Da Advokatbladet trykket listen over advokater som har ført flest saker for Høyesterett i nummer 1 i år, reagerte John Arff-Pettersen i Dalan Advokatfirma. Han er stolt av en historie som spenner over nesten 150 år, siden oppstarten i det eldste av firmaene som utgjør dagens Dalan.
De fire eks-partnerne Bjørn Dalan, Georg Lous, Frithjof B. Sigmond og Otto Chr. Hagemann har tilsammen ført over 160 saker for Høyesterett. I dag har fire av advokatene i firmaet møterett for Høyesterett, mens flere andre har vært gjennom en prøvesak.
– Det spirer og gror fortsatt bak de store, fremragende skrankeadvokatene. De aktive advokatene i dagens Dalan svarer for et par og tyve høyesterettssaker totalt, sier Arff-Pettersen.
98 års erfaring
Men de gamle er fortsatt eldst. Bjørn Dalan (88) og Otto Chr. Hagemann (85) har til sammen 98 år bak seg som aktive advokater. De forklarer den brede erfaringen fra Høyesterett med at de har satset tungt på å prosedere gjennom hele karrieren. De har også være mye brukt som forelesere for advokater og dommere.
– Den omfattende prosedyrepraksisen førte til at en god del av sakene havnet i Høyesterett, sier Bjørn Dalan. I tillegg til de 53 sakene han har ført selv, har han overlatt sju-åtte saker til kollegene for at de skulle få prøve seg. – Å stå i Høyesterett var en opplevelse, sier han.
Når han ser tilbake på de 50 årene som advokat, konstaterer han at en stor del av sakene han førte for Høyesterett, var saker uten særlig interesse for andre enn partene.
– Etter hvert var det meget interessant å få en del saker som hadde virkelig prinsipiell betydning, sier han. I likhet med Hagemann og både kolleger og etterfølgere opplevde han at ekspropriasjon, skjønn og plan- og bygningsrett kom til å utgjøre en stor del av praksisen.
For Dalans vedkommende hang det sammen med stillingen som dommerfullmektig i Tinn og Heddal. Han kom dit rett fra jobb i Prisdirektoratet – og ble konstituert som sorenskriver etter bare et par timer. Han var konstituert sorenskriver i mer enn halve tiden som dommerfullmektig, og attesten fra sorenskriveren opplyser at Dalan hadde i alt 117 straffesaker og 130 sivile saker. Da han i neste omgang begynte som advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Magne Schjødt, ble det mange saker både fra telemarkinger som hadde møtt ham i retten tidligere, og fra Schjødts praksis som advokat for jernbaneanleggene. Dalan har gått skjønn fra Mo i Rana til Bodø for jernbanen.
Kraftutbygging
Oppdragsflyten fra Telemark førte blant annet til at han representerte grunneierne mot Hydro – som senere førte ham til den andre siden av bordet med jobb for Hydro i 25 år på Røldal-Suldal-skjønnet.
Otto Chr. Hagemann, på sin side, kom inn i en lang tradisjon med saker der det offentlige var part da han begynte som advokatfullmektig hos Georg Lous i 1957 etter tre år hos Arne Vislie. I den perioden da oppdraget som regjeringsadvokat var lagt til et privat firma, overtok Magne Schjødts far i sin tid jobben etter Georg Lous' bestefar.
– Den historien er en del av forklaringen på at begge firmaene hadde en god del oppdrag fra det offentlige, sier Hagemann. Han førte spesielt mange saker om kraftutbygging, og har firmarekorden med Tokke-skjønnet; en sak som pågikk i 28 år.
Tørrfisk og settefisk
Dalan forteller om en rekke saker som dannet presedens – om manglende erstatning for offentlige veier som blir lagt ned, om erstatninger i landbruket, om settefisk fra stedegen stamme og om at nordnorsk tørrfiskproduksjon på hjeller faktisk på den tiden var å regne som jordbruk med odelsrett. I en betydningsfull og prinsipiell som han førte for de svenske reindriftssamene, fastslo Høyesterett at svenske samer har rettbeskyttet krav på erstatning for skade på sommerbeite i Norge. Dommen var en forløper for senere omfattende utredninger om reindriftssamenes rettigheter.
