Reagerer på at advokater må legge ut for tolkeutgifter

Forsvarergruppen i Advokatforeningen er lite fornøyd med en ny praksis fra Domstoladministrasjonen (DA) som innebærer at advokatene må betale tolkene for deres utgifter før advokatene får refundert pengene fra domstolene.

- DA har sagt nå at forskriftens hovedregel skal tas på ordet. Det er helt vanvittig, og fører til mer administrasjon og et stort press på likviditeten. I store saker der det er et behov for omfattende tolkebistand i en lang og krevende saksforberedelse, så presser det likviditeten veldig.

- Staten skal jo ha regningen, så at vi skal ligge imellom og være bank med alt det administrative, og forskuttere det staten skal betale, er ikke godt å forstå, sier Trygve Staff til Advokatbladet.

Han orienterte i går om saken på Advokatforeningens representantskapsmøte i Oslo. Saken er også blitt diskutert på et møte i Forsvarergruppen.

«Endringen er i utgangspunktet i tråd med salærforskriften §5 fjerde ledd, men har tidligere som regel ikke blitt praktisert. Ettersom sentraliseringen av regnskaps- og lønnsfunksjonene i domstolene enda ikke er ferdig, kan det virke som det pr. i dag er noe ulik praksis i landet. Oslo tingrett er for eksempel foreløpig ikke en del av dette», heter det i referatet fra deres møte.

- Lite holdbar praksis

- Hittil har unntaksregelen vært fulgt nærmest overalt i domstolene, og følges fremdeles i Oslo tingrett, Borgarting og Høyesterett. Den innebærer at tolkene kan sende regning direkte til domstolen, sier Staff.

- I saker med dokumenter på 12.000 eller 15.000 sider, og tolken må brukes massivt, er ikke dette en liten utgift. Dette er en lite holdbar praksis, og man vet heller ikke når DRL finner det for godt å tilbakebetale, påpekte Staff overfor representantskapet.

Domstolenes regnskaps- og lønnsseksjon (DRL) er lokalisert i Trondheim, og er organisert som en underseksjon av Domstoladministrasjonen.

- Utfordrer likviditeten

Omleggingen utfordrer advokatenes likviditet, påpeker Forsvarergruppen - spesielt små advokatfirmaer, eller i store saker hvor det kan være behov for flere tolker.

«Også hvor man har en § 100 (2) oppnevning med annenspråklig klient, kan dette føre til likviditetsproblemer idet salærkrav i utgangspunktet ikke anerkjennes før saken er avsluttet. Samtidig legges administrasjonen av dette på advokatene», heter det i referatet fra Forsvarergruppens styremøte.

Domstoladministrasjonen vil kommentere saken på mandag.