Erik Hirsch og Hans Kenneth Viga i Wiersholm har jobbet med flere store saker rundt styreansvar. Hirsch var blant annet tungt inne i Finance Credit-saken, som endte opp med flere hundre millioner i erstatning for revisorene, og mange års fengsel for styremedlemmene Torgeir Stenstrup og Trond Kristoffersen. De sistnevnte ble selv dømt til å betale bankenes tap med over en milliard kroner. Finance Credit-saken viser hvor forsiktig man bør være som styremedlem i et stort og komplisert selskap.
– Finance Credit så tilsynelatende profesjonelt ut med profilerte styremedlemmer og et tungt revisjonsfirma bak seg. Selv om det tilsynelatende ser solid ut behøver det ikke bety at det er godt drevet. Man må alltid ha en profesjonell skeptisk holdning som styremedlem, råder Erik Hirsch.
Stadig mer detaljert lovgivning
Aksjeloven fra 1910 ble revidert i 1957, 1976 og 1997. Alle tre gangene ble aksjelovgivningen stadig mer detaljert og skjerpet på styrets plikter. Det får betydning for ansvaret man har som styremedlem, understreker Hirsch.
– Det objektive ansvaret for at aksjekapitalen er innbetalt forsvant ut av aksjeloven i 1963, men kom inn igjen i 1997. Både revisor og styremedlemmer har et objektivt ansvar for at aksjekapitalen er innbetalt til selskapet. Fordi ansvar er begrenset til aksjekapitalen, ville lovgiver sikre seg at i alle fall den er intakt ved selskapets stiftelse. Dette ser bobestyrer på når selskapet går konkurs. Det har vært overraskende mange saker rundt dette objektive ansvaret de siste ti årene. Man skulle nesten tro at de som er satt til å kvalitetssikre dette gjør jobben sin til punkt og prikke, men slik er det ikke alltid, sier Hirsch.
Før 1999 ble uaktsomhetsansvaret for revisor trukket så langt at det nesten var som et objektivt ansvar å regne. Nå deles dette ansvaret i stadig større grad med styremedlemmene. Primæransvaret for å følge opp daglig leders disposisjoner påligger først og fremst styret, og i Ivaran-dommen fra 2003 understreker også Høyesterett dette styreansvaret. Utgangspunktet er et skyldansvar i aksjeloven, der styremedlemmer bør være særlig årvåkne på selskapets likviditet og aksjekapital.
Går etter den med penger og forsikring
Alle styremedlemmene kan i prinsippet holdes ansvarlig og få rettet erstatningskrav mot seg, men Hirsch og Viga erfarer at kreditorer og bostyrer ofte går på styremedlemmene som har penger, eller de som har forsikring. Viga kaller forsikringsdilemmaet for et tveegget sverd.
– Alle styremedlemmer kan komme i ansvar, men i praksis ser vi at bostyrer peker ut enkelte styremedlem. Det kan være et styremedlem som har mye penger, eller som er forsikret. Kravstillerne spør etter forsikringsdekning, og det at man har forsikring er klart prosessdrivende, sier Viga.
– Historisk sett har man ofte gått rett forbi styrets medlemmer og rett til revisor, som jo er pliktig å ha forsikring og dermed en ”deep pocket”. Tidligere hadde styremedlemmene sjelden forsikring, og da kunne det være lite å hente der. Nå er det en tendens til at stadig flere styremedlemmer har forsikringsdekning og dette utgjør ofte forskjellen på om man går videre med et krav eller ikke, sier Hirch.
– Det er ingen selvfølge at styremedlemmer har forsikring. I det norske markedet kan ikke individuelle styremedlemmer kjøpe separate styreansvarsforsikringer, da forsikringsselskapene krever at det er bedriften som står som forsikringstaker og som betaler premie. Ettersom en slik forsikring ikke tilgodeser bedriften, kun styremedlemmet, har bedriften i utgangspunktet ikke økonomisk incentiv til å kjøpe forsikringen. Det er derfor viktig at den som blir medlem av et styre vurderer om han/hun skal kreve at bedriften tegner slik forsikring for styrets medlemmer eller ikke, sier Viga.
Kan være en økonomisk ruin
Selv om styremedlemmer med forsikring kan bli plukket ut av bostyrer og kreditorer, og dermed få et uheldig fokus på seg, kan det være økonomisk ruin å ikke være forsikret. Det er flere eksempler i rettspraksis på styremedlemmer og daglige ledere som har blitt dømt til å betale millionbeløp i erstatning. Investa-saken fra 1992 er et godt eksempel, der 104 kreditorer saksøkte styret og revisor. De tapte saken med saksomkostninger, og ble dermed sittende igjen med en regning på over 100 millioner.
