KOMMENTAR:

Merete Smith. Foto: Monica Kvaale

Til en annen gang, Justisdepartementet: Det er lov å spørre

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith synes det er underlig at det offentlige bruker store penger på konsulentrapporter om advokatbransjen, når de kan få gode råd helt gratis fra Advokatforeningen, skriver hun i denne kommentaren.

Publisert Sist oppdatert

I den siste tiden har to ulike konsulentselskaper gjennomført to analyser på oppdrag av Justisdepartementet, henholdsvis om bistandsadvokatordningen og om stykkprisordningen. Til en samlet pris av 1,7 millioner konkluderer de to rapportene med hva mange advokater, og vi i Advokatforeningen, kunne ha fortalt departementet helt gratis.

Det er Oxford Research som står bak analysen av bistandsadvokatordningen. Det overordnede funnet er at loven virker etter hensikten. «Bistandsadvokatene styrker fornærmedes rettsstilling, både gjennom juridisk bistand og gjennom å gi trygghet og verdighet. Der er som bestilt fra 2008-reformen», heter det i rapporten.

Ikke dyrere pr. sak

Konsulentene fant en utgiftsvekst på 165 prosent for ordningen fra 2008 til 2017. Veksten forklares med at bistandsadvokater bidrar i flere saker og sakstyper, akkurat slik politikerne ønsket. Konsulentene fant «ikke grunnlag for å hevde at utvidelsen har gitt økte kostnader ved at bistandsadvokatoppdraget i den enkelte sak er utvidet.»

Rapporten kommer med konkrete anbefalinger til politikerne: De mener det bør utredes muligheter for stykkprisbetaling på etterforskningsstadiet, men uttaler samtidig at det er vanskelig å finne ideelle løsninger for dette. Dette fordi «sakene er ganske ulike også innenfor samme sakstype», noe som gjør at forskerne mener «det bør være romslige unntaksregler».

Rapporten foreslår dessuten å avgrense bistandsadvokatenes oppgaver til de rent juridiske spørsmålene, samt å øke bruken av koordinerende bistandsadvokater. Dessuten at domstolen får mulighet til å tilpasse bistandsadvokatoppdraget ut fra behovet i den enkelte sak, slik det for øvrig foreslås i utkastet til ny straffeprosesslov, samt at domstolen får myndighet til å gjennomføre enkelte andre avgrensninger.

Høyere stykkpris gir lavere variasjon

Menon Economics, som så på stykkprisordningen, fant at det var stor variasjon i advokatenes rapporteringer. Den enkelte advokat bruker mer tid enn stykkprissatsen i noen saker, mindre i andre. Noen advokater bruker systematisk mer tid enn andre på like oppdrag. Konsulentene fant dessuten at høyere stykkpris fører til økt timebruk, og at en slik høyere stykkpris også gir lavere variasjon i tidsbruken – fra advokat til advokat.

Rapporten viser at advokatene opplever søknadsprosessen for å få omgjort stykkprisen til reelt medgått tid, er tidkrevende. Og at advokatene opplever sannsynligheten for å få medhold hos fylkesmannen som lav, slik at mange derfor unnlater å søke om dette.

Menon trekker frem ekteskaps- og familiesaker som områder som kanskje ikke egner seg for stykkprissystemet. Samtidig peker de på at stevning av barnevernssaker til tingretten er en sakstype som kunne egne seg for stykkpris - for å unngå at økonomiske insentiver driver sakene inn for tingretten.

Utover dette foreslår Menon en moderat heving av enkelte stykkprissatser, og at søknadsprosessen for å få dekket reelt medgått tid, gjøres enklere.

Lite nytt

Advokatforeningen vil nå selvsagt jobbe videre med Justisdepartementet med begge disse ordningene. Det fremkommer svært lite nytt i de to rapportene, så de endrer i liten grad dette arbeidet.

Hvilket leder meg over til et lite spørsmål: Ingen i Norge kjenner advokatbransjen bedre enn Advokatforeningen. Hvorfor kontakter ikke departementet oftere oss, når de lurer på hvordan det står til i bransjen? Hvorfor bruke store penger på private konsulenter med varierende forutsetninger for å gjøre gode analyser om advokater og advokatbransjen, uten å spørre oss til råds først?

Vel, det får bli deres sak. La meg avslutte med å takke dere advokater for den ansvarsfølelse og yrkesstolthet som ligger bak én av konklusjonene om stykkprisordningen:

«Under fritt rettsråd velger mange advokater å yte rettshjelp godt utover stykkprisen, selv om de ikke får betalt for det. En kan ikke forvente at advokater over tid skal yte denne rettshjelpen hvis de ikke får innvilget utvidet bevilling der dette er nødvendig.»

Denne kommentaren har tidligere vært publisert i Advokatbladets papirmagasin.

Powered by Labrador CMS