelen må gjelde tilsvarende for lagmannsretten, og uavhengig av at henvisningen i § 3-7 til § 3-3 omfatter § 3-3 fjerde ledd om at advokatfullmektigen kunne vært oppnevnt som prosessfullmektig som "skikket person"», skriver Bøhn.

I praksis kan dette kanskje fremstå som en unødvendig formalitet, da lagmannsretten i praksis neppe vil nekte å gi en slik tillatelse. Prinsipalen har uansett ansvaret. Det må for øvrig antas at flere dommere og advokater ikke har vært klar over dette og trodd at søknad bare er nødvendig når fullmektigen skal opptre alene.

Lagmannsretten kan for øvrig enkelt gi slik tillatelse ved ankeforhandlingens start, dersom man skulle ha «glemt» å søke om dette.