Advokatforeningens utvalg for bedriftsadvokater har ikke lange tradisjoner. Men både medlemsmassen og behovet for den kommer til å blir større i årene som kommer, fastslår Siv Blanca Børge-Ask. Hun er fersk leder for gruppen, og til daglig juridisk direktør hos Union-Gruppen.
– Det kommer til å bli flere bedriftsadvokater, samtidig som vi allerede er en stor gruppe. Det er godt at Advokatforeningen har erkjent at den kanskje ikke har gjort nok for denne gruppen. Satsingen som nå gjøres, viser at foreningen ønsker å tilby noe til også disse medlemmene, sier Børge-Ask. Hun utfordrer medlemmene til å komme med innspill om hva utvalget bør ta opp.
Uavhengighet
Det at norske bedriftsadvokater kan være medlem av Advokatforeningen, til forskjell fra kolleger i mange andre land, ser hun på som mer enn bare en stillingstagen som foreningen har gjort for mange år siden. – Det er også en fortolkning av advokatforskriften og det som regulerer advokatrollen. Det betyr at også vi som er bedriftsadvokater, oppfyller kravet om særskilt uavhengighet, sier hun.
Så langt har møtene og seminarene for bedriftsadvokater hatt god oppslutning, selv om det er mye å gå på. – Det vi ønsker, er å plukke ut temaer som bedriftsadvokater ikke får dekket noe annet sted, og å lage en møteplass der du kan treffe andre som opplever samme utfordringer, fastslår utvalgslederen.
Arbeidsform
Det vil i praksis si at bevisstgjøring og spørsmål om arbeidsform er vel så viktige som de rent faglige spørsmålene. Rent faglig er forskjellene svært store. Bare i utvalget har Børge-Ask med seg advokater fra Steria, Norsk Tipping, ABB, Statoil, Wilhelmsen og EDB Ergogroup.
– Hvis man er advokat, har en aktiv bevilling og skal oppfylle reglene for god advokatskikk, er det endel roller og problemstillinger som man kanskje ikke tenker så mye over i hverdagen. Man skal ha en mening om sin egen rolle som advokat i et firma. Det er én ting hvis man arbeider i store juridiske avdelinger der avdelingen har tatt slike avklaringer, men på et mindre sted er det vanskeligere å være bevisst på dette skillet, sier Siv Blanca Børge-Ask.
Derfor antar hun at fellesskapet med andre bedriftsadvokater er vel så viktig for dem som arbeider i mindre avdelinger uten mange andre advokater rundt seg til daglig.
Alene
– Du kan bli litt alene om å forholde deg til den problemstillingen, sier hun. Det kan være snakk om rent praktiske spørsmål som hvordan man formulerer seg, om man sitter i åpent landskap og hvem man rapporterer til, for eksempel.
Det faglige fellesskapet har bedriftsadvokater flest bedre tilgang til. – Vi er gjerne bedriftens ansvarlige for å kjøpe inn eksterne juridiske tjenester. Det teamarbeidet vi får når vi oppsøker en ekstern advokat for å få spesialistbistand, det opplever jeg som veldig positivt, sier hun.
Men i veldig stor grad handler møtet mellom bedriftsadvokater, om bevisstgjøring.
– De fleste av oss får jo dagene fylt opp og er med på masse prosesser i virksomheten. Da får vi kanskje ikke så mye tid til å dvele ved den typen spørsmål. Men denne bevisstgjøringen er både et behov og et ønske.
Gråsoner
Hun vet ikke så mye om hvordan bedriftsadvokatene på generell basis opplever forholdet til ledelsen og eventuelt press om å opptre slik at de kan komme på kant med de advokatetiske reglene.
– Men vi kan vel si at det er muligheten for dette som er bakgrunnen for at bedriftsadvokaten har en rolleutfordring. Det er mange gråsoner, slik at det handler om å være bevisst på sin egen rolle. Men det er ikke slik at vi sitter med konkret informasjon om at dette er et stort problem, understreker Børge-Ask.
Rettsliggjøring
Siv Blanca Børge-Ask forklarer at stadig flere bedrifter vil ansette egne advokater, med regelverksutviklingen og rettsliggjøringen i samfunnet. – Den utviklingen gjør at flere er tjent med å ha ansatte advokater. En viss størrelse må man ha, men den størrelsen er kanskje mindre enn før, sier hun. Firmaet der hun selv er juridisk direktør, Union-Gruppen, har omlag 50 ansatte.
– Noen kommer sikkert også til å kunne dekke behovet sitt ved å ansette jurister som ikke har advokatbevilling. Men hvis virksomheten driver mer utadvendt og ønsker å fronte juridiske spørsmål, vil jeg absolutt si at det bør ansettes noen som har en advokatbevilling.
Utviklingen fremover kommer til å variere fra bransje til bransje. For bedriftsadvokatenes del er mye avhengig av regelverksutviklingen. – Men veldig mange vil oppleve at de må drøfte saken med en advokat før de tar mange beslutninger, og den utviklingen vil nok ikke stoppe, mener hun. Behovene kommer til å melde seg både i forhold til myndighetene og markedet – og på nye områder som sosiale medier og intranett.