I følge tvisteloven skal dommeren "aktivt og planmessig" styre saksforberedelsen. Heri ligger ansvar for å få avviklet rettsmøtene innen rimelig tid. Tvisteloven forutsetter at en advokat som påtar seg prosessoppdrag har anledning til å møte til hovedforhandling innen lovens frist på seks måneder.
– Dersom en prosessfullmektig vil være lite tilgjengelig de siste seks ukene før fristutløp, ønsker retten å få melding uoppfordret. Generelt vil det forhold at en prosessfullmektig ikke har anledning til å møte i retten normalt ikke være tilstrekkelig til å beramme hovedforhandling senere enn lovens frist, opplyser Kirsten Beskestad i dommernes mediegruppe.
I følge Bleskestad opplever hennes tingrett, Asker og Bærum, sjelden sykdomsforfall blant advokater.
– Dersom imidlertid en advokat melder til retten at hun eller han ikke kan møte på grunn av sykdom, er mitt inntrykk at dommerne som hovedregel godtar en melding over telefon. Sakens art eller omfang, eventuelt andre omstendigheter, kan imidlertid tilsi at ordinær sykmelding kreves fremlagt. Det kan fra tid til annen være behov for notoritet ved slike hendelser. Dersom prosessfullmektigen ved berammelse av en sak meddeler at han eller hun ikke tar berammelser i en periode - det være seg på grunn av permisjoner eller andre årsaker – må retten se hen til hvilke konsekvenser det vil få for sakens fremdrift. Årsaken til at en advokat ikke kan møte er av underordnet betydning.
– Domstolenes saksbehandlingssystem innebærer at ansatte i domstolene får en oversikt over advokatenes berammelser. Slik oversikt gir verdifull informasjon når dommeren skal foreslå tidspunkter for rettsmøter. Dommere er imidlertid inneforstått med at advokatene også har andre presserende gjøremål enn å møte i retten, men et visst press må nok advokater påregne ut fra den plikt dommerne har til å påse god fremdrift i saker som står for retten, sier Kirsten Bleskestad.