Ole Nyfløt er en mangefasettet personlighet, og flere har fått hakeslepp når de har oppdaget sider av ham som helt motsatt av hva de tidligere kjente til. Som regel ler Nyfløt godt av sjefer som mister haka ned i glasset, men noen fordommer gjør selv ham sur:
- Det irriterer meg når folk begynner å snakke om astronomi og åndemaning når de hører at jeg er vegetarianer og mediterer. Jeg er en realist med begge beina plantet på bakken, det er jo nettopp derfor jeg driver med meditasjon, sier han.
Advokat Ole Nyfløt har aldri vært så syk som det han har vært de siste to ukene. Vintervirusene innhentet han akkurat samtidig med at snøen la seg som et forlokkende teppe over hovedstaden. Skientustiasten Nyfløt hadde ventet lenge på snøen, og da den endelig kom lå han hjemme med feber og kunne bare stirre lengtende på det vakre vinterværet. I fjorten dager. Det var så vidt vi fikk noe profilintervju, og deadline måtte flyttes noen timer. I tillegg til at vi måtte hale pasienten ut i snøen for fotograferingen sin del.
Man skulle egentlig ikke tro at Ole Nyfløt kunne bli syk. Han ser ut som sunnheten selv, og han er sunnheten selv. Ikke røyker han. Ikke drikker han. Han mediterer og spiser kun vegetarmat. Ikke en gang kaffe lurer han kroppen sin med. I tillegg trener han. Mye. Og ler mye. I alle fall når han ikke snakker skatt på jobb. Selv påstår han at han ikke er en asket.
- Jeg lever bare det livet jeg vil leve. Jeg liker å trene. Meditasjon gir meg mye energi i hverdagen og jeg sluttet å spise kjøtt i studieperioden da jeg oppdaget vegetarmat som ikke fikk jeg til å føle meg sløv og daff etter middag. Det er ikke slik at jeg forsaker noe, hevder Nyfløt.
Janus-ansikt
De som kjenner Nyfløt både privat og som jurist, sier at han er veldig formell og korrekt i ”juristrollen”, samtidig som at han kan slå seg veldig løs som ”Rocke-Ole”. Folk som har lært Ole å kjenne som jurist blir som regel forbauset når han på en fest entrer scenen og tar et Elvis-potpourri.
- En gang for flere år siden - på et julebord hos en klient som hadde engasjert et band til å spille til dans, tok jeg mikrofonen og opptrådte som ”gjesteartist” med noen gamle Elvis-rockelåter med skikkelig hulking og hoftebevegelser. Styreformannen og administrerende direktør fikk ”hakaslepp” og trodde ikke sine egne øyne eller ører, men senere er jeg blitt oppfordret til å gjenta det år etter år. Dette fungerer som en ”barriere-bryter” i sosiale sammenhenger, forsikrer Nyfløt.
For å få et riktig bilde av Ole, har vi både ringt til gamle klassekamerater og til andre juristvenner i håp om å få fravristet dem noen gullkorn om skattejuristen. Ivar Sekne, bandmedlem og barndomskamerat har hatt mye moro med Ole opp gjennom tiden. Han beskriver en verbal kreativitet av et så stort kaliber at norskstilene endte opp med å bli hørespill der klassekamerater spilte roller i et satirisk samtidsdrama om skattesnyteri.
- Ole var flink til å dra ting helt ut i fantasien, i en sånn grad at man ikke helt visste hvor fantasien begynte og hvor virkeligheten tok slutt, ler Sekne.
Dårlig til å bløffe
Sammen med Ole spilte Sekne i band med et overraskende country-preg. Ole ble kjent som "Ole Husky Nyfløt" og lærte seg å spille klarinett og kontrabass alt etter som hva man hadde bruk for slik at låtene fikk det riktige soundet. Et kjennetegn ved Nyfløt er nemlig at han fullfører det han setter seg fore. Han er ikke en som gir seg på halvveien. Ole Gjems-Onstad beskriver ham som "stille på en intens måte".
