Arkiv nr 6/7 2009

– Mange av oss fikk bakoversveis da Berit Reiss-Andersen gikk ut og sa at fullmektiger ofte vil ha en
uavhengig stilling. Mange fullmektiger tok kontakt og mente Advokatforeningen hadde stukket dem i ryggen og opptrådt som om de representerte arbeidsgiversiden.
Noen mente dette fremstod som et juridisk mageplask. Samtidig er vi opptatt av å kunne ta på oss de sakene som gjør at vi blir best mulige advokater. Man må tilpasse reglene slik at vi både kan prosedere viktige saker, uten at man kaster på båten de viktige skrankene som arbeidsmiljøloven gir,
sa Lervåg.

Særlig uavhengig stilling
Det var ulike oppfatninger i representantskapet rundt Advokatforeningens holdning til spørsmålet om fullmektigers arbeidstid. Mange mente det var en tapt sak å hevde at fullmektigene hadde en særlig uavhengig stilling, og de fleste etterlyste klarere retningslinjer for hvordan fullmektigenes arbeidstid skulle være.
– Jeg er skeptisk til Hovedstyrets konklusjon, for jeg savner en reell vilje til å gjøre noe med problemet.
Hvordan skal man rette på situasjonen? For 50 år siden ville de fleste arbeidsgivere ha sagt at de ikke kunne ha klart seg under arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det holder ikke, sa Magnhild Pape Meringen i Møre og Romsdal krets.
– Vi i kvinneutvalget observerer at tidsbruk på jobben er et viktig konkurranseelement i forhold til
opprykk. Dette er et problem fordi det kan virke kvinnediskriminerende på sikt, sa Kristine Madsen.
– Jeg synes det er litt anstrengt å si at advokatfullmektiger har en særlig uavhengig stilling. Har man
bruk for en fullmektig 80 timer i uken, så får man ansette to fullmektiger, eller sende saken videre til en
annen advokat, sa Øystein Rivrud fra Buskerud krets.
– Alle som jobber som advokatfullmektiger jobber for å få en fullstendig uavhengig stilling. Det er særegent, og vi må ikke ta fra advokatfullmektigen samtykkemuligheten. Selv om ikke fullmektigene har en uavhengig stilling, så er selve yrket uavhengig, sa Arild Christian Dyngeland fra Bergen.
– Vi har hatt tilsyn fra Arbeidstilsynet, og ser at de i stor grad legger vekt på det kortsiktige perspektivet. Men vi har ikke mottatt noen klager fra fullmektigene og kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen til Arbeidstilsynet. Jeg tror ikke dette er noe stort problem over tid, sa Per M. Ristvedt
som er MP i Wikborg Rein og medlem av hovedstyret.
– Det tror jeg ikke er riktig fremstilt. Problemet er at mange opplever et jevnt høyt arbeidspress. Jeg kjenner til fullmektiger som har fakturert for 2500 timer det første året. Mange har lyst til å jobbe mye, men hva setter oss i en særstilling i forhold til unge arkitekter, ingeniører og andre som har lyst til å
jobbe mye og få en rask karrierestigning, men som ikke kan det fordi arbeidsmiljøloven setter begrensninger?
Her er det lett for at advokatbransjen får et omdømmeproblem, sa Lervåg. – I det arbeidet som skal
gjøres nå, må man ta på alvor fullmektigenes opplevelse av dette, sa Elsbeth Bergsland fra Oslo. Hun var også en av de som etterlyste en egen forskrift for hvordan fullmektigenes arbeidstid skal reguleres.

Gikk mot samtykkeregelen
Mens fullmektigsaken ble grundig debattert, gikk de to andre, vanskelige sakene gjennom uten store problemer. Motstridsspørsmålet som har blitt debattert i mer enn et år endte opp med et enstemmig vedtak om at de etiske reglene ikke lengre skal åpne for at samtykke fra klienten skal tillegges vekt i
vurderingen av om advokaten skal påta seg forsvareroppdraget.
Regler for god advokatskikk 1.7 skal også konkretisere at: ”reglene i dette punkt kommer til anvendelse uavhengig av domstolens praksis i forsvareroppnevnelser etter straffeprosessloven”.

