Etikkspalte

Han drev sin advokatforretning etter beste evne. Det var ikke de store inntektene, og utgiftene var tyngende. Øl likte han også, og det ble kanskje litt mye av den sorten.

Men så dukket det opp et par velkledde forretningsmenn. De var utlendinger, trengte en forretningsadvokat til selskapsdannelser, juridisk bistand generelt og så var en dame varetektsfengslet.

Brenne var i utgangspunkt årvåken, særlig da et større beløp ble satt på klientkontoen. Men  mildnet da han fikk beskjed om at en stor del av det kunne avregnes som forskudd på salær, mens resten skulle overføres til en konto i utlandet. Brenne var ikke sendrektig.

Damen i varetekt, mistenkt for narkosmugling, ble hjulpet. Fengselets besøksrom ble nyttet til gjennomgang av saken, men mest til erotiske utskeielser med den fengsle(n)de damen. Brenne viklet seg inn i et nett der den ene uregelmessigheten gikk over i den andre.

Når ikke selveste Tilsynsynsrådet ble kontaktet om saken, var det ikke bare fordi Brennes klienter til syvende og sist var strålende fornøyd. Fornøyde klienter klager ikke når de får det som de vil, selv om advokathjelpen går langt inn i den etiske gråsonen, og vel så det. Men i dette tilfellet skylder jeg å gjøre oppmerksom på at Brenne har sitt virke i kollega Chris Tvedts romanverden, og det skal vi alle være glade for.

Utgangspunktet er at det er klients interesser som står i fokus, og de skal advokaten ivareta på en uavhengig måte og ubundet av utenforliggende hensyn.

Bestemmelsene om advokatens uavhengighet og integritet er inntatt i Regler for god advokatskikk pkt.1.2 og pkt. 2.1.

Advokaten skal utføre sitt oppdrag ”innenfor lovens ramme og etter beste evne” og ”fremme rett og hindre urett”.

Oppstår det risiko for brudd på advokatens plikt til uavhengighet, så skal advokaten ikke påta seg oppdraget heter det i reglenes pkt. 3.2.1. Det er advokatens selvstendige ansvar å ta stilling til om han kan eller bør påta seg et oppdrag.

Kravet til uavhengighet begrunnes i at advokaten skal være en objektiv rådgiver for sin klient, ha tillit i forhold til klienten og utad, og ha den nødvendige fasthet i forhold til klienten.

Reglene er beslektet med habilitetsreglene. Jeg viser i denne forbindelse også til Straffeprosesslovens §106 som gjelder kravet til den offentlige forsvarerens  uavhengige rolle.

Advokaten må vurdere og avveie forskjellige forhold før han påtar seg oppdraget. Dersom advokaten har en tilknytning til motparten, må det vises varsomhet selv om klienten er oppmerksom på det og samtykker.

Forholdet til klienten må også vurderes ut fra det som er nevnt ovenfor. Advokatens frihet i forhold til klienten kan være preget av om det er en stor og betydelig inntektsbringende klient og om advokaten har en nær binding til klienten.

Reglene gjelder også for ansatte advokater, og den tilknytningen kan følgelig være utfordrende når ens klient også er arbeidsgiver.

Uavhengighetskravet gjelder også i forhold til oppdraget. Egeninteressen kan eksempelvis foreligge om oppdraget kan nyttes slik at advokaten oppnår omtale i pressen. Hensynet til klientens interesser går foran muligheten for egeneksponering.

Kravet til uavhengighet er særlig skjerpet i forhold til advokatens personlige økonomiske interesser hvor disse kan være i strid med klientens interesser. Dersom egne økonomiske interesser kan ha innvirkning på uavhengigheten, må ikke advokaten påta seg oppdraget. Reglenes pkt. 2.1.2 omtaler disse problemstillingene.

I sammenheng med dette nevnes også pkt. 3.3.2, forbudet mot å avtale salær basert på prosent eller andelsbasis. Det forbudet er nettopp basert på hensynet til advokatens frie og uavhengige stilling.

Kravet til uavhengighet knyttet til organisering av advokatvirksomhet er nedfelt i reglenes pkt. 2.1.3. I fellesskap gjelder reglene om interessekonflikter for alle advokatene.

