For drøye fem år siden leverte fornærmedeutvalget sine innspill for å styrke fornærmedes stilling i strafferetten. Særlig var det Baneheia-drapene og innsatsen til Ada Sofie Austegard som tydeliggjorde at fornærmede og pårørende ble behandlet stemoderlig i retten. Austegard var selv med i utvalget, sammen med blant annet Harald Stabell og Anne Kristine Bohinen. Uten utvalgets arbeid ville terrorsaken sett helt annerledes ut. Fra at de fornærmede og pårørende knapt hadde rett til å være til stede i sin egen rettssak og langt mindre delta i den – har de nå en hel smørbrødliste av rettigheter. Mens 4 forsvarere baler med hele den vanskelige saken, er det oppnevnt over 170 bistandsadvokater som skal sikre sine klienter informasjon, omsorg og erstatning.
Når det gjelder bistandsadvokatordningen har veien i stor grad blitt til mens man går den opp. I lommemannsaken var det såpass mange fornærmede at retten ba to av bistandsadvokatene om å koordinere de andre. Siv Hallgren var en av de to koordinerende bistandsadvokatene. Denne modellen grep Oslo tingrett begjærlig da det ble klart at man ville få opp mot tusen fornærmede i terrorsaken. Også nå ble Siv Hallgren bedt om å koordinere resten, sammen med AUF-bistandsadvokat Frode Elgesem og bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.
Mens Geir Lippestad stort sett har fått jobbe i fred med sin klient, har det vært tilløp til brann i rosenes leir. ”De jeg har registrert som sentrale bistandsadvokater i mediene i denne saken, har jeg knapt noen gang sett på de årlige erstatningskursene til Advokatforeningen”, uttalte erstatningsjurist Steinar Winther Christensen til VG i oktober. ”Det er bistandsadvokatene som gjør jobben i denne saken. Forsvaret gjør det ikke,” svarte Arne Seland. Knut Storberget ringte selv Mette Yvonne Larsen for å be henne ”dempe seg” med kritikken av politiet i kjølvannet av Utøya-terroren, og også Klomsæt mener seg kneblet på grunn av signaler fra personer i Arbeiderpartiet om at kritikken var uønsket. ”Da jeg ble beskyldt for å gjøre dette for min egen PRs skyld, trakk jeg meg helt tilbake, sa Klomsæt til VG.” For å koordinere bistandsadvokatene fortløpende, valgte man å lage en mailingliste der fellesmailer ble sendt ut, og i perioder ble bistandsadvokatene omtrent bombardert med mailer. Bistandsadvokatene i saken er uenige i det meste, virket det som.
Med dette bakteppet møter vi de tre koordinerende bistandsadvokatene rundt et bord i bibliotekbaren på Bristol. Det merkelige er ikke at vi endelig har fått til et intervju med alle samlet, men at de fremdeles kan stå på føttene.
– Har dette vært en vanskeligere sak enn de dere tidligere har hatt som bistandsadvokater?
– Ja, særlig mengden av klienter og omfanget av saken. Saken er tung, særlig i begynnelsen, sier Siv Hallgren.
– Her har flere av foreldrene hatt kontakt med sine barn i minuttene før de ble drept. Da er det snakk om mye skyld og skam. Kunne de selv gjort noe, og kunne noen andre ha gjort noe mer? Noen av klientene kommer seg ikke ut av døra, og vi må dra hjem til dem for å ha klientsamtaler. Samtidig har jeg aldri vært bistandsadvokat i en sak der ting er såpass uavklart tre måneder etter fengsling. Vi har enda ikke fått obduksjonsrapportene til barna eller utskrift av et eneste avhør. Politiet viser begrenset forståelse for den enkelte fornærmedes behov i denne situasjonen, sier Mette Yvonne Larsen.
– Dere to representerer henholdsvis 20 og 35 klienter, og advokatkontoret Elden har alene 150 klienter i saken. Hvor går grensen for hvor mange klienter dere kan ha samtidig i samme sak?
– Jeg har 20 og det er tungt nok. Det handler også om at du skal ivareta alle andre klienter du har også, slik at disse ikke blir skadelidende. Da tingretten først kalte oss inn var vi usikre og mente vi skulle klare fem klienter hver, men vi ender opp med mye mer enn det. Per dødsfall representerer man flere, som kona og foreldrene i en sak.
