Nå tror selvsagt ordfører Alnes at vi på det varmeste vil anbefale folk å stemme Arbeiderpartiet. Neida, vi vil bare oppfordre folk til å stemme! Det aller feigeste er å bli sittende i sofaen, for kort tid etter å skjelle ut politikere og politikken de fører. Hvis alle vi som bruker stemmeretten, gjennomfører en ?ikke meningsberettiget-kampanje? etter valget, så kanskje det virker til neste gang. Spør alle kolleger om de stemte, ikke hva de stemte. Og stemte de ikke, så skal de hysjes ned hvis de forsøker å mene noe om styringen av samfunnet. Etterpåklokskap er en eksakt vitenskap, men ikke særlig populær. Folk som ikke gidder å stemme, får skylde seg selv om de er misfornøyd.
Det finnes ingen unnskyldning for ikke å stemme, bortsett fra sykdom og egen død. På mange måter skulle vi ønske at vi ved valget hadde fått med oss en rekke andre lokale spørsmål som vi kunne svart på samtidig når vi først er i meningsmodus. I USA får de det. Et langt skjema med mange lokale spørsmål som man haker av ja eller nei eller vet ikke på. Vi skulle så gjerne hatt en avstemning om Vinterbrosenteret ved valget. Vi er mange som mener at det finnes skålgroper nok og avkjøring til gamle Mosseveien finnes det helt sikkert løsninger på. Det er ren vrangvilje når ikke Vinterbrosenteret får bygge et klimavennlig og selvfinansiert vintersportsanlegg. Vi har ingen tro på at Miljøverndepartementet vil si ja når teskjekjerringene har sagt nei.
Og vi skulle gjerne svart på et konkret spørsmål om lyntog til Trondheim. Der ville vi gjerne hatt svaralternativet: Det gir vi blanke i, først må vi få dobbeltspor og lokaltogene til å gå. Men spør de om sånt? Langt i fra. Vi får bare valget mellom trauste politikere, moderne twitrende politikere, dørbankende politikere, fjernsynspolitikere, avisskrivende politikere og paneldebattpolitikere. Debattsidene i avisen er fylt med de samme kjedelige innleggene om de samme kjedelige tingene. Vi må nevne et hederlig unntak. Valgfunksjonæren som ledet oss på ville veier i kirkevalget har stått frem i et leserinnlegg i denne lokale ukeavisen. Humoristiske svar på ironisk omtale er så sjelden at vi velger å rose vår brevskrivende ?kollega?. Han foreslår å møtes på kirkebakken og forfatte et humorbilag til denne avisen. Det kunne den saktens trenge. Kirkebakken får vente og Ås sentrum får greie seg uten oss en stund, men utfordringen om mer humor og latter, tar vi gjerne. Det er eldreomsorg i praksis.
I kantinen hos oss forleden, røk vi opp i en interessant valgdebatt. Hvorfor er det ingen partier som tør å gå til valg på upopulære verdivalgsaker? Hvorfor sier ingen at skoler og gamlehjem må vente, nå må vi bygge kollektivtrafikken skikkelig og iverksette miljøtiltak som monner. Hvorfor tvinger ikke regjeringen i gjennom kildesortering av søppel hos oss alle og strømmåler med rød pil for overforbruk over kjøkkenbenken, så vi kan spare strøm. Selv skulle vi gjerne hatt en gratis innfartsparkering ved bussen når vi bare kommer oss av krykkene igjen. Da skulle vi tatt bussen hver dag til byen.
Fra Bruket kan vi melde at vi nå pakker piller, krykker, stokker og helsesko. Med mindre kirurgen får svineinfluensa, skal vi støtte Helse Øst med en kort innleggelse i Innlandet. I moderne tider blir man ikke lenge borte fra verken epost eller Facebook og Twitter. Vi har mobilt bredbånd til sykehussengen og ny laptop med alt en kan ønske seg. Med en gang epiduralen slipper taket, er vi der igjen og skal anmelde helsevesenet med terningkast for reservedeler, omsorg, mat, kommunikasjon og samhandlingsreformen til Pølse-Hansen. Men vi rekker valgnatten først.
Ha et godt valg!
Marit Aschehoug