Innenfor advokatfellesskap skal den enkelte advokat ha sin frihet og uavhengighet i forhold til sine klienter.

Det kan derfor være en utfordring i forhold til uavhengighetskravet at fellesskapet setter opp budsjetter som strengt skal følges.

Krav om høy inntjening skal ikke styre utførelsen av oppdraget enten advokaten er i et større fellesskap eller driver alene.

Det er i hvert fall sikkert at advokat Brennes uavhengige rolle var mer enn tvilsom. Men han er blitt en kjent og suksessfull advokat.

Helge Tveit

Leder av etikkutvalget

Hva sier du til det? spør hun. Det var jo synd det ikke var omvendt svarer jeg noe overrumplet.

En dag sto det i en annen avis om en advokat som var på fest med en motorsykkelklubb som han hjelper???

Det er så mangt folk bruker fritiden til forsøker jeg meg, med en liten verbal, omgående bevegelse.

Det står ganske ofte noe i avisene om dere advokater, og det er ikke alltid så positivt. Dere er jo eksperter på hva som er rett og galt, eller hva? En advokat skulle for eksempel hjelpe en dame, men klådde på henne, og så ble han meldt til politiet.

Ja, og det endte med at han mistet retten til å være advokat, svarer jeg.

Elektrikere gjør ikke slike ting. I alle fall står det ikke noe om det i avisene.

Nei det har heller ikke jeg sett, og slik sluttet den praten.

Men det er faktisk slik at noen yrkesgrupper er i søkelyset i kraft av de forventninger folk har til dem. De blir målt ut fra prinsippet om liv og lære.

Advokatene er kontinuerlig i fokus fordi vi arbeider med saker på mange felt som blir omtalt og lagt merke til.

Arbeidet kan dreie seg om viktige og prinsipielle saker av interesse, men også mangt og mye som pirrer folks nysgjerrighet.

Vi er en viktig aktør innenfor rettspleien, og derfor må det være slik at vi i vårt demokratiske samfunn også selv er i søkelyset. Mange henvendelser jeg får fra pressefolk dreier seg om hvilke regler som gjelder for oss, gjerne knyttet til konkrete saker.

Regler for god advokatskikk pkt 2.2 slår fast at vi i vår virksomhet er avhengig av tillit. Det gjelder både for advokatstanden samlet, og den enkelte advokat.

Dette prinsippet er en grunnleggende forutsetning for vår yrkesutøvelse. Derfor er det nær sammenheng med bestemmelsen i pkt 1.3 om at advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.

Disse bestemmelsene blir det ofte vist til i disiplinærpraksis selv om det konkrete klagetema går på andre forhold. For eksempel på interessekonflikt.

Rt 2011 s1 er et eksempel på slik opptreden som går ut over tilliten til oss advokater. I dommens avsnitt 35 står det ”Man risikerte dessuten å legge til rette for økt etterspørsel etter advokattjenester i hvitvaskingsøyemed”.

Uttalelsen ser jeg som et uttrykk for at ”man” ikke har tillit til advokatenes evne til å takke nei til den form for etterspørsel.

Regler for god advokatskikk gjelder advokaten som yrkesutøver, altså advokatvirksomhet. Det følger av pkt 1.1 og gjeldende praksis, at advokatens opptreden som privatperson faller utenfor.

Naboen kan ikke klage inn advokaten som gjøv løs på ham. Men den negative omtalen hefter uansett ved advokaten. Navnet, men ikke yrkestittelen var anonymisert.

Det maner til refleksjon over hvilket omdømme vi advokater har, når vi registrerer at det blir gjort fremstøt for å gjøre innhugg i vår taushetsplikt, og hvor vi ses på som et mulig marked for tvilsomme tjenester. Vårt yrke er, og må være fritt og uavhengig. Den grunnleggende forutsetningen for en slik yrkesutøvelse bygger på tillit.

Hovedstyret har i begrunnelsen for to eksklusjonssaker 7. mai i år vist til at vi er avhengige av tillit i vår yrkesutøvelse. Sakene hadde sitt utspring i den rettsavgjørelsen jeg har vist til ovenfor.