– Heldigvis har vi et stort apparat bak oss, og mye av arbeidet gjør man samlet. Selv om Elden har 150 klienter er det mye av arbeidet jeg bare gjør en gang, sier Hallgren.
– Jeg ga tidlig uttrykk for at jeg ikke hadde mulighet til å bistå enkeltpersoner, og hos AUF har jeg konkrete kontaktpersoner å forholde meg til. For meg har det foreløpig vært koordineringsjobben som har vært mest omfattende, sier Elgesem.
– Er det, slik VG hevder, full uenighet innad i bistandskorpset og flere titalls daglige e-poster å forholde seg til fra mailinglista?
– Det går bedre og bedre. Nå møter de andre ikke en gang opp på fengslingsmøtene, så systemet fungerer bra. Og folk tror de har falt av mailinglisten fordi de ikke lengre får daglige mailer, ler Larsen.
– Man kan jo si at koordineringsarbeidet er svakt hjemlet i loven, men her er det nødvendig for å få gjennomført saksforberedelsen og hovedforhandling. Vi synes folk har vært veldig lojale. Men, det har vært mange mailer, og vi sliter når nyoppnevnte bistandsadvokater ber oss om å sende dem alle mailer som har vært sendt tidligere. Derfor har vi vurdert et eget debattforum eller en lukket diskusjonsgruppe på Facebook, sier Elgesem.
– Da trenger vi et bedre datasystem, slik at det blir en sikker løsning. IT-ansvarlige på kontorene våre har ikke vært så positive, fordi det krever en del ressurser. Men, dette er kostnadsbesparende for tingretten, så her bør man finne midler, sier Larsen.
– Hvilke økonomiske grenser setter tingretten for arbeidet til bistandsadvokatene?
– Foreløpig har vi ikke fått andre grenser enn i forhold til fengslingsmøter. Det får ikke andre bistandsadvokater enn oss dekket, sier Larsen.
– De kan møte opp, men de får ikke betalt, legger Elgesem til.
– Samtidig er det jo slik at den bistanden som dekkes ellers skal være rimelig og nødvendig. Man kan jo ikke bruke uendelig med timer per klient, minner Hallgren om.
– Dere har jevnlige kontaktmøter med de andre aktørene i saken. Hvordan fungerer disse?
– Det er ikke slik at vi alle blir kompiser på disse møtene, sier Larsen.
– Uformelt, men profesjonelt. Alt som skjer på kontaktmøtene er rådgivende, sier Elgesem.
– Vi kan alle bidra til tenkingen rundt hvordan dette skal gjøres i praksis, sier Hallgren.
- Politiet er opptatt av å høre på bistandsadvokatene når det gjelder utformingen av tiltalen, legger Elgesem til.
– Vi har en felles holdning om at dette er en sak som ikke skal gå i årevis. Men, vi har ulikt syn når det gjelder erstatningsbiten, sier Larsen.
– Og vi er enige i at det ville vært positivt å ha saken i tingretten, med videooverføring til andre tingretter som et supplement. Å overføre hele saken på TV mener vi imidlertid er en dårlig ide, sier Elgesem.
– Dersom journalistene må skrive ut det som skjer i retten får vi i alle fall en liten forsinkelse. En TV-overføring vil føre til en rekke begrensninger i saken, sier Hallgren.
– Terroristen vil ha en talerstol, og det bør man ikke gi ham ver at hans vitnemål overføres direkte – det ville være direkte upassende, sier Elgesem.
– Han har tilstått, så hvor relevant er det egentlig å høre de ideologiske utgreingene hans? legger Larsen til.
– Vi er enige i at det skal være åpne dører i hovedforhandlingen, men man må passe på at det ikke grenser til å bli et mikrofonstativ for ham, sier Hallgren.
– Geir Engebretsen vil ha erstatningsdelen ut av rettssystemet. Er det noe dere vil anbefale deres klienter å akseptere?
– For våre klienter er det i utgangspunktet fint å ta dette så raskt som mulig, sier Hallgren.
– Men da må vi ha sikkerhet i bunnen på at erstatningen blir like god som om man tar det i retten. Det har vi ikke nå. I forslaget til statsbudsjett er det satt av 185 millioner. Det er åpenbart for lite. Vi har nå 1500 krav, og mange av disse er det millionstørrelse på. I Bråthanesaken endte man med 12 millioner. Også her er det snakk om ungdom som får ødelagt hele sitt arbeidsliv, utfyller Larsen.