Ut av Norges Juristforbund
En annen vanskelig sak ble også enstemmig vedtatt uten den helt store debatten. Hovedstyret hadde fremmet forslag om å si opp Advokatforeningens kollektive medlemskap i Norges Juristforbund (NJ), en avtale som ble inngått i 1991. Mange av representantene uttrykte bekymring for de gode  medlemsavtalene som advokatene har via NJ, blant annet forsikringsavtalene. Flere var også veldig opptatt av at det gode samarbeidet rundt Juristenes Utdanningssenter (JUS) og Juristenes Hus skulle fortsette. Men, prinsipielt var det enighet om at tiden for et kollektivt medlemskap i en  arbeidstakerorganisasjon var over.
– I lengre tid har det vært problemer i samarbeidet i forhold til NJ. Det har vært vanskelig å få opp et engasjement for arbeidet i hovedstyret i NJ, der vi har fast plass. Problemer som vi har ønsket å ta opp har blitt marginalisert, og sakene som er blitt tatt opp har ikke blitt opplevd som relevante. Frustrasjonen har vært en langvarig affære. Samarbeidet om JUS og Juristenes Hus har vært godt, det er på det mer organisasjonsfaglige at våre veier skilles. Vi representerer både arbeidstakere og arbeidsgivere, mens NJ er en arbeidstakerorganisasjon.
Det er ikke en kritikk mot NJ at de er blitt en svært god og effektiv arbeidstakerorganisasjon, tvert i mot, sa Berit Reiss–Andersen. – Jeg har sittet i hovedstyret til NJ siden i høst, og må si at det har vært en litt underlig plass å være. NJ er blitt mer en kamporganisasjon for ansatte jurister. Det er flott, og NJ jobber bra. Men jeg var nok på en litt annen klode, og følte at våre synspunkter ikke var interessante.
NJ opprettet et lederforum i NJ Privat som vi mente var en ”ny advokatforening”, noe som var i
strid med avtalen vi hadde inngått. – Denne utmeldelsen er overmoden, sa Anne Cathrine Vogt. Administrasjonssjef Ove Vigdal sa at Advokatforeningen tror man kan fremforhandle like gode
medlemstilbud som NJ tilbyr sine medlemmer. Representantskapet støttet Hovedstyrets forslag om å si opp den kollektive avtalen med NJ.

- Vi har ingen god forklaring på reduksjonen i innkomne saker. Én medvirkende forklaring er muligens oppdragsbekreftelsen, som kan ha bidratt til å fjerne tidligere uklarheter omkring timepris og bevisbyrde, sa spesialrådgiver Jannicke Knudsen i Advokatforeningen da hun presenterte årsrapporten på disiplinærutvalgenes store møte under Advokatdagene.
 Også antall behandlede saker, realitetsbehandlede saker og avviste saker i disiplinærutvalgene er gått betydelig ned.
 Årsrapporten for den offentlige Disiplinærnemnden viser at antall innkomne saker er gått ned fra 218 til 200 fra 2007 til 2008. Antall behandlede saker er i samme tidsrom gått opp fra 202 til 210. Medholdsprosenten er gått ned fra 47 til 40.

Lang behandlingstid
Knudsen pekte på at disiplinærutvalgene tidvis sliter med for lang behandlingstid. I Oslo krets har man gjennomført en ordning med setteutvalgsmedlemmer i disiplinærutvalget for å få unna restanser.
 Advokat Elisabeth Wille i Advokatforeningen tok til orde for at foreningen samler inn informasjon om hvordan utvalgene er organisert og fungerer. Dette kan danne utgangspunkt for en vurdering av eventuelle endringer.
 Behandlingsreglene åpner for forliksmekling i kollegiale saker. Lederen for disiplinærutvalget i Hordaland og Sogn og Fjordane krets, Bjarte Døssland, pekte på at han hadde gode erfaringer med mekling. Dette kan bidra til å kjøle ned temperaturen og føre til at klagen trekkes, blant annet fordi det kan stilles vilkår for dette.

Kursen videreføres
Den nye lederen for den offentlige Disiplinærnemnden, dommer Ernst Moe, understreket at den nye nemnden ikke legger opp til noen ny kurs.
 - De etiske regler ligger fast. Gjeldende praksis i nemnden vil bli videreført, men vi møter stadig nye problemstillinger, understreket Moe. Det skjer hele tiden ting som påvirker hva som er god advokatpraksis.

Lovstafetten var sjeldent jevn i år, og etter at lagene hadde syklet 206 kilometer og løpt 180 kilometer var det bare fire sekunder som skilte dem. Til slutt vant Bergenslaget med ett minutt og 40 sekunder.
– Det var mye jevnere i år enn i fjor. Det virket som om Bergenslaget hadde trent veldig godt siden sist, for vi var ikke blitt noe særlig dårligere. Jeg tror dette må være den raskeste turen over fjellet. Vi brukte bare 31 timer, sier Slang og legger til at han unner Bergenslaget seier. Men, til neste år blir det revansje.
– Bergenslaget ga oss en t-skjorte der det står ”Gratulerer med andreplassen”, og den skal vi bruke til motivasjon. Nå skal vi satse enda mer på fellestreninger, lover Slang.

Historisk begrunnelse
Lovstafetten hadde en politisk start, da studentene i Bergen manglet lovbøker i 1982. Trykkeriet klarte ikke å levere nok lovbøker til bergenserne, og dermed tok oslostudentene saken i sine egne hender. De sprang over fjellet med lovbøker, til glede for sine medstudenter i Bergen. To år etter ble bergenserne med på moroa, og lovstafetten var en realitet. Hver gang det kommer en lovsamling, gjentas moroa. Siden det nå kommer ny lovsamling hvert år, er det ikke noe annet å gjøre enn å springe distansen hver sommer. Noen ganger har man møtt både snø og sludd over fjellet, men de siste to årene har man løpt og syklet i strålende vær.