Dette fremkom i Advokatforeningens årstale om glattcelle og varetekt. En fullsatt sal med bredt fremmøte fra Høyesterett, Justiskomiteen, Riksadvokaten, Dommerforeningen og media lyttet oppmerksomt til generalsekretæren da hun fremførte talen. Justisminister Knut Storberget måtte melde avbud i siste øyeblikk, men statssekretær Astri Aas-Hansen representerte regjeringen. Temaet ble innimellom belyst med videointervjuer med barn og unge som hadde opplevet å bli kastet på glattcelle.

Mangler tall og dokumentasjon
For bruken av glattcelle overfor barn og ungdom, finnes det ingen samlet statistikk. Innsamling av tall viser at det var 2.056 innsettelser av barn på glattcelle i 2009.  Av disse var 49 under 15 år.
De statistikkene som finnes for voksne viser at det har vært en økning i bruken av glattcelle de. siste årene. De lengste oppholdene i politiarrest i Oslo så langt i år, strekker seg åtte døgn over fristen – det vil si totalt ti dager på glattcelle.
Bakgrunnen for årets tale er at stadig flere sitter i politiarrest, og de sitter der lengre. Det har også vært en økning i brudd på regelen om maksimalt to døgn på glattcelle. Mer enn 500.000 mennesker pågripes og settes i arrest hvert år.

Skarp internasjonal kritikk
Norge har fått kraftig kritikk av internasjonale organer for sin praksis med bruk av politiarrest. Det er særlig tre internasjonale organer som har vært kritiske. Det er Europarådets torturkomité, FNs torturkomité og FNs barnekomité.

Ignorerer kritikken
Advokatforeningen mener også at bruken av glattceller i Norge er sterkt kritikkverdig. Det sjokket en pågripelse representerer for de fleste som utsettes for det, blir forsterket av de helt uverdige forholdene man blir fengslet under. – Det er også vanskelig å forstå at myndighetene velger så totalt å ignorere den kritikken man har fått fra internasjonale organer over så mange år. Dette handler om den mest inngripende virkemiddel man har overfor borgerne – og det til og med på et stadium der den arresterte ikke er funnet skyldig for noe straffbart, sa Merete Smith i talen.
Det er de samme myndigheten som gir reglene på området, som samtidig har det administrative ansvar for de mange brudd over svært lang tid.
Vår kritikk retter seg i første rekke mot de systemene vi har ved politiarrest, og ikke politiets opptreden.

Bruken av glattcelle må opphøre!
For det første; Bruken av glattcelle må straks opphøre. Glattcellene skal brukes til sitt formål, og ikke som en allmenn inngang til fengsel. 
Årsaken til at vi i Norge bruker glattceller i stedet for mer normalt innredete fengselsceller til personer som ikke er overstadig beruset, har så vidt vi vet aldri vært gjenstand for noen politisk beslutning. Det har tilsynelatende bare blitt slik, og denne praksisen er blitt videreført hver gang man har bygget et nytt politihus – uten at det er stilt spørsmål ved hvorfor.

Gjør om dagens glattceller!
For det andre; glattcellene vi i dag har på politistasjonene må ominnredes til vanlig fengselsstandard. Det er enkelt å forbedre forholdene betraktelig, slik at arresten fremstår som mer sivilisert.

I vanlig celle etter fire timer
- Advokatforeningen foreslår at det inntas en bestemmelse i straffeprosessloven om at dersom den pågrepne skal holdes i politiets arrest ut over fire timer, skal det skje i celler med innredning, lys- og sanitærforhold tilsvarende ordinære fengsler. Unntak kan bare gjøres for overstadig berusede og utagerende personer. Ordningen må endres, slik at pågrepne personer som er siktet for straffbare handlinger som hovedregel settes direkte i varetektsfengsel.

Ikkestraffedømte har det verre enn de dømte
- Justisminister Knut Storberget har fortjenestefullt arbeidet for å forbedre forholdene for de som soner straff. Mulighetene for skoletilbud og meningsfullt arbeid er forbedret – en utvikling Advokatforeningen helhjertet støtter. Fokus bør nå rettes mot de som frihetsberøves før de har fått en dom. Det er et tankekors at personer som ikke er straffedømt, i dag opplever mye verre forhold enn de som soner en straff.

