På bakgrunn av debatten omkring bruk av hijab i politiet besluttet Domstoladministrasjonen å utrede problemstillingene omkring bruk av religiøst og politisk betingede plagg m.v. i domstolene. Det er videre foreslått en ny § 4 i regler av 23. juni 1995 nr 577 om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen. Både Domstoladministrasjonen og Advokatforeningen mener fagdommere (så vel fast utnevnte, konstituerte og ekstraordinære fagdommere som dommerfullmektiger), protokollførere og saksbehandlere bør underkastes en regulering. Lekdommere, vitner og lagrettemedlemmer bør imidlertid få kle seg slik de vil.
Hovedstyret påpekte at det er en samfunnsplikt å stille som lekdommer, men man kan ikke stille krav til antrekket. Man kan heller ikke stille krav til antrekk for tiltalte, vitner eller partene i en sak.
Derimot kan man stille krav til de profesjonelle aktørene i retten om at de viser respekt for retten ved å være flidd og velkledd i tillegg til å overholde kappeforskriften.
Hovedstyret drøftet hvorvidt advokater og prosessfullmektiger kunne bruke for eksempel religiøst hodeplagg sammen med advokatkappen. Det var enighet om at det er opp til klienten å velge advokat. Hvis klienten synes det er greit at advokaten bærer et slikt plagg, så vil ikke Advokatforeningen sette seg i mot det.
– Dette er kjernen av religionsfrihet, sa Berit Reiss-Andersen under diskusjonen. – Det er i realiteten hijab som har utløst engasjementet i debatten. Det provoserer vår vestlige likestilte holdninger. Ingen reagerer om en mannlig jødisk advokat bærer sin kippa, eller om en sikh bærer sin turban, som for øvrig ble godkjent i forsvaret for mange år siden.