– Vi har hatt saker med krav på enkeltpersoner på 50 millioner. Det høyeste kravet vi har opplevd i andre sammenhenger enn i Finance Credit saken var på 150 millioner. Har man ikke ansvarsforsikring da, kan både boliger og andre verdier gå med, sier Hirsch.
– Man har jo ikke noe krav på seg om å forsikre seg som styremedlem, slik revisorer har. De fleste tror at så lenge de selv gjør en god jobb, er de ikke eksponert mot krav. Men det de ikke tenker på er at de jo er eksponert mot uberettigede krav. Det koster mye å engasjere en advokat for å forsvare seg mot slike krav, sier Viga.
– Våre saker kommer fort opp i 20-30 ringpermer. Det er mye å sette seg inn i, og sakene kan dra ut i tid. Finance Credit jobbet jeg intensivt med i tre år, sier Hirsch.
– En sak vi hadde gjaldt en daglig leder som hadde trådt ut av selskapet tre år tidligere. Han hadde ikke tilgang på data fra denne perioden, og det var et stort arbeid for oss å få ut denne informasjonen, legger Viga til.
Høyrisikoforsikring
De fleste forsikringsselskaper tilbyr styreansvarsforsikring, som regnes som høyrisikoforsikringer. Alle aktørene har en forsikring som gjelder både erstatningsansvar og saksomkostninger. Viga mener at særlig saksomkostningene er det viktig å få dekket.
– Kommer det et krav er det forsikringsselskapet som går inn og tar over saken. Det er de som gir saken videre til en advokat. Å få et slikt krav på seg er en voldsomt stor psykisk belastning, og de fleste blir helt slått ut. Vi ser ikke selvprosederende parter i slike saker, selv ikke der kravet virker åpenbart uberettiget, fordi det er vanskelig for den som får krav rettet mot seg å få oversikt over sakens faktiske sider, og vanskelig å holde hodet kaldt. Vi opplever at selv advokater stiller med en annen prosessfullmektig. Selv om advokater er flinke til å representere andre, blir det personlig og noe helt annet dersom de får et krav mot seg. Derfor er det heller ikke å anbefale å prosedere saken selv, sier Viga.
Profesjonsansvar
Selv om styremedlemmer i prinsippet har det samme ansvaret som revisor, viser rettspraksis at det i realiteten er revisor som må ta den verste støyten. Revisor har et profesjonsansvar som styremedlemmene ikke har.
– Det betyr likevel ikke at ansvaret forsvinner, understreker Viga.
– Resultatrapportering er viktig på hvert styremøte. Man har en tilsynsplikt, og dersom det går stadig dårligere har styret en plikt til å stanse skuta. Man trenger ikke bruke mye tid på det på styremøtene såfremt man har fått dokumentene på forhånd, og så stiller man spørsmål om man stusser på tallene. At styret ikke begjæreroppbud i tide er en av hovedårsakene til erstatningssøksmålmot styremedlemmer, sier Hirsch.
– Særlig strengt er ansvaret om å unngå å inngå avtaler når selskapet går mot insolvens, og man burde vite at selskapet ikke kunne inngå forpliktelsene sine. Da kan man få krav mot seg på enorme summer, legger Viga til.
– Vil en advokat kunne bli bedømt strengere fordi han som styremedlem burde visst bedre?
– Rettspraksis viser at det styremedlem som har særlig kompetanse innenfor for eksempel regnskapsforståelse, kan bli bedømt strengere enn andre styremedlemmer, sier Hirch.
Mange saker når ikke rettsapparatet
Viga og Hirsch har gått gjennom de dommer om styreansvar som er lagt ut på lovdata, og har funnet rundt 50 dommer avsagt i lagmannsrett og Høyesterett de siste 10 årene. De antar at det kan være avsagt dobbelt så mange saker i tingrettene, og at det videre er dobbelt så mange saker som forlikes uten å komme til rettssytemet. Dermed kan det være tale om nesten 200 styreansvarssaker på de siste ti årene.
– Omfattende ettssaker kan pådra partene sakskostnader på flere millioner kroner. Da er det som regel bedre å forlike saken på et tidlig stadie. For kreditor kan det også være en fordel å forlike før en rettssak, fordi en rettssak kan koste såpass mye at det ikke vil være noen penger å hente etterpå, sier Hirsch som mener antall saker mot styremedlemmer har vært økende etter finanskrisen.
– Vi ser at eksponeringen blir større etter de økonomiske krisene. Det er også en ny trend med aktive bostyrere som fremmer krav mot styrer nesten rutinemessig etter konkurser. Før børs- og eiendomskrakket i 1987 var det få saker mot styremedlemmer og revisor, men etter opprydningen kom det mange saker. Det har ikke vært like ille nå etter finanskrisen, men vi ser en del saker mot revisor og/eller styremedlemmer som er relatert til finanskrisen, sier Hirsch.