– Dersom bistandsadvokaten ikke er sikker på at voldsoffererstatningen som vil gis er god nok, vil det åpenbart være grunnlag for å si at saken bør prosederes i retten. Er ordningen derimot god nok, er det ikke noe grunnlag for å anbefale klienten til å ta erstatningssaken til retten, sier Elgesem.
– Samtidig er det uheldig om man får en rekke sivile tvister som gir terroristen en talerstol i årevis fremover. Et alternativ er at retten avgjør at erstatningssakene skal tas i egne rettssaker senere der man bruker fjernmøter aktivt, sier Larsen.
– Her har ingen noe å vinne på stadige runder i retten. Det er uansett staten som det går ut over, sier Hallgren.
– Vil ulik størrelse på erstatningene skape splid i bistandsadvokatgruppen, og er dere egentlig gode nok på erstatningsrett?
– Ikke alle er enige i at man ikke skal rette krav i retten, men jeg tror likevel ikke på noen splittelse blant bistandsadvokatene. At vi ikke kan erstatningsrett er bare tøys, sier Larsen.
– Erstatningsrett er grunnleggende for alle som har tatt jussen, sier Elgesem.
– Tradisjonelt har forsvarerne ikke vært opptatt av erstatningsrett, men bistandsadvokatene har mye fokus på dette, sier Larsen.
– Da jeg jobbet i påtalemyndigheten for ti år siden var heller ikke vi opptatt av erstatningskravet. Det er den nye bistandsadvokatordningen som har ført erstatningsbiten frem i lyset, sier Hallgren. Du tenker vel på kritikken fra advokat Winther Christensen når du spør om dette. Han tar feil, mitt inntrykk er at svært mange av advokatene har mye erfaring med erstatningsrett, og ikke minst på de kontorene han kritiserer.
– Voldsoffererstatningstaket er nå så høyt at det er grunn til å løfte det frem. 40 G gir et helt annet fokus på erstatningen, sier Larsen og legger raskt til at i denne saken er ikke 40 G nok i de alvorlige tilfellene.
– Vi har god erfaringsutveksling i bistandsadvokatgruppa, og enkelte av de som kan dette godt har meldt seg for å bistå de andre, sier Hallgren.
– En del vanskelige spørsmål må diskuteres, som tredjemannstapet. Dette er en unik sak når det gjelder skolering, og det er synd på Steinar Winther Christensen som ikke vil være med på dette, sier Larsen . Jeg sa ikke at det var synd på han som ikke vil være med?? Jeg tror ikke han har noen oppdrag, så da blir dette feil. Stryk det…
– Tingretten og påtalemyndigheten vil antakelig skjære ned antall vitner i saken. Vil dere protestere på det?
– Hvem som blir vitner i saken avhenger av tiltalen. Men, det er ikke nødvendig med 650 vitner i denne saken, og det vil det heller ikke bli, sier Hallgren.
– Regjeringen gjorde raskt noen smarte grep, som at man ikke trengte å anmelde for å ha rett til erstatning og at man ikke tenger å fremme krav i straffesaken for å ha rett til erstatning. Uansett kan man beholde bistandsadvokaten som igjen kan fremme krav om voldsoffererstatning, sier Larsen.
– Er det en fare for at vi får to forsvarere i saken, to i aktoratet og 20-30 bistandsadvokater som reelt fungerer som et hjelpeaktorat?
– Nei, fordi her er skyldspørsmålet klart. Det er i saker der man er usikker på skyldspørsmålet at bistandsadvokaten kan spille en viktig rolle for å få noen dømt, sier Larsen.
– Og konsekvensene for eksempel i forhold til spørsmålet om forvaring er det viktig for oss å belyse. Nå vil det nok ikke være så mange bistandsadvokater i retten til en hver tid. Bistandsadvokatene vil i alle fall komme dersom deres klient skal vitne. Hittil har kombinasjonen med at hver enkelt av de omrent 170 bistandsadvokatene tar seg av den direkte oppfølgingen av sine klienter, mens vi tre har koordinert arbeidet vis a vis tingretten og deltatt i rettsmøtene, fungert veldig bra, sier Elgesem.
– Og at vi er tre advokater fra tre advokatfirmaer som kan drøfte de tingene som er vanskelig og belastende. Dette er tunge vurderingen som vi ikke har kunnet tatt alene, og det er utrolig nyttig og ha tre forskjellige firma i ryggen som også kan komme med innspill, sier Larsen.