Vi har vært på begeistringsmøte i Nordby og vært med på å stifte en filial av begeistringsetaten. Idrettslaget hadde håpet på 50 fremmøtte, men salen var stappfull og parkeringsplassen var full tidlig. Og alle ble begeistret! Tenk om alle bygder kunne få ildsjeler som er så begeistret at de deler det med andre og vil skape glede og engasjement.
Det hadde vært fint om NAV kunne fått et slikt begeistringskurs. Vi mannet oss opp forleden og skulle bare levere en konvolutt med fjorårets egendelskort og bilag med nøye utfylte korrekte skjemaer og underskrifter. Vi er jo født i jomfruens tegn og liker skjemaer. NAV i Ås var lett å finne og har inngang fra gaten. Det gjaldt bare å forsere den digre issvullen foran døren, så gikk det greit selv med stokk. Vi ble litt betenkt inne i lokalet. Kølappboksen var tom og begge saksbehandlerne satt åpent til så privatliv og plager kunne deles med flere. I tillegg var begge i opplæring. Det kan de ikke noe for. Men det er kanskje ikke så lurt å sette to lærlinger ut til publikum samtidig?
Vi trodde kanskje vi kunne levere papirene våre i en luke, men der tok vi feil. Det kom flere kølapper og det var bare å vente på opplæringen. Interessant når klienten før oss hadde et så spesielt tilfelle at alle måtte se på skjermen samtidig. Omsider ble det vår tur og opplæringslederen kunne fastslå at vi hadde gjort alt riktig. Nå gjenstår bare å finne ut om søknaden vår greier reisen fra Ås til Eidsvoll. Reiserefusjonen skal vi sende på eget skjema og den skal ta toget til Porsgrunn uvisst av hvilken grunn. Men vi har kopier. For foreløpig har NAV fått to søknader om ortopediske såler og mistet begge. Det minner til forveksling om Ligningskontoret som da de slo det sammen med hele Østlandet, stadig mistet selvangivelsene bak ett eller annet arkivskap. Dem om det.
Vi skal ikke hetse all offentlig virksomhet, for privatisering har sine sider det også. Det er vår oppriktige mening at vannverk og e-verk aldri skulle vært solgt. Det er en menneskerett at vi får vann og strøm og da kan ikke markedskapitalismen være styrende for om du fryser i hjel i rike Bærum eller ikke. Vi skammer oss på Hafslunds vegne for det virker ikke som om de har skamfølelse selv. De lærer kanskje ikke om det på BI.
Fra Bruket kan vi melde at katten Fiona føler seg hjemme. Nå sitter hun på dørstokken til kjøkkenet og har stirrekonkurranse med dachsen Shrek (eg. Pettersen) som logrer, bjeffer og stirrer tilbake. Når vi sitter her i kammerset og jobber, spaserer hun rolig frem og tilbake over tastaturet, bak harddisken og legger seg til slutt i pappesken med printerpapir. Hvis vi forsøker å printe ut noe, så står hun klar til å snappe arket med poten med snuten helt inni valsen. Det er en feilmelding Hewlett Packard aldri hadde tenkt på. I går veltet hun det lille plastjuletreet og vi oppdaget at ikke all pynten var i plast. Noe var i glass!
Så julen er definitivt over. Alle adventsstjernene er tatt ned, de syvarmede fra Nille likeså. Glassnissene er i esken sin, den amerikanske julepynten er lagt i bomull og juletreet skal slås sammen og legges i esken. Det røyter lite.
I helgen skal vi scrappe. Vi har invitert jobben og gode venner til å lime bilder inn i album på en fiffig måte. Da heter det scrapping. Vi har ca 45 juler, påsker og 17. maier å ta igjen. Foreløpig skal vi få inn fjorårets jul på stive ark, så får vi helle ta pensjonstiden til hjelp senere. Kanskje rekker vi noen meter i klorvann på vei til Kypros også. Men høyest prioritet har bursdagen til ettåringen. Han får dukkevogn med dukke, ingen skal si at mormor sementerer kjønnsrollemønsteret.
Ha en strålende og begeistret uke!