Helge Tveit, Leder av etikkutvalget

Men se, så dukker det opp en lengre reportasje der Tilsynet for høy moral er invitert av advokatbladet for å tygge på både det ene og annet.

Under moralmiddagen blir det kastet frem en rekke synspunkter på advokatstandens etiske standard og antakelser om vårt omdømme.

Grådighetskulturen og kravet til inntjening trekkes frem. Det blir fortalt at til og med ferske studenter sier de studerer juss for å tjene mange penger.

Jeg mener for min del at grådighetskulturen er for en pandemi å regne, som også har rammet vårt land. Hos oss er advokatene blant de gruppene som er hardest rammet av farsotten.

Men håpets lys blir tent rundt moraltaffelet. Jentenes antall er økende i bransjen blir det konstatert. Jo flere jenter, jo bedre etikk!!

Jeg får assosiasjoner til Sivle: ” Gøym oss mor- vi er blitt så grådige rundt om i advokathusene og på advokatbryggene.”

Det hender ofte at kolleger ringer meg for å lufte etikkproblemer de har støtt på. Det er alltid hyggelig.

Men jeg har dessverre observert at det er noen som ikke er kjent med at det finnes  en kommentarutgave til Regler for god advokatskikk. Vi i etikkutvalget laget den, og papirutgaven kom ut i 2005.

Etter det satte vi oss som mål å legge den inn på advokatforeningens hjemmeside som en  elektronisk utgave. Den ble lansert i fjor, og de som så seg tid til det, fikk et smørbrød og en presentasjon av det nye etikkverktøyet. Det var mange smørbrød til overs.

Vi har satt oss som mål å holde den løpende oppdatert slik at den skal være vår viktigste kilde på dette området. Kanskje en idé å introdusere bruken av den i etikkursene?

I moralmiddagen ble det også fremholdt at advokatforeningens rolle er av betydning, og det ble fremhevet at medlemskap der bør være et kvalitetsstempel. Foreningen må effektivisere etikkravene.

Så sant, så sant.

Som medlem påtar vi oss forpliktelser om å etterleve foreningens vedtekter og vedtak som blir truffet med hjemmel i disse. Medlemskapet kan bringes til opphør dersom medlemmet har ”opptrådt slik at det ikke bør være medlem”. Kanskje det er viktig å finne ut hva det betyr?

Under moralmiddagen vises det til eksklusjonen av de to medlemmene som ble dømt for forsøk på grovt heleri, og det blir stillet spørsmål om hvilken betydning den egentlig har.

Ja, det er naturlig å spørre.

De to ble stillet overfor en alvorlig tiltale. I tingretten ble de frifunnet, og da fikk de hver sin blomsterhilsen fra advokatforeningen der det sto: ” en stor dag for deg og en stor dag for oss”.

Jeg ser det slik at uansett straffesakens utfall, så var det vel i utgangspunkt åpenbart at de to sin opptreden hadde sine sider i forhold til Regler for god advokatskikk.

For advokatforeningen var det god grunn til å tenke gjennom den siden av saken før jubelen braket løs og hilsen ble sendt på vegne av ”oss”.

Jeg ser behov for å repetere en del av de grunnleggende reglene som gjelder for vår yrkesutøvelse.

Regler for god advokatskikk ser jeg på som en variant av alminnelig folkeskikk som vi alle begynte å bli kjent med allerede før vi ble fratatt narresmokken.

Derfor tar jeg i mine artikler sikte på å ta frem steintavlene fra Paktens ark og servere litt moralsk betasuppe basert på hva som står der.

Håpet er at det kanskje kan bidra til refleksjon over hva hver og en av oss har påtatt seg ved forpliktelsen ”om å fremme rett og hindre urett”.

Dersom det bare er pengene det dreier seg om, må jeg minne om strilen som kom roende fra sildefisket, lastet til ripen og fikk tilrop fra land: ” Me ser du har fått mykje sild Ola?”. ”Njaaa, men  da va no dei so fekk så mykje at dei sokk” var svaret.

Helge Tveit, Leder av etikkutvalget