- Som skattejurist er han mindre kjent enn det han burde være. Han er mer dyktig enn profilert, sier Gjems-Onstad samtidig som at han legger til et liten"men..."
- Har du en dårlig sak, bør du kanskje gå til noen andre. Oles største egenskap er ikke å være frekk eller å bløffe. Advokatyrket er et yrke der mange tar skade på sin sjel, men Ole har beholdt sin integritet. Han er ikke fanget av pengejakten og det å skulle vinne for en hver pris. Men, har du en skattesak som er god, så får du nok ingen bedre advokat enn Ole. Han er en veldig god analytisk advokat, sier Gjems-Onstad.
Ole Nyfløt forlot for et par år siden Nordia, og jobber nå hjemmefra. Klientmøter tar han fremdeles på kontorene til Nordia, men partnerskapet sa han fra seg med lett hjerte.
- For meg som har noen få og store faste oppdrag, først og fremst for Advokatforeningen, lite behov for sekretærhjelp og ingen advokatfullmektiger som jobbet under meg, lønte det seg rett og slett ikke å fortsette som partner, forklarer Nyfløt.
Jobben med å redigere Rettens Gang og Advokatbladets gule sider utgjør i seg selv godt over en halv stilling. I tillegg er han leder for Overligningsnemda ved sentralskattekontoret for storbedrifter. Her tar han for seg meget kompliserte skattespørsmål.
- Utvalgsmedlemmene behandler alle saker grundig. Vi har inngående diskusjoner, og det er sjeldent at en sak avgjøres på det første møtet, sier Nyfløt.
Viktige sammendrag
Arbeidet med Rettens Gang er heller ikke noe venstrehåndsarbeid. Ettersom opplaget for Rettens Gang og Rettstidende er stadig fallende, kan det godt hende at dagens advokater snart vil erfare hvor vanskelig det er å plukke ut de relevante dommer på egen hånd.
- Jeg scanner gjennom alt som er tilgjengelig, og plukker ut de dommene som er interessante. Egentlig er det utrolig få dommer som det er interessant for andre å kjenne til. Jeg ser etter om det er liten rettspraksis på området, om det er uavklarte spørsmål i dommen eller om det er noen interessante rettslige drøftelser i premissene, og som folk bør kjenne til innenfor et rettsområde, sier Ole og legger til at han får god hjelp fra medlemmene i redaksjonsutvalget; Janne Kristiansen, Helge Kolrud og Erik Samuelsen.
- Det ligger en stor jobb bak utvelgelsen, og ofte må jeg skrive sammendraget selv. Lagmannsrettens dommer har et sammendrag på nett, men det er ikke alltid jeg kan bruke dem direkte. Dessuten er alle dommene vi tar med rettskraftige. Det er ikke slik at vi setter i gang trykkpressa på tilfeldige dommer, smiler Ole Nyfløt.
Få skattesnytere
Som skatterettsadvokat og leder for Overlikningsnemda er Ole blitt utsatt for overraskende få forsøk på korrupsjon. Han tror de fleste store bedrifter holder sin sti ren, og gjør det de kan for å følge lover og regler.
- Det er ikke mange skattesnyter-saker, nei. Hos oss handler det mer om feil eller uenighet om reglene. Nå er det mange databaserte systemer, men den menneskelige kontrollen svikter. Da er spørsmålet om de burde ha sett det, og om vi skal ilegge tilleggsskatt. Utfordringene for bedriftene er at skattereglene endres så ofte. Det ville vært ønskelig med en større forutsigbarhet. Ofte kommer en stor skattereform, for så å uthules av endringer slik at det blir et lappeteppe der man ikke kjenner igjen reisverket til reformen, sier Nyfløt.
Selv om Ole er svært korrekt både muntlig og skriftlig, innrømmer han at han har måttet lære seg å skrive mer journalistisk enn hva han har vært vant med i juridiske betenkninger.
