Lagdommer med tips og triks til de unge prosedyreadvokatene

I mai holdt Eidsivating lagmannsrett et kurs i Hamar tinghus for Yngre Advokater Hedmark krets. Formålet var blant annet å gi unge advokater og advokatfullmektiger innsikt i prosessuelle regler knyttet til ankesaker i lagmannsretten.

Førstelagmann Nina Sollie ga også et innblikk i hva det er særlig viktig å være oppmerksom på når man prosederer saker for domstolen – selve fremstillingen, etikette i retten, tidsbruk og bruk av visuelle virkemidler.

– Et fasitsvar på hva som utgjør en god prosedyreadvokat finnes neppe, men det er klart at man ikke blir ekspert over natten. Veldig mye handler om erfaring, understreket Sollie.

– Gjør det enkelt og pedagogisk

Nyttige tips på veien ble likevel levert på løpende bånd.

– For det første mener jeg det er viktig å være etterrettelig. Ikke juks med faktum – vi følger godt med! Det samme gjelder jussen. Lureri vil gjennomskues og etterlater et dårlig inntrykk, påpekte hun.

Evnen til å kommunisere godt med dommerne og andre aktører i retten er også en egenskap det lønner seg å jobbe med, ifølge Sollie.

– Når man møtes i retten er det alltid en fordel hvis advokatene legger frem argumentene på en strukturert og pedagogisk måte. Dere skal jo få oss til å forstå hva dere faktisk mener, så ikke bruk de vanskelige ordene når de enkle finnes!

Dette er spesielt viktig i straffesaker i lagmannsretten med fem meddommere, poengterte hun.

– Jeg vil også anbefale at man bruker en muntlig form når man prosederer, og unngår å lese ordrett opp fra notatene med monoton stemme. Det kan bli tungt for oss dommere å høre på dette i åtte timer hver dag.

– Unngå å drukne i anførsler

De dyktige advokatene er også flinke til å fremheve de sentrale poengene, ifølge Sollie.

– Ikke la de gode poengene drukne i massevis av anførsler og altfor mye argumentasjon. Hvis man tør å gi slipp på de argumentene man egentlig ikke har tro på, og heller fremhever det som er sentralt for klienten og de poengene man faktisk tror vil vinne frem, så spisser dette fremføringen.

Her er det samtidig en fordel hvis man evner å være tilpasningsdyktig undervis, påpekte hun.

– Advokaten må ha oversikt og overblikk, og evne å avstemme seg med de faktiske forhold. Dersom ting ikke blir akkurat som man hadde forespeilet seg, må man klare å løsrive seg fra manuskriptet og tilpasse seg.

Oppfordrer til å tenke utenfor boksen

For å sikre en best mulig fremstilling av saken, trakk hun frem viktigheten av gode disposisjoner og bruken av visuelle hjelpemidler og andre hjelpedokumenter i retten.

– Dette er nødvendig for å skape en ryddig og strukturert fremstilling. Dette gjelder særlig i saker med mye tall og andre detaljer. Også anførsler er det nyttig for dommerne å ha skriftlig i en disposisjon, men uten at disse glir over i argumentasjon.

I noen situasjoner kan det også være lurt å bruke bilder, kart og andre visuelle hjelpemidler som kan sette dommerne i bedre stand til å forstå tvisten, forklarte Sollie.

– Kanskje kan en befaring erstattes av et videopptak prosessfullmektigene har gjort sammen. På denne fronten er det lov å tenke litt utenfor boksen, og her må advokaten tilpasse seg saken og vurdere hjelpemidlets hensiktsmessighet.

– Vis respekt for andres tid

Evnen til å skape en strukturert og pedagogisk fremstilling, har også en side mot viktigheten av å være disiplinert og utnytte tiden man har til disposisjon på best mulig måte, påpekte hun.

– Det kan naturligvis inntre forhold som gjør at man må bruke mer tid enn det som er avsatt, men som regel er det satt av nok tid til å gi saken en forsvarlig behandling – det handler mer om hvordan man bruker tiden. Dette dreier seg også om saklig og respektfull opptreden. Dersom du som advokat bekymringsløst spiser av andre sin tid utover ettermiddagen og kvelden, er det klart at det vil gjøre noe med inntrykket.

– Kle deg riktig!

Hvordan man kler seg og ter seg i retten er også elementer i dette helhetsinntrykket, ifølge Sollie.

– Jeg fikk en gang spørsmål fra en advokat om hva som var hjemmelen for bruk av hvit skjorte og slips i retten, da dette ikke er regulert i kappeforskriften. Det er riktig at det ikke finnes en uttrykkelig hjemmel for dette, men det er tradisjon for å bruke hvit skjorte og slips i retten. Dette fremgår blant annet av Høyesteretts advokatveileder.

– Mange dommere husker de få gangene de har opplevd å møte en mannlig advokat uten slips i retten. Det er bedre å bli husket for et godt innlegg enn for å være den advokaten som møtte opp uten slips – selv om det ikke vil ha noen betydning for sakens utfall, fortalte hun.