Krantz ble fullstendig frikjent av to rettsinstanser for anklagene om å ha motarbeidet politiets etterforskning. Da han ble pågrepet var han imidlertid siktet for medvirkning til grov narkotikakriminalitet. Siktelsen ble henlagt etter åtte måneder da tiltale for et langt mildere forhold ble tatt ut. I oktober 2008 var han frifunnet med endelig virkning i lagmannsretten. I 2011 fikk han tilkjent erstatning på halvannen million, en erstatning som var redusert med 25 % fordi tingretten mener han delvis var å bebreides på bakgrunn av en telefonsamtale som ble avlyttet. Advokatforeningen mener det som ble uttalt er innenfor hva en advokat må få lov til å si til en klient, og har sagt ja til å hjelpeintervenere ankesaken. Krantz mener foreningen burde ha kommet på banen tidligere.
– Jeg er forbauset over at Advokatforeningen ikke er villig til å kjempe mot at advokater nærmest må lage manus før de ringer sine klienter, i tilfelle samtalen blir avlyttet og det man sier kan tolkes i verste mening av politiet, sier Krantz som vil anke avgjørelsen. Politiet har bestemt seg for ikke å anke erstatningssaken.
– Jeg var veldig i tvil. Erstatningsbeløpet er lite i forhold til hva jeg har tapt de siste årene. Samtidig vil jeg bli ferdig med dette, sier Krantz. Det var den 21. august 2007 ble Krantz pågrepet av politiet på sitt kontor. - Det var godt å sitte i retten og høre på kritikken av statsadvokaten for måten de hadde håndtert denne saken på. Selv om jeg gikk ut av jussen med de beste karakterer og selv om jeg vant både rettssakene og erstatningssakene, har dette vært en forferdelig påkjenning, sier han.
Støtteskriv fra Advokatforeningen
Saken gjelder et sivilrettslig spørsmål om erstatning for uberettiget strafferettslig forfølgelse. Advokat Krantz fikk medhold i erstatningssøksmålet, men erstatningsutbetaling ble satt ned. Advokatforeningen støtter den ankende part i at erstatningen ikke kan settes ned og at det advokaten har gjort må betraktes som en unnskyldelig foreteelse i en advokats travle hverdag, skriver advokat Anne Holst i Advokatforeningen.
Bakgrunnen for straffeforfølgelsen var innholdet i en telefonsamtale mellom Krantz og en pårørende til en person som var pågrepet for befatning med narkotika. Samtalen var foranlediget av at politiet hadde bedt Krantz’ kollega om å ringe til den pårørerende for å be ham om å hente den pågrepnes bil på politihuset. Personen var underlagt kommunikasjonskontroll og telefonsamtalen ble tatt opp.
Politiet mente at ordene som falt under samtalen var egnet til å medføre mistanke mot advokaten om medvirkning til overtredelse av strl. § 162 første og annet ledd. Forholdet ble senere henlagt.
Avgjørende for om erstatningen bør settes ned, er vurderingen av hvem som er nærmest til å bære den økonomiske risikoen for straffeforfølgningen.
For at advokater skal kunne utøve sin rolle som talsperson, rådgiver og forsvarer for sine klienter, har de en absolutt rett til ikke å bli identifisert med sine klienter. Dette er et rettsstatlig prinsipp, og har kommet til uttrykk i Regler for god advokatskikk punkt 1.2, inntatt i advokatforskriften kap. 12.
Samtalen ble initiert av politiet, avlyttingen skulle antakelig ikke ha skjedd overhode, og opptaket ble lovstridig benyttet til å fremme siktelsen etter strl. § 132. I tillegg er opptaket benyttet til å sette ned erstatningen for den uberettigede straffeforfølgelsen
Det er Advokatforeningens syn at det er uholdbart at eventuelle feilvurderinger, umiddelbare innskytelser eller andre unnskyldelige foreteelser advokatene i en for dem hverdagslig situasjon i farten gjør, får de følger som her har skjedd, skriver Anne Holst.