Vi har allerede nå innsett at eventyrgutten fra Nesodden, vi nevner at vi har venner som kjenner ham – ikke komme til å vinne Grand Prix på lørdag. Akkurat nå er stemningen så seierssikker at det kan bare gå galt. Vi har googlet ”Fairy tale” og der kom han bare på åttende plass etter brødrene Grimm og H. C. Andersen. Dette er som å høre fotballentusiaster innkassere både cup og serie etter to spilte kamper på vårparten. Eller den samlede norske sportspresse om Norges vinnersjanser før ethvert OL. Vittige sjeler på desken i en tabloid har nå døpt ham for Caprinogutten. Vår kollega i nabokontoret har melodien som ringelyd på mobilen og selv hører vi den og tramper takten minst en gang i hvert program på NRK og P4.
Selvsagt kommer vi til å se på fjernsynet og ta avstand fra hele sirkuset som det sømmer seg delvis intellektuelle pressefolk. Det er vel ingen som innrømmer at de liker Grand Prix. Det er nesten som å innrømme at man spiser Grandiosa på julaften. Vi kommer til å irriterer oss over den langdryge avstemningen og tafatte forsøk på engelsk fra juryer langt borte. Men nesten alle har fått med seg programmet. Det oppdager vi i kantinen på mandag. Og alle er enige om at Malta og Tyrkia har snåle melodier, og Danmark og Sverige får bare norske trøstepoeng. Det er som det skal være. Hvis gutten mot formodning vinner, så kommer vel korpsene til å spille melodien hans opp slottsbakken og drillpikene tar hallingkast foran balkongen. Vi andre får dyrere NRK-lisens for å betale kalaset neste år.
Selv er vi for lengst i gang med å planlegge høsten. Vi har levert inn ønskeliste for å få en ny og fin hofte i sommer. Holder vi oss til fiskeboksene seks dager i uken, er det håp om det. Vi regner med å få god fart på krykkene. Vi har både Nordbymart’n og et barneteater å arrangere. Vi kan ikke sette oss ned og spare på de nye reservedelene. Vi må vel vise helseministeren at vi setter pris på utlegget. Riktignok betaler vi så mye skatt, at vi nok har betalt både liggedøgn og reservedeler. Men det kan jo tenkes at Staten har rotet bort våre skattepenger på fastlandsforbindelse til en øy på vestlandet eller til skattelette i Finnmark.
Fra Bruket kan vi melde at vi skal til dalen og gå i 17.mai tog fra kirken til eldresenteret. Utfordringer er bare at det er flere kilometer og små ben i nye bunadsko er ikke laget for å traske asfaltlangs. Forrige året kom vi bare til bensinstasjonen i sentrum og da ble vi der til dagens første is og noen plukket oss opp. Vi må spare på kreftene, for det er sekkeløp og potetløp og tog i grenda etterpå. Der er ruten akkurat passe lang og korpset akkurat passe stort og plassen foran grensehuset fin til leker. Når pølsene og isen og kakene er spist, skal vi ta med oss en mormorglede nedover igjen og stormkose oss en hel uke.
Hurra for 17. mai!
Marit Aschehoug