To forskjellige frister
- Det er viktig å merke seg at man har to ulike frister som gjelder den pågrepne. Det er en frist på to døgn for å overføre den innsatte fra glattcelle til varetektsfengsel, mens det er en frist på tre døgn for å fremstille den pågrepne for dommeren.  Fristen for fremstilling må etter Advokatforeningens syn reduseres og sammenfalle med fristen for overføring fra glattcelle til fengsel.

Retten til forsvarer og informasjon
- En viktig rettighet er retten til forsvarer, som er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti. Forsvarsadvokater hører ofte at den pågrepne ikke har fått anledning til å ta kontakt med advokat før lang tid etter pågripelsen.
Politidirektoratet utarbeidet for noen år siden en brosjyre om rettigheter og plikter ved pågripelse på 14 ulike språk.  Advokatforeningen foreslår at det innføres et krav om at alle som innsettes i arresten skal få en orientering eller brosjyre om sine rettigheter.
Advokatforeningen foreslår videre at den innsatte skal attestere i arrestjournalen eller på annen måte at man har fått denne orienteringen. Europarådets torturkomité foreslo dette allerede i 2005, men norske myndigheter uttalte i sitt svar at dette ikke er nødvendig.

Det må lages statistikk
- Advokatforeningens syvende forslag til tiltak er at det må lages en samlet statistikk over bruken av glattceller og politiarrest både for barn og voksne. De politiske myndigheter får i dag ikke informasjon om bruken av politiarrest – verken om omfanget, hva slags celler de plasseres i, årsaken til innsettelsen eller hvor lenge de innsettes for. Den utilstrekkelige statistikken innebærer at det er vanskelig å etterprøve forholdet til våre nasjonale og internasjonale forpliktelser. FNs torturkomité pekte på det samme i 2008 og uttalte at det er vanskelig å verifisere effekten av de rettslige reguleringene som skal redusere bruken av politiarrest, uten tilfredsstillende statistikk. Også Sivilombudsmannen og Barneombudet har reist krav om å få bedre statistikk over bruk av politiarrest.

Barn skal ikke i glattcelle

For bruken av politiarrest overfor barn og ungdom, finnes det ingen samlet statistikk. Innsamling av tall viser at det var 2.056 innsettelser av barn på glattcelle i 2009.  Av disse var 49 under 15 år.
Tall på hvor mange barn som varetektsfengsles, har Advokatforeningen innhentet fra Justisdepartementet og Oslo. I 2009 var det 74.  Tallene viser at svært mange barn settes i politiarrest uten at begjæring om varetektsfengsling noen gang fremsettes. Under 4 % av de barna som innsettes i politiarrest blir senere varetektsfengslet. Siden vi mangler statistikk, vet vi lite om hvorfor alle disse ungdommene blir satt i politiarrest og senere løslatt. Vi kan bare gjette; noen er beruset og lager bråk, noen blir inndratt i forbindelse med slagsmål og løslatt etter et avhør. Mange blir nok overført til barnevernet. Og hva slags forhold er det barna opplever når politiet har pågrepet dem? Også ungdom som blir arrestert, blir først satt på glattcelle.
Advokatforeningen mener at man straks må slutte med å sette ungdom på glattcelle. Dette er etter vår oppfatning klart i strid med barnekonvensjonen. Det er heller ingen grunn til at man skal gjøre det – det har bare blitt slik. Jeg viser her til kritikken vedrørende bruk av glattcelle overfor voksne. Å sette barn i glattcelle, er desto mer kritikkverdig.

Barn skal til barnevernet
I tillegg må antall pågripelser drastisk ned. Advokatforeningen stiller seg meget tvilende til om det virkelig er siste utvei å foreta mer enn 2.000 pågripelser av barn hvert år. Etter vår oppfatning tyder det høye tallet i seg selv på at det daglig skjer brudd på barnekonvensjonen. Som den klare hovedregel bør ungdommen som pågripes overføres til barnevernet straks, uten å ta veien om glattcellen. Det må etableres alternative tiltak i hvert eneste politidistrikt. Eksempler på slike tiltak kan være opphold i barnevernsinstitusjon, husarrest og meldeplikt.

