Jeppe Normann leder Advokatforeningens disiplinærutvalg i Oslo, og er en hyppig brukt foreleser om etikk. Også blant internadvokater.
– Jeg har reist mye rundt og holdt foredrag, for eksempel i bedrifter, interesseorganisasjoner, banker eller andre som har juridiske avdelinger. Jeg relaterer det hele tiden til spørsmålet om hvordan de kan klare å etterleve reglene for god advokatskikk og ha den integriteten og uavhengigheten de skal, når de er ansatt der de er, forteller han.
– Veldig ofte blir jeg møtt med en «uffda»-reaksjon: «Oida, dette har vi ikke tenkt på.» Ofte får vi diskusjoner hvor de nesten føler seg litt truet. Samtidig er mange tydelige på at «Dette fikser vi; ikke noe problem.» Kanskje det vi gjør, er å stikke hodet i sanden og håpe på det beste, sier Normann.
Uavhengighet
Det er først og fremst uavhengigheten han stiller spørsmålstegn ved hos bedriftsadvokatene:
– Kravet til at en advokat skal være uavhengig, er et av de grunnleggende prinsippene i advokatrollen. Et direkte arbeidstakerforhold er vanskelig å forene med et slikt prinsipp. Hva med forholdet til arbeidsgivers styringsrett? spør han.
– Jeg tror ikke det går an å være uavhengig når du har en arbeidsgiver som du tar saker for. Og det viktigste er kanskje at det ikke går an å bli oppfattet som uavhengig, sier han.
Normann møter mange som er raske til å si at de klarer å skille, å ta på seg advokathatten og å være strenge.
– Men det er et fromt ønske, tror jeg. De vil jo gjerne fremstå på den måten, og det ligger litt i den menneskelige natur å måtte hevde det. Det kan være at enkeltpersoner evner å være en god, uavhengig rådgiver og distansere seg fra den som betaler lønna deres, men jeg tror ikke omverdenen noen gang kommer til å tro på det og oppfatte det slik, sier han.
– Ofte vil jo også en internadvokat, for eksempel i en interesseorganisasjon, være styrt av organisasjonens formål, og dermed være pålagt begrensninger som vil være uforenlige med uavhengigheten. Også andre bestemmelser i Regler for god advokatskikk, særlig taushetsplikts- og fortrolighetsbestemmelsene, vil være problematiske å etterleve for en internadvokat.
– Undergraver
Normann mener tiden er moden for å se på om advokatprivilegiet også bør omfatte internadvokater:
– Arbeidet med å få aksept for advokatrollen, herunder å få allmennheten til å se på advokaten som en uavhengig rådgiver, kompliseres ved at jurister som representerer særinteresser, opptrer under advokattittelen, sier han.
Han har registrert at Norge har valgt en annen løsning enn de fleste andre europeiske land. Medlemskap i advokatforeningene der er ofte utelukket for internadvokater.
Når de etiske reglene og prosessreglene for klagebehandling er revidert gjennom årene, mener han at forholdet til internadvokater i liten grad er problematisert.
– Hvis vi skulle være litt stygge mot Advokatforeningen, kan vi tenke at hvis de skulle begynne å problematisere dette, ville en mulig konsekvens være at de mister masse medlemmer, og det er kanskje ikke i foreningens interesse, sier han.
Imponert over Telenor
Ifølge Jeppe Normann passer reglene for god advokatskikk, på endel områder dårlig for bedriftsadvokater. Han vedgår at det ikke har vært mange klagesaker på dette feltet, men mener at det rent prinsipielt burde vært gått opp et skille.
– En ting jeg kan tenke meg at er ganske problematisk, er taushetsplikt og diskresjon. Hvordan håndteres klientinformasjon, hvis man i det hele tatt kan snakke om klientinformasjon når man jobber på vegne av arbeidsgiver? spør han.
Normann trekker frem Telenor som et godt eksempel som har gjort mye for å skille advokatene sine fra virksomhetene forøvrig. – Internadvokatkontoret har klart å separere seg fra Telenor, med eget nettverk og egne kontorer, og fremstår utad i mye større grad som et advokatkontor som tar oppdrag ut mot Telenor-selskaper. De har brukt tid og ressurser på å gjøre skillet så klart som mulig. De imponerte meg litt, sier han, og peker også på at advokatene der ikke får noen form for bonuser eller provisjoner avhengig av Telenors resultat, og ikke sitter i styrer i andre Telenor-selskaper – nettopp for å etterleve uavhengighetsprinsippet.
– I store organisasjoner kan du nok klare å lage ordninger der internadvokatene opptrer ganske uavhengig. Det er vanskeligere der det er én, to eller tre advokater, og der advokaten kanskje har ansvar for andre forretningsområder i tillegg.
– Så skal vi ikke glemme at det er snakk om en veldig uhomogen masse. Det gjelder ikke bare store selskaper kontra mindre, men også for eksempel internadvokater i interesseorganisasjoner kontra næringslivet, sier han.