– I utgangspunktet er ikke styret ansvarlig for en konkurs, bare når tap er oppstått på grunn av dårlig tilsyn eller forvaltning. Man er ikke ansvarlig når en forsvarlig vurdering er gjort på bakgrunn av et forsvarlig faktagrunnlag. Men, i praksis er denne grensen vanskelig å dra, og dette er grunnen til at det blir fremmet en del krav fra bostyrer til styremedlemmer, sier Viga.
– Reglene er blitt strengere i forhold til avtaler mellom selskapet og”nærstående” personer. Slike avtaler må på visse betingelser behandles på generalforsamlingen. Dersom reglene ikke følges, blir avtalene ugyldige og dersom ytelsene ikke kan restitueres, vil det resultere i styreansvar. Fisjoner som er ment å være skattefrie, men som på grunn av at noen snubler i prosessen er blitt skattepliktige, er det lett å komme i ansvar for.
– Mange dommer i lagmannsretten som er knyttet til mindre selskapet har krav om at man har inngått avtaler på et tidspunkt selskapet ikke kunne oppfylle forpliktelsene. Den andre store bolken av saker er der styret ikke har hatt et godt nok tilsyn med daglig leder. Horten Cateringsdommen fra 2009 viser at styret måtte erstatte tapet kreditorene hadde lidt fordi de ikke hadde ført godt nok tilsyn med daglig leder. Dette var en personlig tragedie der ledelsen i det alt vesentlige var i samme familie, men hvor det like fullt ble ansvar. Dette er saker som har mindre krav mot styremedlemmene,ofte i størrelsesorden 1-2 millioner. Men selv om kravene er forholdsvis små, er det like mye arbeid og ofte like komplisert for advokatene som skal få oversikt og prosedere saken, sier Viga.
– Hva gjør man dersom man som styremedlem oppdager misligheter, utroskap eller manipulasjon?
– Man bør si på et styremøte at man vil ha protokollert kritikken man fører frem. Man bør også skrive et brev til selskapet der man redegjør for de kritiske bemerkningene. Dette brevet kan godt gå i kopi til revisor. Deretter bør man be seg fritatt fra vervet og melde fra til Brønnøysundregisteret. Da har man langt på vei sikret seg mot ansvar, sier Hirsch.
– Ikke glem at man bare har ansvar for det man har vært med på å vedta den tiden man har hatt styrevervet. Dette er en feil kravstiller ofte gjør, der man stiller styremedlemmer til ansvar for ting som har skjedd i perioder man ikke satt i styret, legger Viga til.
– De to største regnskapsskandalene vi har hatt i Norge - Finance Credit og Sponsor Service - gir en god illustrasjon på at et styremedlem ved å stille kritiske spørsmål om manglende kontantstrøm og likvididtet når regnskapene viser økende omsetning og solide overskudd nettopp kan avsløre at regnskapene er manipulert med bl.a. fiktive inntekter ("luftfakturering" kalte Torgeir Stensrud de regnskapsmanipulasjoner Finance Credit bedrev) og derigjennom få satt en stopper for galskapen, konkluderer Hirsch.
Frivillig ansvar
– Kan man komme i ansvar for verv man har påtatt seg i frivillige organisasjoner, borettslag og idrettslag?
– I prinsippet har man vel det samme ansvar selv om man har null i honorar, sier Hirch.
– Man kan tenke seg at styret i et borettslag har fått pålegg fra brannetaten om utbedring, men beslutter å overse rapporten. Dersom det da oppstår en alvorlig brannhendelse, kan styremedlemmene være eksponert for et ansvarskrav. Dette er noe å tenke på, for folk flest tenker at styrer i for eksempel borettslag ”ikke er så farlig”, sier Viga.
– Hva om man ber generalforsamlingen om å meddele ansvarsfrihet?
– Aksjeloven åpner for dette, og da er det vel tryggest å be om ansvarsfrihet fra generalforsamlingen. Men det gjelder bare for de positive opplysningene som er lagt frem for generalforsamlingen. Om styret har holdt tilbake opplysninger, gjelder ikke ansvarsfriheten, sier Hirsch.
- Hva bør et styremedlem gjøre for å redusere risikoen for å pådra seg erstatningsansvar?
Wiersholms styreansvarsliste:
- Still kritiske spørsmål!
- Fatt bare godt dokumenterte beslutninger!
- Engasjer deg og følge med på selskapets virksomhet!
- Lær deg de viktigste pliktene etter loven!
- Opptre lojalt overfor selskapsinteressene!