Det er så moderne å ta sine krav og saker til den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Når vurderer vi selv om vi bør kontakte en av våre mange advokatvenner og reise sak. Vi er intet OL-håp, det har vi innsett, men vi er altså kommet i den deilige situasjon at vi har slitt ut et par treningssko! Den gang vi begynte som fast klient hos vår muskuløse venn Daniel, den personlige treneren, så kjøpte vi et par flotte lyseblå Adidas treningssko av fjorårets modell – med borrelås. Borrelås er helt nødvendig for oss over middagshøyden og med stive ledd. Nå fikk vi beskjed om å kjøpe nye sko. Vi har trålet alle butikkene på Vinterbrorsenteret. Ingen hadde borrelås. Ekspeditørene bare så lenge på oss og nedlot seg til å nevne at borrelås bare fantes på barnesko. Hva skal de med borrelås? De kan jo bøye seg.
Så gikk vi over til spesialforretninger med kilometer hyller med treningssko for alt fra spinning til fjellklatring. Ikke ett par med borrelås. Vi ga opp og kjøpte med lisser. Men i ettertid har vi fått vite at med rekvisisjon fra lege, kunne vi gått til et spesialutsalg for folk med vanskelige føtter og handicap. Der har de borrelås på alle skoene. Hva med alle oss som ikke har dramatiske handicap, men litt stive ledd? Vi behøver vel ikke belaste hverken NAV eller helsevesenet for å få oss et par sko? Dette er en oppfordring – vi kommer til å lage en aksjonsgruppe på facebook for borrelås på treningssko for voksne.
Vi trengte treningsskoene etter en påske med mat på alle fat. Den store barnedåpen i dalen krevde koldtbord og kakebord av enorme dimensjoner og på dugnad har vi vasset i kakedeig og karbonader, roastbiff og lammestek, cabaret og waldorf. Bunaden strammet ubehagelig da dagen opprant, men vi kom oss gjennom ved å holde pusten. Dagen etter var det resteparty med joggebukse. Det var befriende, men ikke holdbart i lengden. På den annen side var det mange fordeler med å vente med hjemreisen til grendehuset var ryddet og låst. Påsketrafikken hadde alle andre gjort unna, lenge før vi satte oss i bilen. Vi så ikke en bil før Elverum og selv over veiearbeidet ved Kolomoen gikk køen i 80. Aldri reise hjem første påskedag. Lengre påskeferie gir mindre kø, er lærdommen.
Fra Bruket kan vi melde om ørsmå dunete blåveisknopper i skogkanten bak huset. Krokusen myser lilla mot solen og tulipanene strekker seg mot lyset. I kammersvinduet står tomatene på rekke og rad og venter på frostfrie nette. Samtidig blir det stadig tydeligere at vinduene ikke har vært vasket på svært lenge. Problemet er ikke å leie inn noen til å vaske dem. Utfordringen er at da må alle gardinene ned og alt som står i vinduskarmene må ned og sofaen sperrer for det ene vinduet, og kjøkkenbordet må flyttes. Det er alltid en kjedereaksjon av unødvendige arbeidsoppgaver som følger med vinduspuss. Det er jo ikke bare vinduspuss!
Og i helgen skal vi bare loppe. Vi har lovet oss selv å ikke kjøpe en eneste liten loppe. Vi håper vi greier å holde løftet, ellers blir det enda mer i vinduskarmen som må flyttes på for å vaske vinduer. På den annen side er det så mye pent at det skal holde hardt å la være.
Men svømme først, det skal vi.
Ha en strålende helg på loppejakt!
Marit Aschehoug