Advokatforeningens
forslag til tiltak:

Forslag for å få ned bruk av glattcelle og forbedre forholdene
• Slutt på bruk av glattcelle for andre enn berusede og utagerende personer.
• Egen bestemmelse i straffeprosessloven om vilkår for bruk av glattcelle.
• Ombygning av glattceller til ordinær fengselsstandard.
• Pågrepne må settes direkte i varetektsfengsel.
• Redusere fremstillingsfristen til to dager.
• Departementet må gjennomføre etterkontroll av utvidelsen av fremstillingsfristen.
• Lovfestet rett til rettighetsbrosjyre ved innsettelse i politiarrest.
• Attestasjonsordning ved utdeling av rettighetsbrosjyre.
• Observatørordning i Sentralarresten i Oslo politidistrikt.
• En samlet og detaljert nasjonal statistikk over den totale bruk av politiarrest.

Forslag for å få ned bruken av glattcelle og varetekt overfor barn, samt forbedre forholdene
• Slutt på bruk av glattcelle for barn.
• Strakstiltak: Nødvendig antall glattceller ominnredes til fengselsstandard.
• Strakstiltak: Voksne til stede for barn som settes i politiarrest.
• Utferdiges sentral instruks for politiet for hvordan behandle barn som pågripes.
• Alternativer til politiarrest og varetekt for barn må fremskaffes.
• Redusere fristen for fremstilling til 24 timer.
• Påtaleinstruksens § 9-2 endres:
• Aldersgrensen på 16 år må endres til 18 år.
• «Bør» må endres til «skal».
• Varetekt for barn må kreve kvalifisert mistanke og bare brukes for de mest alvorlige handlinger
• Fortsatt bruk av varetektsfengsling prøves hver annen uke.
• Barneverntjenesten pliktig til å møte i fengslingsmøtet.
• Brev og besøksforbud overfor nær familie avvikles.
• Adgang til full isolasjon oppheves.
• En samlet og detaljert nasjonal statistikk over den totale bruk av politiarrest overfor barn.

Fakta om glattcelle: Lukten av frykt

Det finnes ingen lover eller forskrifter som bestemmer at det er slik, men likevel er nesten alle norske politiarrester glattceller – eller ”fyllearrest” som den gjerne kalles – og er akkurat så ubehagelig som navnet tilsier. Strippet for interiør, med bare en plastmadrass på gulvet og kanskje et toalett i et hjørne av cellen. Ingen mulighet til å slå lys av og på, ingen vask, ingen stol og gjerne manglende callinganlegg. Glattcellen er konstruert for de overstadige berusede uten kontroll på kroppsfunksjoner – men de fleste som blir satt der er ikke i en slik tilstand.
I glattcellen sitter en redd gutt på 14 år mistenkt for innbrudd. Gutten har ikke fått snakke med foreldrene sine eller andre voksne. I glattcellen sitter en voksen dame, ansatt i landets største kommune. Hun er i fosterstilling og tenker på at barna hennes må få beskjed om hvor hun er og at de ikke må få panikk. I glattcellen sitter en prest som ville hjelpe en narkoman. I glattcelle sitter en gjengangerkriminell som har sittet her mange ganger før, og her sitter den som har blitt innbrakt fordi han har laget bråk i beruset tilstand.
I politiarresten er siktede gitt visse rettigheter. Man har bl.a. rett til helsetilsyn og kontakt med lege, man har rett til advokat, at pårørende underrettes om arrestasjonen, man skal bli holdt under tilsyn ved sykdom og ruspåvirkning, og om natten skal man få en madrass å sove på og et teppe. Man skal også kunne lufte seg og få seg en dusj.
Disse rettighetene er av basal art. Men rettighetene lever som papirtigre og er i begrenset grad tilgjengelige for den innsatte.
De fleste som blir satt på glattcelle opplever det som et alvorlig sjokk og som fornedrende. Mange blir redde og tiden virker uendelig lang. Man blir fratatt klokke og mister derfor begrepet om tiden. Det kan være mye bråk fra andre innsatte, og det lukter vondt. En forsvarer beskrev det som lukten av frykt. Det er i denne situasjonen man skal gi sine første politiforklaringer, som normalt har stor betydning for utfallet av en straffesak.

Skitten og nedbrutt til retten
Etter tre døgn på glattcelle er siktede en mer skitten og mer nedbrutt versjon av seg selv. Slik blir man så fremstilt for dommeren. Å møte i retten er avgjørende for den det gjelder, og man vil gjerne gjøre best mulig inntrykk på dommeren. Hvordan tror man det er mulig etter tre dager på glattcelle? Det er tvert om; man ser ut som den skurken påtalemyndigheten mener at man er.

*
Det var i år generalsekretær Merete Smith som fremførte årstalen fordi foreningens leder, Berit Reiss–Andersen er sykmeldt.