Advokat Eivind Bergh-Jacobsen i Oslo var tilstede på møtet med Skatt øst. – Under spørsmålsrunden om timeføring formelig kokte det i salen, før foredragsholderen la på lokket og avsluttet diskusjonen, sier han til Advokatbladet.
– Slik skattemyndighetene tolker reglene, blir vi mistenkeliggjort for å ha drevet med svart arbeid når vi har mye interntid og få fakturerbare timer. Alle advokater vet at arbeidsmengden kan svinge veldig. Jeg tror ikke advokater ber om kontant betaling for advokatoppdrag for å unndra skatt og avgifter. Til det er advokathonorarer for høye, sier Bergh–Jacobsen med et smil. – Det er ikke mange som har kontantkasse lenger, alt foregår på giro og via kontrollerbare nettbanker.
– Da reglene om føring av interntid kom, var det ingen advokater som syntes det var særlig fornuftig utformet, sier Bergh–Jacobsen. – Alle er enige i at timeføring av fakturerbare timer må kunne kontrolleres, men det er føringen av resttiden som er problemet.
Eivind Bergh-Jacobsen forteller at han som regel har en normal arbeidsdag på ca 8 timer. På en god dag er kanskje bare 5–6 av disse timer fakturerbare. – Jeg administrerer jo ikke 2–3 timer hver dag! Jeg sitter og arbeider, så kommer det en telefon jeg ikke kan ta betalt for, så kommer det en epost som haster og som må tas innimellom, og som tar mer tid enn jeg kan føre, og så er det private gjøremål. Skal du redegjøre for hvert minutt av arbeidsdagen din for å unngå mistanke om svart arbeid, spør Bergh-Jacobsen? – Jeg kan jo ikke trylle frem klienter for å tilfredsstille skattemyndigheten. Er det forskriften som er problemet, eller er det oss som advokater som ikke greier å tilpasse oss. Eller er det advokatyrket som ikke passer inn i forskriften, spør han.
Ta det tilfelle at du som advokat har en sak for retten. Du barberer timelisten for å tilfredsstille staten v/domstolen, men da blir altså staten v/skatteetaten mistenksom.
– Det synes som skatteetaten er av den oppfatning at alle advokater har dagene smekkfulle av klientoppdrag. Men hva med den advokaten som for eksempel bare har 2 timer fakturerbart arbeid en dag fordi oppdragene ikke strømmer på i ønsket omfang. Resten av dagen brukes ikke til tradisjonelt administrativt arbeid, men til diverse småplukk av både privat og kontormessig karakter. Skal da 6 timer føres med ”ikke noe å gjøre”, eller skal timene bare fordeles skjønnsmessig mellom privat og ”administrativt” arbeid? Jeg tror det eneste skatteetaten kan mistenke oss for i slike tilfeller er lediggang, og ikke svart arbeid, sier Bergh–Jacobsen.