- Det vanskeligste er faktisk å velge en overskrift som ikke skal være for lang, men samtidig fortelle hva det handler om. En gang falt jeg for fristelsen og brukte overskriften: "Støvlett splitter Høyesterett". Det kom ingen reaksjoner på den, men jeg har nok likevel ikke slått meg helt løs, smiler Nyfløt.
Self-made-man
Som profilkandidat er Nyfløt en sjelden fugl. Han har ingen jurister i familien sin, i det hele tatt. På morsiden er det handelsborgere og på farsiden er det bønder. Juss kjente han lite til, og da han dro i marinen var Nyfløt ekstremt usikker på hva han skulle bli når han ble stor. Etter militæret tok han et ettårig økonomstudie på studentfagskolen for å få en ekstra utsettelse på det vanskelige valget.
- Der hadde vi rettslære med Emil Didrichsen. Det var morsomt og jeg fikk gode karakterer. Faget stemte med min måte å tenke på. I militæret hadde jeg tatt ex.phil, og fortsatte med rettsfilosofi som spesialfag i studietiden Det var utrolig moro. Vi var fire studenter og to lærere, deriblant Torstein Eckhoff og Nils Kristian Sundby. Du kan tenke deg de seminarene med oss seks rundt en tavle. Jeg syntes jussen var morsomt og likte å lese fag. Særlig rettsfilosofi der jeg kunne grave meg ned i en fagbok. Hadde jeg ikke dumpet borti rettslære, aner jeg virkelig ikke hva jeg hadde endt opp som, sier en ærlig Nyfløt.
Ole Nyfløt blander en teskje honning i teen, og henter mer vann på det lille kjøkkenet på Kringsjå. Rekkehuset beholdt han etter skilsmissen, og nå bor han her sammen med en gammel undulat. Han og kjæresten, som er veterinær og bor på Øvre Romerike, er ”særboere”. Ungene på 25 og 28 har for lengst flydd ut av barndomshjemmet. Yngstedatteren jobber som lærer på barneskolen og eldstedatteren jobber i et datafirma i Oslo etter å ha utdannet seg i Melbourne. Foreløpig er det ikke kommet noen barnebarn, men hundene til yngstedatteren er ofte plassert på kjøkkenet i studentbydelen. Et område Nyfløt tviholder på, mest på grunn av nærheten til Oslomarka. Det er ikke mange som bor i en Europeisk hovedstad og som kan kneppe på seg skiene utenfor døra for så å gå milevis på tur i marka.
Skremt i Harlem
Nyfløt er med i en gjeng med hardhauser og birkebeinere i 50- og 60-årene som møtes regelmessig til trening - løping og sykling i barmark-sesongen og ski om vinteren. Her har Ole vært med en rekke maratonløp gjennom årene, blant annet deltatt to ganger i New York City Marathon.
- Å løpe maraton i NY er en veldig spesiell opplevelse på grunn av store antall tilskuere langs løypa og den entusiasme de viser. Alle som deltar, hva enten de er først eller sist i løypa, behandles som helter og heies frem med oppmuntrende tilrop. Første gang jeg deltok - i 1986 - hadde jeg en spesiell opplevelse. På slutten av løpet - da jeg løp gjennom Harlem - var det begynt å bli skumring, og det var ikke lenger så mange andre løpere rundt meg. Da så jeg blant tilskuerne en svært brande av en farget mann, som tydeligvis hadde bestemt seg for å ta kontakt med meg, i det han løp mot meg så fort den svære kroppen kunne bære ham. Jeg må innrømme at jeg ble ganske engstelig og prøvde å sette opp farten, men han kom opp på siden av meg, ga meg et kraftig klaps på skulderen og ropte: ”Come on, you can make it, you're a hero, come on!” Han hadde sett at jeg var skikkelig sliten og ville bare oppmuntre meg, ler skattejuristen.
