40.000 kr var for lite i kompensasjon i forhandlingene mellom Storberget og politiet. Da blir det fort dyrt for driften av politistyrken om alle skal ha enda mer kompensasjon for alt mulig. Politiet har selv i det siste bygget opp en finansieringsmodell vi ikke er særlig begeistret for. De har justert alle fotoboksene sine ned slik at de slår ut på bare noen få kilometer over fartsgrensen. På Mosseveien har de først satt ned fartsgrensen fra 60 til 50 for deretter å justere ned fotoboksen ved Katten. I tillegg blinker den ikke lenger. Derimot får man brev fra politiet. Nå har vi fått brev fra politiet flere ganger i det siste, og blir like nervøs hver gang.
Det første brevet ga oss fartsbot på 1600 kr for 89 km/t på Svartskogtoppen mens vi bevislig lå på Aker sykehus med brukket ankel. Til gjengjeld var vår bil ute i lovlig ærend og vi hadde selv påført sjåføren alt stresset som førte til farten, så vi betaler den. Vi kunne selvsagt svart på politiets skjema og bevist at det ikke var oss, men siden vi er en ærlig sjel, gjør vi ikke det. Det tok ikke mange dagene før det kom nytt brev fra politiet. Denne gangen kunne vi ikke skylde på noen andre enn politiets finansieringsmodell, da fotoboksen ved Katten hadde fotografert oss i 59 km/t i 50 sone. 1600 kr takk til overtids- og helgetilleggskassen i politiet. De tredje brevet fra politiet inneholdt heldigvis bare våpenkortet. For nå har vi ikke råd til å finansiere politiet helt alene. Storberget må ta et ansvar.
Vi kom i hu et gammel Wergelandsitat forleden fra ”Kvinderne paa Kirkegaarden” i Jødinden. ”paa hiin Kirkegaard den store – i den Have hvor sig krydse Livets Veie, men som Døden har i Eje.” Hver gang vi har kjørt forbi kirkegården de siste ukene, har vi tenkt på at de stakkars stemorsblomstene Mannfolket fikk til 17.mai trolig hadde en kummerlig tilværelse i varmen. En god venninne med en ny og vond grav like i nærheten, sa fra at hun kunne hjelpe til. Blomster, jord, spader, hansker ble medbragt. Hun hadde også tatt med kaffe på termos. Det gjorde godt å få det pent og fargerikt og nyvannet. Etterpå satt vi på en benk og ble enige om at Mannfolket og gutten så ned på oss og synes vi hadde vært flinke. Det er riktig som Wergeland skriver, at livets veier krysses her. Vi knep av noen visne blomsterhoder og vannet litt på noen ekstra tørre graver, ikke våre, men vi gikk ut fra at litt omtanke på kirkegården ikke skjelner mellom dine og mine.
Med Mannfolket i tankene, dro vi videre til skytebanen for å bidra i elglagkonkurransen. Med ny rifle som fortsatt må skrus på og krykker, var det mer for oppmøtet enn for poengene. Mannfolket skulle vært der med den gamle mauseren med skur og korn. To damer og 30 menn tyder på at likestillingen har et stykke igjen i elgjakten.
I helgen skal vi igjen støtte det kommersielle badelandet i indre Østfold. Jo bedre sommervær ute, desto bedre badeforhold inne. Da vi ankom sist lørdag var det 32 mennesker i det digre anlegget. Søndag var det 17. Det betyr at man kan svømme rolig frem og tilbake uten å risikere verken kollisjoner eller plaskende barn. Selv varmebassenget lot seg bruke til fysikalske øvelser for krykkebeinet uten å måtte slå seg til en kubikk med vann. Vi vil slett ikke anbefale noen å reise dit. Vi vil gjerne ha det folketomt.
Folketomt blir det ikke på Nordbymart’n. Bestillinger til lokale salgsboder, garantert lakrisfrie, strømmer inn og nå har også Arbeiderpartiet reagert. Vi antar at Alnes måtte ringe og purre dem opp. Så nå får vi en lokal stortingsrepresentant derfra også, selv om hun bor i Ski.
Ha en strålende helg!
Marit Aschehoug