Han har for øvrig møtt Hagemann i Høyesterett som representant for motparten tre ganger, og Hagemanns tidligere prinsipal Georg Lous, som senere ble begges partner, fire-fem ganger.
En vesentlig endring i løpet av tiden siden Bjørn Dalan første gang møtte for Høyesterett, er erstatningsnivået. Ikke bare er det hevet etter Dalans egen sak som førte til at erstatninger skulle beregnes etter realrente – han sammenligner også en sak han selv førte der en dame som hadde fått en takstein i hodet, fikk 40.000 kroner i erstatning, med sommerens mediefokuserte isklumpsak fra Oslo og andre lignende saker den siste tiden.
Regnslag og pjolter
Men først og fremst har det handlet om erstatninger for eiendom og rettigheter. – Jeg har ført ni høyesterettssaker mot vassdragsvesenet, sier han. Det er fra den slags saker de to gamle kollegene har fått tilnavnet «vindjakkejurister»: Veldig ofte ble sommeren tilbrakt med befaringer og skjønn, mens høsten og vinteren gikk med i retten.
Vindjakkebegrepet er likevel ikke helt dekkende, konstaterer Hagemann. I praksis gikk de med gammeldagse regnslag, som var store nok til å holde både kroppen og skrivesakene tørre, pluss svarte sydvester og gummistøvler.
Det var snakk om mye administrasjon og et stort apparat i saker der det kunne være flere hundre parter, som ofte ble hentet inn i bussen i tur og orden mens ferden gikk fra sted til sted for befaring. Når dagene ble lange, var løftet om en pjolter nyttig for å motivere skjønnsmennene til litt ekstra innsats etter vanlig arbeidstid.
Juridisk håndverker
Hagemann har også lang bakgrunn som formann i Oslo overskjønnsrett, og har engasjert seg i Advokatforeningen både som leder i lovutvalget for skjønns-, ekspropriasjons- og vassdragsrett og som en av stifterne av eiendomsmeglergruppen.
– Jeg har aldri vært så opptatt av den teoretiske jussen. Jeg har følt meg mer som en juridisk håndverker, sier han. – Å få tingene til å gli.
Samtidig har han alltid vært svært interessert i å prosedere. – Sakene for Høyesterett har jeg gledet meg til, hver eneste én av dem. Men alt i alt har de ikke tatt opp så mye av tiden vår. Derimot har vi brukt mye tid ute i skog og mark begge to, konstaterer Hagemann.
Utbyggingstid
Både Bjørn Dalan og Otto Chr. Hagemann var nærmere 80 år da de hadde siste arbeidsdag i firmaet som nå heter Dalan, men som het Dalan, Sigmond, Hagemann & Lous da de fusjonerte firmaene sine i 1992. Men fremdeles følger de engasjert med. På hvordan ferske saker om vindmøller avviker fra tidligere saker om vassdragsutbygging, for eksempel. Eller på nye prinsipper som er lagt til grunn i utbyggingen av småkraftverk.
– Vi virket i en utbyggingsperiode. Men nå er vassdragene bygd ut over hele landet. Det er ikke mye som er bygget ut senere, konstaterer de to.
I tillegg til kraftverkene, måtte det også bygges ut kraftlinjer. Hagemann mener han stort sett har gått Sør-Norge på både langs og tvers, fra Bergen til Halden og fra Lillesand til Steinkjer, i forbindelse med utbyggingen av 420 kV-nettet som fremdeles er skjelettet i den norske kraftforsyningen.
– Det er fantastisk hva regjeringen og offentligheten klarte å få bygget ut i den tiden. Og prisene var bagateller, sier Bjørn Dalan.