Lærer andre å meditere
Hardhausen har også drevet med yoga tidligere, men nå er leddene stivnet. Acem meditasjon er han fremdeles så engasjert i at han nå er - riktignok ubetalt - lærer for andre meditasjonsinteresserte. Teknikken er utviklet i Norge over 40 år og er basert på en psykologisk forståelse av meditasjon. Nyfløt ble interessert i meditasjonsmetiden allerede i 1969.
- Jeg så en annonse for et foredrag om Acem, og dro fordi jeg alltid har hatt en fasinasjon for det alternative. Ikke for det, jeg har beina på jorda. For meg er meditasjon å holde fast på seg selv i den virkeligheten man er i, og ikke å drømme seg bort fra den. Det er mye folk med doktorgrader og lederjobber i Acem-miljøet. Mine venner er nå en tverrfaglig gruppe bestående av mange leger og psykologer. Det er befriende å ikke bare vanke i juristkretser, sier Nyfløt.
Venner og nettverk er svært viktig for Nyfløt. Så mye energi legger han ned i band, trening og sosialisering at det er utrolig at han har tid til jobb og samboer. De siste 20 årene har Ole og syv andre kamerater møttes hver måned for å snakke om mangt og mye. I begynnelsen prøvde de seg på en aksjespareklubb, men tapene ble så store at de endret formålsparagrafen til å inkludere alt fra politikk til samlivsspørsmål. Her har Ole fått mange svar i ulike livsfaser.
- Her er fokuset refleksjon, ikke ikke bare støtte på de synspunktene vi har fra før av. Vi er etter hvert blitt så voksne at vi ser at det ikke bare er andre som er årsaken til at vi har problemer. Det kan være oss selv også, innrømmer Nyfløt.
Snartur i Sarpsborg
Etter jussen jobbet Oslogutten som dommerfullmektig i Sarpsborg. Det var den eneste gangen med unntak av militæret, at han har hatt bosted utenfor hovedstaden. Sarpsborg lærte ham at han ikke burde være engstelig for å bli advokat. Advokatenes opptreden i retten gjorde ham ikke alltid like imponert, for å si det mildt. Etter en jobb på likningskontoret endte han opp i et advokatfirma som senere gikk inn i Wiersholm. Der fikk han raskt to prøvesaker for Høyesterett og den gjeve godkjenningen mange higer etter.
Egentlig er det musikk Ole Nyfløt vil snakke om. Rockemusikk. Radio Luxemburg som åpnet opp en ny verden allerede i tenårene. Spillejobber. Den gode følelsen av å få til ting. Spille slik at folk løsner litt på snippen. Hvordan bandet med gamle kamerater fremdeles evner å bli bedre.
Spilt med Ole-Ivars
Etter å ha fungert som ”gjesteartist” med flere band, bl.a. flere ganger med Ole-Ivars, på diverse dansefester og firmafester gjennom flere år, har Nyfløt endelig fått sitt eget band (Ha'loi) hvor han får utløp for spillegleden.
- Vi bruker en stor del av fritiden på øving og opptredener, men det går en grense for hvor mange engasjementer vi kan bruke tid på. I de tre første månedene i år har vi ”booket” 6 opptredener, både på utesteder i byen og på private arrangementer. Det er utrolig stimulerende å merke at vi stadig blir mer samspilte. Vi begynte for et par år siden som et rent ”Shadow-band”, men satser nå like mye på ”vokalpop”. På repertoaret står både gammelpop (Chuck Berry og Elvis), Beatles, Creedence og en del blueslåter, samt noen egenkomponerte låter i 60talls-stil. Til våren planlegger vi å gå i studio og spille inn en CD, bedyrer Nyfløt og legger til at det kanskje er "litt tidlig" å satse på en karriere som bare musiker.
Eller litt sent, innvender journalisten. Men, det vil ikke Nyfløt gå med på. Han er ikke den som gir seg på halvveien. Er målet å spille inn en CD, så blir det en CD. Det er ungdommens oppgave å være utålmodig. For Ole Nyfløt er dette en tid for å være målrettet.